I høst hadde vi keramikk kurs for våre beboere ved keramiker Herdis Torsvik. Et tilbud som utfordret kreativiteten hos våre deltakere. Dette er et tilbud gjennom Bergens kulturelle spaserstokk – som vi har stor glede av her på Domkirkehjemmet.
Å jobbe med leire er «å male» med hendene; få frem former og mønster, dybde struktur og balanse. Sammen med form, farger og en tanke eller idé for hva vi ønsker å få frem kan vi oppnå en helhet som alle kunstnere søker å jobbe etter. Som i poesien blir metaforer og symboler brukt og skaper en kort fortelling- en essens av noe større. Det er overlatt til betrakteren å finne ut hva som ligger i bildet, lese mellom linjene og finne ut hva bildet er eller hvem denne personen er.
«Mitt hus» viser relieffbilder laget av 8 beboere ved Domkirkehjemmet og tar for seg hvordan vi kan kommunisere med bilder, ord og symboler gjennom et formbart materiale, som leire er.
På kurset lærte beboerne å ta i bruk en gjenstand de har kjær, et håndarbeide eller smykke som kan fortelle noe om dem selv og prege dette i leireflaten. Det kunne også være å beskrive hvor de vokste opp, i hvilke gate og hvordan huset var og de som bodde der. Noen tok utgangspunkt i en hobby eller interesse i livet og prøvde gjennom det å fortelle noe om dem selv slik at huset ble personlig.
Nå kan 8 nye «kunstnere» se, kjenne og minnes noen gode tanker om et lite kunstverk de selv har skapt – om seg selv.
Kilde: Herdis Torsvik, keramiker
Under kan man se noen av resultatene fra kurset, og det er laget en fin tekst til hvert bilde. Flere bilder av prossessen og alle de ferdige resultatene finner man i bilekarussellen nederst i artikkelen.
Noen bilder er så fine fordi de har så mye spennende tekstur å ta på. «Ole» sitt hus- eller motiv er slikt. Det viser en stor fisk i midten som spretter opp og ut av båten med påhengsmotor og vitner om storfangst. Her kan man studere tønner, garn, nett, steiner, bølger og krusninger på sjøen. «Ole» er glad i blått så en blå glasur med med ulike toner i lys blå og mørk kobolt passer godt til sjømotivet.
Tenk å komme til Karens hus og gå på elpleslang! Neida, best å spørre om lov. I alle fall – utenfor huset til Karen er det et stort epletre som bærer store, saftige røde epler hvert år. Som akkurat nå er modne. Høsten er epletid og duften av eplekaker sprer seg ut fra kjøkkenvinduet. Katten til karen elsker duften men liker ikke selve kaken, så den får Karen ha til sine gjester. Huset har naturlig nok fått en blank og rød glasur, eplerødt kan man si. Vellykket!
Dagny er en ordentlig byjente. Her lekte det alltid mange barn i gatene og gutter og jenter syklet frem og tilbake mellom gatene og parken. Botanisk hage og Nygårdsparken ligger like ved og Dagny gikk ofte der. Med seg hadde hun alltid en hund, enten det var naboens eller deres egen. Det er snart vår og fuglene synger og bladene er i ferd med å sprette ut fra de store løvtrørene. Dagny selv er glad i dag og hun danser der hun går med flagrete hår og en slikkepinne i hånden. En lyseblå glasur er valgt og den gir hele bildet et luftig og lyst preg.
Erling er vokst opp i Steinkjer men har bodd lenge i Bergen. Han minnes huset der hjemme som et trehus malt i hvitt og med smårutet vinduer. Erindringen av huset har han tatt med til Bergen, her er også mange hvite hus og paraplyen er ikke langt unna. Et stort og livskraftig tuntre er plantet utenfor og nikker «velkommen» til alle som banker på hos Erling. Glasuren som er valgt er en kremhvitsilkemyk farge som gir en varm glød til huset og er deilig å ta på.
