Studieleder Marte Bygstad-Landro ved VID og dekan Joseph Edem-Hotah University of Sierra Leone opplever at studentene på hver sin side av jorden har mye til felles når de velger sykepleierfaget som karrierevei.
I høst starter nye sykepleierstudenter ferden mot et yrkesliv som sykepleiere, både i et av verdens rikeste og et av verdens fattigste land. Forskjellene er mange, men det er også likheter.
– Det er veldig mange som sier at de søker studieplass fordi de vil hjelpe andre. Samtidig har media, og hvordan sykepleiere omtales, stor påvirkning. Spesielt under covid så man hvor viktige sykepleierne er. Da ble vi også litt bejublet, noe som bidro til flere søkere, sier Bygstad Landro.
– Det er det samme hos oss i Sierra Leone. De opplever det som et slags «kall» å utdanne seg til en slik jobb, sier Edem-Hotah som er på besøk i Bergen sammen med to kolleger fra universitetet i hovedstaden Freetown.
Nå har vi utfordret de to studielederne til å finne likheter og forskjeller i sine respektive sykepleierstudier.
– Når du sier at mange av studentene dine har et «kall» for å bli sykepleier, mener du da at det er religiøst motivert, spør Bygstad Landro.
– For noen kan det være slik, men for de fleste handler det nok mer om å hjelpe mennesker, sier Edem-Hotah.
Satser på sikker jobb
Begge er enige i at gode utsikter til å få en sikker jobb etter endt utdannelse er felles for studentene i Norge og studentene i et av verdens minst utviklede land. I Sierra Leone lever mer enn halvparten av befolkningen i ekstrem fattigdom. En sykepleierutdannelse kan være billetten til et bedre liv, både for seg selv og familien.
– De fleste studentene blir i landet når de er ferdige, men det er også mange som bruker utdannelsen for å ha en mulighet til å reise utenlands, sier dekanen fra Sierra Leone.
Utfordrer ikke eldre
Det som kanskje er aller mest forskjellig i det to landene er relasjonen mellom studenter og lærere.
– Hos oss er det ikke kultur for å stille spørsmål. Man utfordrer ikke de eldre. Fornavn er også utenkelig. Ingen studenter ville finne på å kalle meg for Joseph, sier dekanen.
Da er det ganske så annerledes i Norge.
– Våre studenter sier klart fra om de ikke er fornøyde med noe, og har ingen problemer med å diskutere med lærerne. Vi ønsker også en slik flat struktur, og setter stor pris på kritisk reflekterte studenter, samtidig, samtidig som vi ønsker å være tett på, sier VID-lederen.
Selv om klasseromssituasjonen er veldig forskjellig, er de to lederne enige i at begge metodene har potensiale til forbedring.
– Jeg myker opp stemningen ved å fortelle at ingen spørsmål er dumme. Sammen med de andre lærerne forsøker vi å formidle at tankene og resonnementene deres er like viktige som det som står i læreboken, sier dekanen.
Fra elev til student
I Sierra Leone er undervisningen mer lærerstyrt, med lite bruk av variert pedagogikk. I Norge forventes mer selvstudier med refleksjon og ulike undervisningsmetoder, noe som kan være utfordrende.
– Det er nok en del som sliter med overgangen fra å være elev til å bli student, og at de har et selvstendig ansvar for å studere, sier Bygstad-Landro.
Likevel har de norske studentene en fordel av at det aller meste av undervisningen skjer på deres eget morsmål. I Sierra Leone skjer all undervisning på Engelsk, som er det offisielle språket selv om det bare brukes av under halvparten av befolkningen.
-De må bli slik fordi det finnes ikke noe skriftlig alternativ. Sierra Leone har 16 språk. Alle er muntlige, sier dekanen.
Til høsten får sykepleierstudentene i Sierra Leone et nytt hjelpemiddel, en ny spesialskrevet lærebok. Boken Fundamentals of Nursing in the Context of Sierra Leone er den første læreboken i sykepleie skrevet spesielt for Sierra Leone – og kanskje også den første i sitt slag i hele Afrika. I stedet for å bruke amerikanske og britiske lærebøker som ikke tar hensyn til den lokale virkeligheten, gir denne nye boken studentene kunnskap som er tilpasset landets helsesystem, språk, religion og kultur.
Stiftelsen Diakonova Haraldsplass har vært en viktig støttespiller i prosjektet, blant annet med økonomisk støtte til trykking.
– Jeg håper læreboken kan hjelpe vår sykepleierutdanningen videre i en god retning, sier Edem-Hotah, som er en av redaktørene for den nye boken sammen med kollega Rebecca Amara og professor Tove Giske ved VID.
Nå er de i gang med å skrive to nye lærebøker tilpasset utdanningen i Sierra Leone.
Klare for tilpasning
Samtalen mellom de to studentlederne går mot slutten. Begge er enige om at de har store og viktige utfordringer foran seg.
– Vi vet at mangelen på sykepleiere blir stor framover. Derfor må vi utdanne så mange vi kan, men vi trenger flere praksisplasser. Samtidig må vi sikre et kontinuerlig og nært samarbeid og dialog med både kommune- og spesialisthelsetjenestene, slik at utdannelsen er i harmoni med den sykepleieutøvelsen som forventes. En betydelig utfordring er at mange sykepleiere forlater yrket etter kort tid, derfor er det avgjørende at vi også bidrar til å ruste studenter til den veldig givende men også krevende hverdagen som venter, sier Marte Bygstad Landro
– Jeg er helt enig i at vi hele tiden må tilpasse oss. Det skal ikke være noe mellomrom mellom teori på skolen og praksis ute i arbeid. Derfor må utdanningen og lærebøkene skrives om og tilpasses etter hvert som samfunnet endrer seg sier Joseph Edem Hotah.
