mars 2025

– Dette er et gjennombrudd for vår fagskole. Internasjonalisering gir oss mulighet til å utveksle kunnskap og beste praksiser med en ledende aktør innen eldreomsorg i Tyskland. Tilskuddsordningen vil bidra til å heve kompetansen hos våre ansatte og studenter og gjøre utdanningene våre enda mer attraktive, legger Ulvedalen til.

Første formelle videreutdanning for apotekteknikere

Et annet gjennombruddsprosjekt som har fått tilskudd er utviklingen av den første formelle videreutdanningen for apotekteknikere på høyere yrkesfaglig nivå. Med å etablere videreutdanning for apotekteknikere på høyere yrkesfaglig nivå, kan fagskolen bidra til å møte behovet for økt kompetanse i apotekbransjen, effektivisere oppgavedelingen i helsesektoren, og styrke apotekteknikernes rolle i fremtidens helsetjeneste.

– Apotekteknikere har lenge etterspurt muligheter for videreutdanning. Vi er stolte over å kunne være den første fagskolen som tilbyr dette på høyere yrkesfaglig nivå, fortsetter Ulvedalen.

Utdanningstilbud som svarer på behovene i samfunnet

Fagskolen er også bevilget midler til å utvikle en videreutdanning i ICDP (International Child Development Programme) tilpasset for arbeid med eldre og å investere i simuleringsutstyr til helseutdanningene.

For Fagskolen Diakonova, som nylig fusjonerte med Folkeuniversitetets Fagskole, representerer disse prosjektene en betydelig mulighet til å videreutvikle fagskolens tilbud og styrke sin posisjon som en sentral aktør innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Fagskolen tilbyr utdanninger innen helse, økonomi, ledelse og logistikk.

Daglig leder Bente Sydtangen ved Hospice Sangen har sammen med samfunns- og myndighetskontakt Astrid Aarhus Byrknes skrevet kronikk om den pågående samfunnsdebatten om aktiv dødshjelp.

DØDEN: Lindrende behandling i hospice, med sitt fokus på aktiv livshjelp,
er et sterkt alternativ til aktiv dødshjelp. Ved å se hele mennesket og tilby
helhetlig omsorg, kan vi gi trygghet, verdighet og håp – selv i livets siste fase.

Debatten om aktiv dødshjelp har vokst i intensitet. Dokumentaren Norge – bak fasaden viste hvordan sårbare syke kan utnyttes. Meningsmålinger viser at mange fortsatt er usikre eller imot.

Hvordan kan vi best møte dem som lever med uhelbredelig sykdom og store lidelser? Er ønsket om å dø knyttet til smerte, manglende hjelp eller tap av kontroll? Det er avgjørende å lytte og forstå. Debatten om aktiv dødshjelp må også handle om hvordan vi kan sikre verdighet og livskvalitet. Her kommer aktiv livshjelp inn som et alternativ.

Hva er livshjelp?

Livshjelp handler om lindrende behandling og omsorg – en helhetlig tilnærming som gir fysisk, psykisk, sosial og eksistensiell støtte. Målet er å lindre lidelse og gi trygghet for pasient og pårørende.

• Fysisk omsorg: Smertelindring og behandling av symptomer som pustevansker og søvnløshet.
• Psykisk og sosial støtte: Rådgivning og samtaler for å håndtere angst, frykt og sorg.
• Eksistensiell omsorg: Hjelp til å finne mening gjennom refleksjon, tro eller samtaler.

Etiske betraktninger

Aktiv dødshjelp innebærer å avslutte et liv, mens livshjelp fokuserer på å lindre lidelse uten å forkorte livet. Respekten for livet er et grunnleggende medisinsk prinsipp. Livshjelp verdsetter hvert enkelt liv og gjør de siste dagene meningsfulle og verdige.

Pårørende og samfunnsmessige konsekvenser

For pårørende kan spørsmålet om dødshjelp være en stor belastning. Livshjelp gir tid til å bearbeide sorgen og sikrer at deres kjære får verdig omsorg.

På samfunnsnivå kan legalisering av dødshjelp føre til at sårbare føler seg presset til å velge det. Livshjelp fremmer derimot en kultur som verdsetter alle, uavhengig av helse.

Forbedret livskvalitet

Livshjelp har vist seg å gi pasienter større trygghet og verdighet. Et eksempel er hospice-dagtilbudet ved Hospice Sangen, hvor et tverrfaglig team gir helhetlig lindrende behandling.

I 20 år har teamet ført tusenvis av samtaler med pasienter i livets sluttfase. Mange opplever sykdommen som overveldende og ser døden som eneste utvei. Men når de får helhetlig støtte, endrer perspektivet seg.

Flere starter i dagavdelingen tidlig i sykdomsforløpet, mens noen kommer senere. Selv for dem som ankommer sent, kan veiledning og omsorg gjøre en forskjell. Erfaring viser at ingen av dagpasientene ved Hospice Sangen avslutter behandlingsperioden med ønske om aktiv dødshjelp.

Hvorfor virker hospice-tilbudet?

Konseptet aktiv livshjelp er en kombinasjon av medisinsk kompetanse og helhetlig omsorg:

• Et tverrfaglig team møter fysiske, psykiske og eksistensielle behov.
• Familien sees som en ressurs i behandlingen.
• Rask tilgang til hjelp og lav terskel for veiledning.
• Tid og kontinuitet skaper tillit, som legger grunnlaget for åpne samtaler.
• Fokus på det friske i pasienten, slik at de kan sette mål for den siste tiden.

Hospice-filosofien handler ikke bare om medisinsk behandling, men om å favne hele mennesket. Pasientens ønsker og behov styrer behandlingen, og pårørende inkluderes i prosessen.

Avslutning

Lindrende behandling i hospice, med sitt fokus på aktiv livshjelp, er et sterkt alternativ til aktiv dødshjelp. Ved å se hele mennesket og tilby helhetlig omsorg, kan vi gi trygghet, verdighet og håp – selv i livets siste fase.

(Kronikken er også publisert i Vårt Land)

ASTRID AARHUS BYRKNES
& BENTE SYDTANGEN
Stiftelsen Diakonova Haraldsplass
& daglig leder Hospice Sangen

–  Noen tror at man får se død og elendighet når man kommer hit. Slik er det ikke. Her opplever man og utvikler selve livet, sier daglig leder Bente Sydtangen.

I over 20 år har Hospice Sangen på Hamar gitt et tverrfaglig tilbud til mennesker med uhelbredelige sykdommer. Gjennom samtalegrupper, fysioterapi, trening og sosiale aktiviteter med mer får pasientene støtte til å få et best mulig liv, uavhengig av hvor langt det blir.

– Alle har ressurser, men de ser det kanskje ikke selv. Vi kan hjelpe med å finne restfunksjoner og gjennomføre mål som det å besøke en søster, sier Sydtangen.

Hver ukedag kommer 10-12 pasienter for å tilbringe dagen på Hospice Sangen. Pasientene kommer ukentlig, slik at det er nye grupper hver dag.

Der møter de lege, psykolog, sosionom, diakon, sykepleiere, helsesekretær og fysioterapeuter. Sangen har også egen kokk og kjøkken, som serverer varm lunsj.

– I tillegg har vi aktivitør og musikkterapeut som tar seg av det kreative og sanselige, sier Sydtangen.

Dedikerte ansatte

Hospice Sangen er et spesielt sted å jobbe. Et sted man gjerne blir. Noen har vært her i 20 år.

– Her føler alle at de er med på noe meningsfullt, sier Sydtangen.

Trivselen vises på flere måter. Sykefraværet er nesten ikke-eksisterende, og da det nylig var en ledig stilling som kreftsykepleier var det mange søkere. Hun trekker også fram det tette tverrfaglige samarbeidet på huset.

–  Man opplever at man reelt hjelper pasientene, både psykisk, fysisk, sosialt og åndelig, sier Sydtangen

Tar opp alvorlig tema

I vinter har temaet aktiv dødshjelp igjen kommet på dagsorden etter TV 2-serien «Norge Bak Fasaden». Derfor var dette også et naturlig tema på senteret der man gjennom 20 år har ført tusenvis av samtaler med pasienter i livets sluttfase.

–  Mange opplever sykdommen som overveldende og ser døden som eneste utvei. Men når de får helhetlig støtte, endrer perspektivet seg, sier Sydtangen.

Hun forteller at flere starter i dagavdelingen tidlig i sykdomsforløpet, men noen kommer senere.

– Selv for de som ankommer sent, kan veiledning og omsorg gjøre en forskjell. Erfaring viser at ingen av dagpasientene ved Hospice Sangen avslutter behandlingsperioden med ønske om aktiv dødshjelp, sier hun.

I dag det en gruppe på seks kvinner og tre menn som deltar i samtalegruppen, som er ledet av diakon Ann Christin Arneberg Nicolaysen og kreftsykepleier Rita Heiberg.

– Det er viktig for pasientene å møte og snakke med andre i samme situasjon. Vi må tørre å snakke om døden, men også få fram viktigheten av aktiv livshjelp, sier Arneberg Nicolaysen.

Det er alvor i rommet når samtalelederne innleder om den pågående samfunnsdebatten, og spør deltagerne hvordan den påvirker dem.

Noen er åpne for at aktiv dødshjelp bør innføres i Norge etter modell fra Sveits.

– Når alt håper er ute forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke kan få bestemme selv, men det er et vanskelig spørsmål, sier Tone Elisasbeth Aasen (46).

Ble sint av tv-program

Hun tar fullstendig avstand fra praksisen som ble vist i programmet på TV 2

– Det var kvalmende og uverdig. Jeg ble sint, sa hun.

Hun forteller at det er fint å komme hit og møte folk som forstå hvordan hun har det. Ved siden av sitter Ole. Han er noe enig og stiller spørsmål ved omsorgstilbudet framover.

– Nå skal man bo lengst mulig hjemme, men hvor verdig er det egentlig når dostolen står rett ved siden av senga, spør han.

Ole er opptatt av at man ER noe, selv om man er alvorlig syk eller døende.

– Jeg tror også at det er helt avgjørende at man har en familie som stiller opp, sier han.

På Hospice Sangen sees familien som en ressurs for behandlingen, der tid og kontinuitet er en nøkkel for å skape tillit.

– Vi får stadig tilbakemeldinger på at vi har reddet livet deres. Her blir de hørt og verdsatt, og vi signaliserer tydelig at vi har tid til dem, sier Bente Sydtangen.