Skip to main content
Category

Aktuelt

Haraldsplass Barnevern vant stor avtale med Bergen kommune

By Aktuelt

For første gang har Haraldsplass Barnevern inngått en seksårs kontakt med Bergen kommune om oppfølgingstjenester og avlastningstiltak. «Dette gir oss langt bedre forutsigbarhet og mulighet for ytterligere utvikle vårt tilbud til ungdom og familier som trenger en miljøterapeut i krevende tider.»

For lederen av Haraldsplass Barnevern, Arvid Møll og hans team på 15 lærere, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere i avdelingen som vant anbudet, betyr kontrakten svært mye. ”Det er stor forskjell å vinne en kontakt på seks år og fire år som vi har hatt tidligere. Dette gir oss en betydelig større forutsigbarhet som gjør at vi kan styrke avdelingen ytterligere. Vi følger til enhver tid opp mellom 40 og 60 hjemmeboende barn,” forklarer Arvid Møll.

Flere tilbud

”Dette er hjelpetiltak som er hjemlet  i Barnevernsloven som omfatter barn i alderen syv til 20 år.  Som følge av kontrakten vi har inngått, vil vi åpne en avlastningsavdeling  for barn som bor i fosterhjem. Denne vil bli lagt til Vestlivegen på Garnes. En viktig del av dette avlastningstilbudet vil være å utvikle et godt aktivitetstilbud sammen med undervisningsgården på Garnes og de unike mulighetene dette gårds- og friluftsområdet gir. Avlastningsavdelingen vil åpne i september i år.

Frivillige

Vi vil fremover ha fokus på å komme i kontakt med frivillige som i samarbeid med våre terapeuter, kan gi vårt tilbud en ny og ekstra dimensjon. Dette kan være personer som ønsker å bidra med sin kunnskap i forhold til aktiviteter som for eksempel foto, data, håndarbeid, matlaging, leksehjelp og lignende. Det er bare å ta kontakt,” avslutter Møll.

God bedømmelse

I begrunnelsen fra Bergen kommune ved kontraktstildelingen heter det blant annet:

Kommunen vurderer at tilbudet er gjennomgående svært godt besvart. Det vurderes meget høyt nivå på det som tilbys av tjenester. Tjenestene som beskrives anses å kunne dekke kommunens behov. Tilbudet er velbegrunnet både faglig og metodisk. Tilbyder viser svært god forståelse for oppdraget. Samarbeid med bruker og øvrig hjelpeapparat er godt beskrevet. Når det gjelder håndtering av uforutsette hendelser blir disse godt ivaretatt. Rutiner for opplæring og veiledning av ansatte vurderes som meget godt sikret. Tilbudet er godt og systematisk og viser gode eksempler på ideell merverdi som leverandør planlegger å iverksette. Reflektert holdning til bruk av frivillige.

Plan for hvordan oppdrag knyttet til døgnavlastning skal bygges opp vurderes som hensiktsmessig og gjennomførbart.

Klikk her for å lese hele Magasinet Haraldsplass

Tekst og foto: Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

Første barnevernsinstitusjon på Askøy

By Aktuelt

«Vi er svært glade for at vi nå kan tilby dette tiltaket til ungdom som trenger trygg og stabil hverdag, god oppfølging,» sier avdelingsleder Annette Falch-Kjerstad ved Haraldsplass Barnevern.

Huset på Askøy ble kjøpt da det var behov for omsorg for enslige mindreårige flyktninger. Alt var klart, men så stoppet flyktningestrømmen og huset ble brukt til andre formål. Nå er imidlertid i full bruk til det formål det ble kjøpt for og det gleder Annette Falch Kjerstad.

«Vi har en godkjenning for inntil fire ungdommer i alderen 13 til 18 år i huset. Huset er bygget med egen leilighet i underetasjen hvor det er plass for en egen boenhet. Tiltaket er tilpasset «medleverturnus» som betyr at to voksne bor med ungdommen i tre eller fire dager før de får fri en uke. Dermed er det seks miljøterapeuter som er engasjert her,» forklarer Falch Kjerstad. Hun er avdelingsleder og har også ansvar for en boenhet i Arna. Hun er utdannet barnevernspedagog og har snart tolv år bak seg ved Haraldsplass Barnevern.

Trygge voksne

«Vi åpnet i slutten av januar, så for oss som arbeider her, er det ganske nytt. Noe av det viktigste vi kan tilføre ungdommen som bor her, er god omsorg, trygghet og tydelige voksne. Vi bruker mye tid på å bli godt kjent med hverandre. Ungdommen skal oppleve oss som voksne som kan gi trygghet i tilværelsen. I tillegg bruker vi mye tid på å samordne og samarbeide med de mange ulike offentlige instanser som er til stede i ungdommens liv og som er tilknyttet tiltaket om å gi denne type tilbud.»

Mange behov – mange tilbud

Haraldsplass Barnevern har en rekke ulike tilbud tilpasset behovet den enkelte ungdom har. Det er enetiltak, mindre institusjonsavdelinger, ettervern, familiehjem, besøkshjem og hjelpetiltak hvor miljøterapeuter som tilbyr hjelp og støtte til ungdom som bor hjemme. I alt teller Haraldsplass Barnevern ca 50 medarbeidere.

«Erfaringen viser at når behovet for døgntiltak er til stede, er det ordning med medleverturnus som gir de beste resultatene. Vår erfaring er at når de unge blir fulgt tett opp av de samme voksne over flere døgn, blir ungdommen fortere trygg og faller lettere til ro. Dette gir en god ramme for å gå i en positiv retning sammen med ungdommen i dens liv.»

«Som avdelingsleder for enheter i Arna og på Askøy, blir det en del kjøring. Men nå er jeg vant til det og jeg liker godt å kjøre bil. Og så bor jeg på Askøy selv, så dermed har jeg kort avstand til det ene tiltaket. Og jeg kjører stort sett utenom rushtid, så da går det unna. Jeg trives godt i denne meningsfulle jobben» slår Annette Falch-Kjerstad fast.

Klikk her for å lese hele Magasinet Haraldsplass

Institusjonsplass

  • I hver boenhet er det plass til 3-5 ungdommer. Personalet går i en medleverturnus, som betyr at de bor på avdelingen i 3-4 døgn og har fri en uke. Dette skaper mest mulig stabilitet og forutsigbarhet i de unges hverdag.
  • På våre institusjonsavdelinger tar vi i mot ungdom som skal ha et tilbud i henhold til hjelpevedtak, omsorgsvedtak eller vedtak om tvagnsplassering.
  • I samarbeid med fagteam og barnevernstjenesten i ungdommens hjemkommune, tilrettelegger vi et tilbud som passer den enkelte.
  • Vanligvis bor ungdommen mellom 6 måneder til 1 år på institusjonen. Noen ganger er de der lenger, avhengig av vedtaket for den enkelte ungdommen.
  • Vi ønsker å gi ungdommen best mulig verktøy for å klare seg videre i livet. Vi jobber derfor med gode overgangsordninger i samarbeid med barneverntjenesten og tilretteleggelse ved hjemflytting eller flytting i egen bolig.

FOTO/VIDEO: Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

Diakonikonferanse 2018

By Aktuelt

Margareth Olin, Finn Skårderud og Ingvard Wilhelmsen er blant foredragsholderne under temaet «Diakoni og samfunn» i Terminus Hall i Bergen 17. oktober.  

Alle er velkommen til å delta! Se program under.
Pris kr. 450,- inkludert lunsj. Påmelding innen 1. oktober til Rollaug Waaler på e-post: rowa@hk.haraldsplass.no
Diakonikonferansen er også en gratis fagdag for alle ansatte tilknyttet Haraldsplass diakonale Stiftelse, med påmelding via enhetsleder.

Fosterøy

By Aktuelt

De er et av flere par på Osterøy som åpner hjemmet sitt for barn som trenger omsorg. Haraldsplass Barnevern kaller øyen for Fosterøy.

– Gleden av å se to barn som sover trygt og godt, det er ubetalelig. Jeg kaller meg for deres hjertemamma. Vi er ikke deres biologiske foreldre, men vi er deres fosterforeldre, og derfor synes jeg hjertemamma og hjertepappa er dekkende for hva vi ønsker å være, sier Else Marit Jonassen.

Hun og mannen Kenneth er et av flere par på Osterøy som har åpnet hjemmet sitt for barn som trenger omsorg som deres biologiske foreldre ikke klarer å gi. Familien består for tiden av fem – to voksne og tre barn, to hunder, en katt og en islandshest. Osterøy har fortsatt flott natur å by på, og familien Jonassen bruker den flittig.

Trives på landet
– Ingen av oss kommer herfra. Vi ville ut av byen og leve et rolig liv på landet. Tilfeldighetene bragte oss hit, forklarer Kenneth som vokste opp i Lofoten.
– Det var en kombinasjon av et fint hus og tomt, fint uteområde og en pris vi kunne klare, legger Else Marit til på en dialekt som stammer fra Gudbrandsdalen. De trives godt i et pulserende bygdeliv.
– Vi har engasjert oss i fellesaktiviteter og synes vi er blitt tatt svært godt imot. Vi er aktive i skole- og fritidsaktiviteter og ser også at våre to barn blir både akseptert og blir integrert i kameratflokken. Helt enkelt skal jeg ikke si det er, for våre barn har stort behov for trygghet og krever mer oppfølging enn det de fleste andre vennene har. Men kanskje nettopp derfor er det fint å bo på et lite sted hvor folk kjenner hverandre og kan støtte hverandre dersom det oppstår krevende situasjoner, forklarer Else Marit.

Ønsket familie
Det var erkjennelsen av at de selv ikke kunne få barn, som gjorde at familiehjem fremsto som et rikt og riktig alternativ for Jonassens.
– Vi vurderte adopsjon, men det var veldig usikkert på den tiden. I 2012 flyttet vi til Osterøy, og i 2014 bestemte vi oss for dette. Det var den eneste gangen jeg tok bussen her, at jeg så en annonseplakat fra Haraldsplass Barnevern (den gang het det Garnes Ungdomshjem, red. anm.). Vi tok kontakt og ble invitert på samling med andre interesserte. Vi har kun hatt med dem å gjøre, og jeg ville ikke vært det foruten, legger Kenneth til.

God oppfølging
Det tok kun to måneder etter at ekteparet var godkjent som familiehjem, før de ble kontaktet med forespørsel om å ta vare på to barn som trengte to som dem.
– Det ble et meget kort svangerskap, for å si det slik, sier Else Marit. Men vi var forberedt. Vi ville dette, begge to. Du må være dedikert for oppgaven, ellers går det ikke. Det er et krevende arbeid å stå i, men det gir også så mye kjærlighet tilbake. Det er absolutt verdt det!

De to hjerteforeldrene gir uttrykk for at de setter pris på oppfølgingen de får.
– Vi var på tredagers forberedende kurs, vi er med på nettverksmøter og vi har tilbud om veiledning en gang i uken.  Vi opplever det som en stor styrke ved ordningen Haraldsplass Barnevern tilbyr.

Faglig trygghet
Heller ikke Haraldsplass Barnevern er alene om oppfølgingen av barna og familien. Det er regelmessig møter med Barnevernstjenesten i både barnas opphavskommune og nåværende bostedskommune, BUF-etat, BUP, PPT-tjenesten, tverrfaglig tjeneste, tilsynsfører, lege- og helsetjenesten, i tillegg til barnehage og skole. Forvirret? Det er ikke Jonassens.
– Det kan oppleves som en jungel av instanser man skal forholde seg til, men nå er vi vant med det og setter pris på interessen vi møter på barnas vegne.  Men det skal også sies at vi ikke opplever at alle instansene og personene vi møter bidrar like mye. Det er da dette med vårt personlige engasjement er viktig, forklarer Kenneth.
– Vi har utrolig godt samarbeid med Barnevernstjenesten som kommer hit fore ganger årlig, særlig for å snakke med barna. En gang i halvåret har vi evalueringsmøter med BUF-etat som er det øverste ansvarsorganet for ordningen vi er gått inn i. For en utenforstående kan det virke som det er mye kontroll, men slik må det være.

Kjærlighet en forutsetning
Else Marit og Kenneth har vært familiehjem i tre år, og det er Else Marit som er frikjøpt fra jobb i barnehage for å jobbe i sitt eget hjem på heltid. Det er en 24-timers jobb å være familiehjem, men like fullt er det noe de to kan anbefale.
– Ja, ubetinget. Man du må ha kjærlighet som du kan dele med barn som trenger det, du må ha plass og tid, toleranse og tålmodighet.

Vi får ikke bilde av hesten ved denne anledning. Den er på «avlastningsopphold” i Gudbrandsdalen. Årsaken er at lykken i familien har økt ytterligere. Else Marit ble likevel gravid og like over nyttår i år fikk de Jenny. Hun får vokse opp i et av de mange familiehjemmene med kjærlighet i overskudd i de mange fine bygdene på Osterøy, eller Fosterøy som ansatte i Haraldsplass Barnevern kaller øyen.

Les mer om familiehjemLes mer om besøkshjem

100 år med omsorg for andre

By Aktuelt

Haraldsplass Diakonale Stiftelse i Bergen feirer 100-årsjubileum i 2018.

– I takknemlighet over at vi kan få lov til å stå i dette viktige diakonale arbeidet, vil vi gjerne løfte frem jubileet. Vi håper det kan inspirere både oss selv og andre til videre arbeid for vår neste, sier forstanderinne Rollaug Waaler.

Det vil i løpet av året være en rekke arrangementer i forbindelse med jubileet.

Gudstjeneste
Stiftelsen inviterte til jubileumsgudstjeneste i Bergen Domkirke 1. mai som samlet rundt 400 personer. Biskop Halvor Nordhaug talte, Vidar Eldholm var musikalsk kapellmester og Marianne Juvik Sæbø sang.  Etter gudstjenesten var det stor kirkekaffe. Om ettermiddagen var 190 inviterte gjester samlet til fest på Søsterhjemmet på Haraldsplass.

Fagseminar
3. mai arrangerte VID vitenskapelige høgskole fagseminar. Temaet var utdanning før og nå. Her ble også en ny film med intervju av eldre diakonisser,  aktive sykepleiere og en nåværende student. I tillegg til foredrag, panelsamtaler og utnevnelse av æresdoktor.

Tilbakeblikk
Ser vi tilbake i historien, var det 1. mai 1918 Haraldsplass Diakonale Stiftelse tok i mot sin første elev, Anna Bysheim. Før den tid hadde diakonisser utdannet i Oslo drevet privat sykepleie i byen i nesten 40 år. Da Haraldsplass åpnet sin egen utdanning, ble virksomheten i Bergen mer selvstendig.

Regine Waage, som var første forstanderinne fra 1920 til 1931 var en drivkraft for utviklingen. I 1940 sto sykehuset ferdig med eget søsterhjem på tomten til Mohns gård Haraldsplass. I 1970 ble skolen fristilt fra sykehuset med egen rektor. Fylkeskommunen overtok ansvaret for finansieringen av sykehuset. Fra 2002 ble dette videreført av staten gjennom HF Helse Vest. Haraldsplass Diakonale Stiftelse er i dag blitt et moderne, verdiforankret konsern.

HISTORIEN OM HARALDSPLASS DEL 1HISTORIEN OM HARALDSPLASS DEL 2

FOTO/VIDEO: navn/kilde