Skip to main content
Category

Aktuelt

Natalie Randall, Lily Olsen og Colin Anderson er tre av ungdommene som har sommerjobb på Siljuslåtten sykehjem.

Sommerjobb med mening for unge på Siljuslåtten

By Aktuelt

 Å få sin første sommerjobb er ikke alltid enkelt. På Siljuslåtten sykehjem får 11 ungdommer på 16 og 17 år verdifull arbeidserfaring – og samtidig et nært møte med en sektor som kommer til å trenge mange nye medarbeidere i årene som kommer.

En sommerjobb som betyr noe

På Siljuslåtten sykehjem starter arbeidsdagen klokken åtte. For mange ungdommer er det tidlig, særlig i sommerferien. Men for ungdommene som denne sommeren jobber på sykehjemmet, er dagene fylt med oppgaver som betyr noe for andre.

De hjelper til med frokost og lunsj, rydder etter måltider, bidrar under aktiviteter, går turer med beboere og er til stede i hverdagen på avdelingene. Oppgavene er praktiske, men de handler også om noe større: å skape trygghet, fellesskap og gode øyeblikk for mennesker som bor på sykehjemmet.

Ordningen ble prøvd ut i fjor. Erfaringene var så gode at Siljuslåtten viderefører satsingen også denne sommeren.

– Vi ser at ungdommene gjør en svært god jobb. Samtidig får de erfaring fra arbeidslivet og et realistisk innblikk i hva arbeid i eldreomsorgen handler om. Derfor ønsket vi å videreføre ordningen også i år, sier institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme.

Colin Anderson liker å jobbe med mennesker.

Vanskelig å få den første jobben

For mange ungdommer kan det være krevende å få sin første betalte jobb. 17 år gamle Colin søkte flere sommerjobber, men fikk nei alle andre steder.

På Siljuslåtten fikk han muligheten.

– Jeg ble tipset av læreren min på videregående. Det virket interessant å jobbe med mennesker, og det er en verdibasert jobb. Jeg har egentlig lyst til å bli politi, men det å jobbe med mennesker er en veldig fin erfaring, sier Colin Anderson (17).

Han forteller at han var litt nervøs før han begynte, men at det ble bedre etter hvert.

– Etter en uke går det bare bedre. Vi snakker mye sammen og støtter hverandre, sier han.

Og selv om vennene kanskje ikke står like tidlig opp i sommerferien, synes han det går greit å begynne klokken åtte.

– Mobilen bruker jeg ikke i det hele tatt mens jeg jobber. Den ligger i garderoben, men kan brukes i pausene, sier han.

Lily Olsen satser på å bli tilkallingsvikar når hun fyller 18 år.

Får se hva helsearbeid faktisk handler om

For Lily Olsen (17) er Siljuslåtten allerede et kjent sted. Hun har hatt praksis her tidligere gjennom helsefagarbeiderlinjen på videregående, og hun jobbet også her i fjor sommer.

Nå opplever hun at sommerjobben gir henne et enda bedre innblikk i yrket.

– Jeg lærer mye av å jobbe her. Jeg får tette relasjoner, og jeg får gjort mye av det som de andre ansatte ikke alltid har tid til, sier Lily.

Hun liker særlig at hun kan bidra til små, men viktige gleder i hverdagen.

– Det jeg liker best, er å bidra til hverdagsglede hos dem som bor her. Å gjøre ting sammen med dem. Man merker at de blir glade av det, sier hun.

Lily fyller snart 18 år, og har fått tilbud om å bli tilkallingsvikar. Hun ser for seg en framtid i helsevesenet.

– Her handler det om å gi glede. Det gir meg glede tilbake, sier hun.

 

Møter mennesker – ikke bare oppgaver

Natalie Randall (17) jobbet også på Siljuslåtten i fjor. Hun hadde i tillegg praksis på sykehjem da hun gikk på ungdomsskolen, og husker godt hvordan det føltes å bli satt pris på av de eldre.

Denne sommeren jobber hun på demensavdeling. Det gir arbeidet en ekstra personlig betydning.

– Oldemoren min har Alzheimer selv. Jeg prøver å behandle alle slik jeg ville behandlet min egen oldemor, sier Natalie.

Hun liker å snakke med beboerne, og forteller at de har mye spennende å dele.

– De har mye å fortelle. Jeg vet ikke om jeg kan tro på alt, men det er veldig kjekt å snakke med dem. Jeg liker også å gå turer sammen med dem, sier hun.

Natalie vet ikke helt hva slags yrke hun skal satse på, men mener erfaringen fra Siljuslåtten uansett er nyttig.

– Å jobbe med mennesker og ha omsorg for andre er viktig i mange jobber. Det er nyttig uansett hva man skal gjøre senere, sier hun.

Hun trekker også fram det gode arbeidsmiljøet på sykehjemmet.

– Miljøet er veldig bra. Alle er veldig greie og åpne. Det er mennesker med ulike kulturer og bakgrunner, sier hun.

Institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme.
De frivillige som arrangerer Kafè Hjertevarme fra venstre: Eva Birkeland, Nina Igland, Linda Renate Rimstad, Ellen Rostrup, Yue Deng og Randi Arnesen

Kafé Hjertevarme skaper øyeblikk som betyr noe

By Aktuelt

Antikke, håndbroderte duker, god service og musikk som fyller rommet. Når Kafé Hjertevarme åpner dørene på Siljuslåtten Sykehjem, handler det om langt mer enn kaffe og kaker. Gjennom frivillig innsats skapes en møteplass der beboere og pårørende kan senke skuldrene og nyte en smak av luksus i hverdagen.

En møteplass med mening

En onsdag i måneden dekkes det til kafé på Siljuslåtten. Bordene pyntes med vakre duker og fint servise. Det skaper en helt egen stemning – mer som en kafé eller et lite selskapslokale enn en institusjon.

Her møtes beboere og pårørende på tvers av avdelinger. Noen kommer fordi de alltid besøker sine nærmeste denne dagen, andre fordi de vet at det skjer noe ekstra akkurat denne onsdagen.

– Det er første gangen vi er på Kafé Hjertevarme. Vi besøker alltid far på onsdagene, og i dag var det tilfeldigvis kafé samtidig, sier Bente Smådal Espenes.

Frivillighet som skaper rammer

Bak det hele står en gruppe frivillige, ledet av frivillighetskoordinator Linda Renate Rimstad.

Hun forteller at tilbudet har eksistert i fem år, og at det arrangeres én gang i måneden – alltid med samme mål: å skape gode møteplasser.

– Det er aldri noe problem å få tak i frivillige. De vil gjerne bidra til å skape gode møteplasser for beboerne og deres pårørende, sier hun.

En av de frivillige er Nina Igland. Hun har selv hatt mor på sykehjemmet.

– Nå har hun gått bort, men jeg har fortsatt å komme hit for å hjelpe til.

Som vanlig har hun kjørt rett fra jobb for å hjelpe til.

– Det er veldig givende arbeid. Folk er takknemlige, og vi får mye skryt, forteller hun.

Musikk og gode øyeblikk

Musikken er en viktig del av opplevelsen. Denne gangen ble kaféen fylt av levende toner fra Bergen Salongorkester. De satte stemningen i rommet med en blanding av kjente klassiske stykker og mer moderne filmmusikk.

Smilene sitter løst, og praten flyter lett mellom bordene. For mange handler dette om mer enn selve arrangementet – det handler om å kjenne på normalitet og gode minner.

– Det er en fin fest og gode kaker, sier John (93), som bor på sykehjemmet.

Små detaljer som betyr mye

Det er ikke bare musikken som gjør inntrykk. Det er summen av detaljene – dekketøyet, kakene, vertskapet og måten gjestene blir møtt på.

– Det er så trivelig hvordan de frivillige lager det til. Det ser fint ut med antikke duker og flott service, sier Inger Crook Hummelsund, som besøker sin far.

Det er sjette gangen hun er på onsdagstreffet, og hun trekker også frem hvor viktig det er å møtes på tvers:

– Det er koselig at de frivillige kjenner igjen beboerne fra gang til gang. Det er fint å samles fra forskjellige avdelinger – og å treffe andre pårørende.

Også for nye besøkende gjør detaljene inntrykk:

– De har pyntet og dekket på så fint. Det viser at de har omsorg for de gamle, sier Rune Espenes.

Viktig for fellesskapet

Kafé Hjertevarme er mer enn kaffe og kaker. Det er et tilbud som bidrar til livskvalitet, tilhørighet og nærhet mellom mennesker.

De frivillige beskriver hvordan beboerne ofte sier at det minner om slik de hadde det hjemme før. For noen gir det en følelse av å være ute på kafé. For andre er det et kjærkomment avbrekk i hverdagen.

Uansett er det én ting som går igjen:
Kaféen skaper rom for møter som betyr noe.

Nichola Goutami Stephen danset for beboerne på Siljuslåtten sykehjem

Festspill på Siljuslåtten

By Aktuelt

Festspillene i Bergen besøkte Siljuslåtten sykehjem med tamilsk musikk, dans og en av verdens eldste matretter.

For tredje året på rad fikk Siljuslåtten sykehjem besøk av festspillene. Denne gangen fikk beboerne en smakebit av forestillingen «Asylmottaket», som forteller en historie om kulturell identitet, assimilering og fellesskap.

Asylmottaket er skapt av en gruppe kunstnere, dansere, musikere, kulturarbeidere og frivillige som har bakgrunn fra både tamilsk og norsk kultur og erfaringer fra det å leve midlertidig på mottak.

Johanne Mjøs fra Festspillene

Lørdag underholdt de mer enn tusen mennesker på Torgalmenningen. Nå tok prosjektleder Godfrey Manoharan sammen med koreograf og danser Nichola Goutami Stephen festen videre til sykehjemmet.

– Festspillene skal være for alle, men det det er ikke like lett for alle å komme seg til byen – så da tar vi festspillene til dem, sier Johanne Mjøs, arenaansvarlig for Festspillene.

Siljuslåtten sykehjem er et av omkring 20 sykehjem som får besøk i forbindelse med det årlige kulturarrangementet. Prosjektet er finansiert av GC Rieber Fondene og har fått fellesbetegnelsen Omsorgskonserter.

– Beboerne har gledet seg masse. Vi er veldig heldige og fornøyde med at vi har fått til dette nå tre år på rad, sier frivillighetskoordinator Linda Rimstad.

For at arrangementet skal gli knirkefritt har hun fått med seg nærmere 10 av de omkring 30 frivillige på sykehjemmet.

Etter flere opptredener med energisk dans sto det ekte tamilsk mat på menyen.

– Det heter Paruppu Dhal og er en av verdens eldste retter, sa prosjektleder Godfrey Manoharan.

Retten som besto blant annet linsecurry og ris ble laget og servert av mødrene til prosjektlederen og danseren.

Prosjektleder Godfrey, danser Nichola sammen med mødrene Florance og Merlyn
Hver fredag stiller Arvid Birkeland opp på Siljuslåtten sykehjem

Arvid (73) gjør en forskjell

By Aktuelt

Hver eneste fredag sitter Arvid Birkeland og venter på Siljuslåtten sykehjem, og han drar ikke hjem før jobben er gjort.

Denne fredagen er ikke noe unntak. Som vanlig kommer pensjonisten ruslende i 10-tiden. Er været godt venter han ute, hvis ikke setter han seg foran et vindu med god utsikt over parkeringsplassen.

– Jeg vet ikke når bilen kommer. Vanligvis er den her i 11-12 tiden, men det har skjedd at jeg har ventet til halv tre, sier Birkeland.

Han sitter helt rolig. Ingen trykking på mobiltelefon. Den har han ikke engang med seg.

– Mobilen bruker jeg nesten aldri. Jeg trenger ikke å være tilgjengelig, så den har jeg ikke bruk for sier 73-åringen.

Pensjonert maskinsjef

Han forteller at han ofte sitter og tenker på livet til sjøs. Han er pensjonert sjømann, og har seilt verden rundt mange ganger som maskinsjef.

– Mange av de jeg seilte med er borte nå, sier han.

Så spretter han opp. Inn på plassen kommer det en stor varebil fra Asko. Arvid åpner den store døra inn til lageret, der sykehjemmet har fryse- og kjølerom og eget rom til tørrvarer.

Selve leveringen tar bare noen minutter. Arvid kvitterer for varene, før sjåføren tar de med seg paller og tomgods og setter kurs mot neste levering.

– Nå begynner arbeidet, sier Arvid.

Jobber alene

For det er dette som er Arvids frivillige innsats. De siste fem årene har han stilt opp for å pakke ut og rydde på plass alle varene som kommer. Jobben gjør han alene.

– Jeg foretrekker å gjør det selv. Det er skikkelig god mosjon. Juice, melk og smør veier jo en del. Jeg pleier være god å trøtt når jeg kommer hjem, sier han.

Arvid har stålkontroll på hvor alt skal plasseres. Det første han rydder på plass er frysevarene. Denne gangen er det det flere kartonger med vaniljeis med sjokoladetrekk.

– De er glade i is her, sier han.

Arbeidet med å pakke ut og rydde på plass varer tar som regel en god time. Arbeidsgleden kommer fra å gjøre noe nyttig.

– Som pensjonist har jeg all verdens tid. Jeg gjør det vel for å hjelpe de ansatte, og litt for min egen del også, sier Arvid, før han stenger og rusler hjemover.

Institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme berømmer Arvid for innsatsen.

– Usynlig arbeid

Han snakker ikke med noen, men vet nok at innsatsen blir satt pris på.

– Den han gjør er helt fantastisk. Det er til stor hjelp for oss, og frigjør tid som de ansatte kan bruke på de eldre, sier institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme.

Hun forteller at de har mange frivillige som bidrar med alt fra å drive kiosk og klubb til henting og bringing.

– Arbeidet til Arvid er mer usynlig for beboerne, men det er minst like viktig. Han kommer uansett vær, og vet aldri hvor lenge han må vente. Det er helt enestående, sier Kvamme.

Frivillige (i røde T skjorter) og ansatte ved Siljuslåtten sykehjem. Fra ve: Marianne Olsen, Leiv Ottar Berge, Sandra Rønnestad, Linda Rimstad, Atle Lerøen og Synne Hille.

Siljuslåtten sykehjem 5 års markering

By Aktuelt

Det var en feststemt forsamling av beboere, pårørende, ansatte, frivillige og flere gjester som på fredag markerte at Siljuslåtten sykehjem har blitt 5 år. Sykehjemmet som er et av Bergen kommunes nyeste sykehjem blir driftet av Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Det ble en storstilt feiring på Siljuslåtten med konsert, mat, prat og heder og ære! Den kjente og dyktige sangeren Veslemøy Fluge Berg deltok med en nydelig konsert og god stemning, og det ble servert pølse i brød og marsipankake til alle.

Taler og hilsener hører til på en 5- års markering, og både institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme og forstanderinne ved stiftelsen, Rollaug Waaler sørget for det.

De ansatte og de frivillige ble hedret for god og viktig innsats for sykehjemmet, og det ble ekstra stas at de som hadde vært i arbeid ved Siljuslåtten sykehjem alle disse 5 årene ble gjort ekstra stas på.

Vi gratulerer med 5 år i tjeneste for byens befolkning og ønsker lykke til med en fortsatt god sykehjemstjeneste med helhetlig omsorg der beboeren er i sentrum.

FOTO: Astrid Aarhus Byrknes

Fra ve: Rune Eidset (Bergen kommune), Armina Amookteh (Siljuslåtten sykehjem), Kjell A Wolff (Bergen kommune), Christian Haugen (byråd), Tobias Øvstedal (pol.rådgiver), Marion Ytre-Arne Kvamme (Institusjonssjef).

Byråd Christian Emil Haugen besøkte Siljuslåtten sykehjem

By Aktuelt

Det er alltid hyggelig å få besøk til Siljuslåtten. Denne uken fikk vi møte byråd for helse, omsorg- og eldre, Christian Emil Haugen.

Helsebyråden er for tiden ute og besøker mange sykehjem i Bergen. Det er viktig for byråden å ha god kontakt og dialog med sykehjemmene, også de ideelle. Christian Emil Haugen møtte opp på Siljuslåtten mandag, og hadde med seg sin rådgiver Tobias Øvstedal sammen med kommunaldirektør Kjell A Wolff og spesialrådgiver Rune Eidset fra administrasjonen i Bergen kommune.

Institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme orienterte om sykehjemmets arbeid, organisering og  de ulike aktivitetene som legges til rette for beboerne. En omvisning ble det også tid til, og på runden fikk byråden et innblikk i det store og viktige arbeidet de frivillige ved sykehjemmet gjør for å skape gode opplevelser for beboerne. Et sykehjem har også sine utfordringer vedr de økonomiske rammene man til enhver tid har, og disse ble presentert for byråden.

En nydelig julepyntet atriumshage og Siljuslåtten sin egen pepperkakelandsby gjorde inntrykk på de besøkende.

-Jeg er imponert over det gode arbeidet som blir gjort på Siljuslåtten sykehjem. Frivillig arbeid blir svært viktig framover, og Siljuslåtten sykehjem har et godt og systematisk arbeid på dette feltet. Det var hyggelig å se de fine juledekorasjonene og pepperkakelandsbyen i en fin atmosfære. Jeg ønsker både beboere, pårørende og de ansatte en god jul på Siljuslåtten, sier Christian Emil Haugen etter besøket.

 

FOTO: Astrid Aarhus Byrknes

Aktsomhetsredegjørelse Siljuslåtten sykehjem 2022

By Aktuelt

Åpenhetsloven trådte i kraft 01.07.22. Siden da har vi jobbet med å identifisere og vurdere mulig negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i selskapets leverandørkjede og hos samarbeidspartnere.

Vi har oppdatert våre retningslinjer og innkjøpspolitikk for å reflektere forventinger til oss selv, leverandører og samarbeidspartnere.

Alle samarbeidspartnere klassifiseres ut fra en overordnet risikovurdering. Det er etablert oppfølging der vi ser behov for videre identifisering. Samarbeidspartnere vil bli vurdert fortløpende.

Dersom det foreligger høy sannsynlighet for brudd på menneskerettigheter, skal det ikke inngås ny avtale med samarbeidsparten med mindre disse jobber aktivt med forebygging. For eksisterende samarbeidsavtaler skal det sikres tiltak for å begrense omfanget av brudd.

Avdekkes det brudd på menneskerettigheter, skal disse registreres og behandles som avvik i styringssystemet.

Henvendelser til Siljuslåtten sykehjem som gjelder informasjonsplikt og åpenhetsloven, kan gjøres på epost: baerekraft@hk.haraldsplass.no

Utfyllende informasjon om åpenhetsloven er tilgjengelig på Forbrukertilsynets nettsider.

 

 

 

 

 

Les aktsomhetsredegjørelse for 2022 her

FOTO: ill. foto fra Unsplash

Fagskolen Diakonova bidrar til å styrke fagarbeidere i helsesektoren gjennom tildelte studieplasser i Vestland

By Aktuelt

Med tildelt driftstilskudd fra høsten 2023 skal Fagskolen Diakonova bidra til å møte behov for høyere kompetanse innen helse og omsorg.

Fagskolen Diakonova har nylig blitt tildelt driftstilskudd som tilsvarer 55 studieplasser for sitt første studietilbud Aktiv omsorg for eldre. Fagskolen søkte om midlene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og ble tildelt studieplasser til sine studiesteder i Vestland og Oslo.

Fagskolen Diakonova, studiested Bergen vil ligge samlokalisert i et unikt konsept på Haraldsplass som vil bestå av fagskole, høgskole og sykehus.

Midlene skal gi et stort løft til kvalifisering og utvikling av kompetanse som gjør studenter i stand til å arbeide i en helsetjeneste i stadig utvikling og endring.

Studiet har opptak gjennom Samordna Opptak Samordna Opptak. Søknadsfrist er 15. april.  

Tett samarbeid med arbeidslivet

Dagens helsesektor stiller omfattende krav til samarbeid på tvers av yrkesroller og tjenestenivå. Samarbeidet med helsetjenestene om utdanning og kompetansebygging er viktig for fagskolen.

Studentene ved Fagskolen Diakonova skal kunne benytte unike muligheter for samarbeid på tvers av utdanning og helse- og omsorgstjenester. Utdanningene kan dele på fagkompetanse, praksisfelt og tilgang på veiledning ved forskjellige helse- og omsorgsvirksomheter i både Oslo og Vestland.

Skapt for framtiden 

En aldrende befolkning gjør at kompetansebehovene innenfor helse og omsorg kommer til å vokse framover. Videreutdanning for fagarbeidere innen helsesektoren vil bidra til å løse situasjonen for arbeidsgivere i helsevesenet.

– Ifølge Helsepersonellkommisjonens vurdering av behovene for personell og kompetanse i helsesektoren, er måten Fagskolen Diakonova skal utdanne studenter på skapt for framtiden, sier Ulvedalen.  Kommisjonen peker på bl.a. utdanning og kompetanseutvikling som nøkler for å møte utfordringene til arbeidsmarkedet.

Studiet er bygd opp med 4 emner à 15 studiepoeng og studentene har 2 fellesemner i det første året. I det andre året velger studentene mellom to studieretninger; Aktiv omsorg for eldre personer med helseutfordringer eller Aktiv omsorg for personer med demens.

Rekruttering til helsesektoren 

Studietilbudet ved Fagskolen Diakonova er skreddersydd til arbeidsmarkedets behov og tilrettelagt slik at man kan kombinere utdanningen med jobb.

Fagskolen rekrutterer studenter nå. Ulvedalen oppfordrer arbeidsgivere og potensielle studenter til å ta kontakt for nærmere informasjon. Hun understreker at studenter som har fullført studiet Aktiv omsorg for eldre kan rekrutteres direkte ut i arbeidslivet og få utvidede ansvarsområder der de arbeider.

Om Fagskolen Diakonova:

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorg. Fagskolen har en diakonal, verdibasert, livssynsåpen og inkluderende profil. Fagskolen Diakonova eies av Stiftelsen Diakonhjemmet, Haraldsplass diakonale stiftelse, Stiftelsen Diakonova og Ferd AS.

Fagskolen Diakonova er akkreditert av NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som akkrediterer all norsk høyere utdanning.

En fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og er et fullverdig alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. På en fagskole arbeider man praktisk med faget. Utdanningene er organisert så man kan kombinere arbeid og studier.

 

Fagskolen Diakonova

FOTO: Fagskolen Diakonova

Byråd Ruth Grung besøkte Siljuslåtten sykehjem

By Aktuelt

Det var en stor og viktig dag på Siljuslåtten sykehjem i går. Beboer ved sykehjemmet, Nils Severin Økland feiret sin 108 års dag og vi hadde besøk av byråd for helse- og omsorg i Bergen, Ruth Grung

Byråden hadde med seg sin politiske rådgiver samt Rune Eidset og Bernt Tungodden fra administrasjonen. Institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme orienterte fra sykehjemmet og løfter frem hvordan det arbeides med verdier og holdninger blant de ansatte. Hun fremhevet at hver beboer har uendelig verdi og det skal merkes i sykehjemmet.

-Våre verdier er viktige for oss, og det er ingen skrivebords øvelse, men brukes aktivt i alt arbeid, sa Marion Kvamme til byrådet.

Ellers fikk byråden høre om oppstarten av sykehjemmet i 2019 som var krevende også pga pandemien som starter tidlig 2020. Vi takker for besøket, og ønsker byråd Ruth Grung lykke til og velkommen tilbake.

 

FOTO: Astrid Aarhus Byrknes

Nils Severin Økland omkranset av sin nære familie.

Nils Severin Økland slått til ridder av den franske Æreslegion

By Aktuelt

Gratulerer med dagen kjære beboer Nils Severin Økland.

Fredag 24.juni var Siljuslåtten sykehjem pyntet til fest. Med flagget til topps og med forventing var Nils Severin Økland klar til å ta imot den franske ambassadør til Norge, Pierre-Mathieu Duhamel.  Økland sin familie var også til stede sammen med gjester fra ambassaden og den franske konsulat i Bergen foruten Haraldsplass Diakonale Stiftelse og ledelsen ved Siljuslåtten sykehjem.

For oss som var til stede fra Stiftelsen og sykehjemmet var dette en stor begivenhet. Det var en ære å få overvære at Nils Severin Økland ble overrekt den høyeste utmerkelse i Frankrike som ridder av Æreslegionen.

En delegasjon fra den franske ambassaden, ledet av ambassadøren la arrangementet til Siljuslåtten der altså Økland har sitt hjem som beboer ved sykehjemmet.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde Nils Severin Økland 40 måneder til sjøs og bidro dermed med stort mot til de alliertes seier. Utnevnelse som ridder av den franske Æreslegionen belønner spesielt hans fremragende innsats for frigjøringen av Frankrike under landgangen i Provence i 1944.

 

Nils Severin Økland var både glad og rørt over denne utmerkelsen. Økland sin eldste datter Bjørg, takket ambassadøren for utmerkelsen på vegne av sin far og familien for øvrig.

Adm.dir. ved Haraldsplass Diakonale Stiftelse, Jørn-Henning Theis hadde også hilsen til Økland og takket han for innsatsen, og la også til at fred og frihet skal vi ikke ta for gitt i vårt gode demokrati.

Institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme takket ambassaden for samarbeidet vedr arrangementet som ble lagt til Siljuslåtten sykehjem.

-Det var en fin og høytidelig stund, og jeg vil gratulere Nils Severin Økland hjerteligst med den store dagen og utmerkelsen, sa Marion Ytre-Arne Kvamme.

Ambassadør Pierre-Mathieu Duhamel hadde i forbindelse med at Økland ble slått til ridder en verdig og fin tale. Vi gjengir den i sin helhet her, og gratulerer beboer Nils Severin Økland med utmerkelsen.

Kjære Nils Økland,

Kjære alle sammen,

Det er et privilegium og med stor glede at vi er samlet her i dag for å ære deg, Nils Severin Gregoriusen Økland.

Du ble født i februar 1915 i Valestrand, som du forlot i 1941 med ønske om å kjempe mot Det tredje riket etter at Norge ble okkupert. Sammen med din fetter klarte du å nå Shetlandsøyene. Der ble du utdannet til artillerist i Det norske sjøforsvaret.

Om bord på flere handelsskip fra Nortraship-selskapet bidro du til krigsinnsatsen ved å levere mat, olje og militært utstyr til de Allierte. 7. februar 1943 overlevde du forliset av Daghild, etter at den ble torpedert i Nord-Atlanterhavet. Sammen med de andre mennene om bord ble du reddet av den franske korvetten Lobelia fra de frie franske marinestyrkene, og du kunne fortsette å kjempe for friheten.

I august 1944 ble det din tur til å redde Frankrike. Som kvartermester på Roald Amundsen deltok du i den allierte invasjonen av Sør-Frankrike, bedre kjent som Operasjon Dragoon. Skipet ditt var et av de tre norske fartøyene som deltok, og dette bidraget ble senere anerkjent med stor takknemlighet og respekt av den britiske politikeren Philip Noel-Baker: «Uten den norske handelsflåten ville Storbritannia og de Allierte ha tapt krigen». Herr Økland, ditt engasjement og ditt mot ga oss den mest verdifulle gaven man kan få: frihet. På vegne av generasjoner av franskmenn, vil jeg ydmykt få takke deg.

Din kamp for å bevare denne arven oversteg din militære karriere, og i 2020, i den respektable alderen av 105 år, ga du ut din første bok. Med tittelen «Aldri gi opp» er boken din et formidabelt vitnesbyrd på engasjement, mot og ære. Det er et bidrag til plikten til å minnes og hjelper oss med å aldri glemme å være modige nok til å forsvare det vi verdsetter mest: frihet.

Monsieur Nils Severin Gregoriusen ØKLAND, au nom du Président de la République française, monsieur Emmanuel MACRON, nous vous décernons les insignes de Chevalier dans l’ordre national de la Légion d’Honneur.

 

 

FOTO/TEKST: Astrid Aarhus Byrknes