mai 2026

Et økende og krevende utfordringsbilde

Bakgrunnen for satsingen er en utvikling mange i sektoren kjenner på: situasjoner med uro, utagering og aggresjon forekommer oftere enn tidligere.

– De ansatte på norske sykehjem står i krevende situasjoner hver dag. De møter beboere som er redde, forvirrede, frustrerte eller ikke forstår situasjonen de er i. Når mennesker opplever tap av kontroll, smerter eller utrygghet, kan det komme til uttrykk gjennom uro, motstand, aggresjon eller vold, forklarer kursleder fra KomLab, Thomas Haugen Nag.

Han peker på at endring i pasientgruppen er en viktig årsak:

– Mange som flytter inn på sykehjem i dag har mer sammensatte helseutfordringer og større pleiebehov enn tidligere. Samtidig ser vi flere beboere som fortsatt er fysisk sterke og mobile, men som lever med demenssykdom eller annen kognitiv svikt.

Også daglig leder ved Slettebakken, Lena Pedersen, kjenner igjen utviklingen:

-Det er flere beboere med god fysisk form, men med en demenssykdom som skaper uro i kroppen, forteller Pedersen.

Flere har gjerne tidligere hatt fysiske yrker, og kan nå plutselig finne på at de skal demonterer møbler og andre gjenstander.

– Om de så snakkes til av en medboer som gir de beskjed om å stoppe så kan det komme en fysisk reaksjon. Da er det viktig at de ansatte er godt trent på hvordan de skal håndtere slike situasjoner, sier hun.

Fra teori til praktiske ferdigheter

Opplæringen ble gjennomført over tre kursdager, med ulike deltakergrupper hver dag. Kurset hadde fokus på tre hovedområder: forebygging, håndtering av krevende situasjoner og oppfølging i etterkant.

Deltakerne har både fått faglig påfyll og trent på konkrete situasjoner.

– I tillegg til teori jobber vi mye praktisk. Små ting som kroppsspråk, plassering og hvordan man møter en person kan ha stor betydning når en situasjon er i ferd med å eskalere, forklarer Haugen Nag.

Målet er å gi ansatte konkrete verktøy som kan brukes i hverdagen – samtidig som de tar vare på seg selv og kollegaene rundt seg.

Økt trygghet og bedre samspill

For de ansatte handler opplæringen om mer enn teknikker – det handler også om trygghet.

Flere av deltakerne forteller at de opplever økt utagering i arbeidshverdagen, og at slike kurs er helt nødvendige.

– Vi står i stressende situasjoner nesten daglig og trenger verktøy, sier Ann-Kristin Eldevik fra Domkirkehjemmet, Kristin Von Krogh fra Slettebakken Menighets Eldresenter og Cecilie Hatlandfra Siljulslåtten sykehjem.

Alle har opplevd å være utrygge på jobb.
– Det er også veldig nyttig å møte kolleger fra andre sykehjem og utveksle erfaringer, forteller trioen.

Gjennom opplæringen jobbes det med bevissthet rundt egen atferd, stressmestring og samspill – noe som kan bidra til både lavere belastning og bedre relasjoner.

Satser videre på felles kompetanseheving

Satsingen stopper ikke med dette kurset.

Stiftelsen planlegger nå både nye kurs og etablering av en egen instruktørgruppe som skal videreføre opplæringen lokalt.

– Denne typen kompetansebygging må være kontinuerlig. Derfor bygger vi nå opp et instruktørteam som kan sikre læring, refleksjon og utvikling over tid, sier Anita Lyssand.

Daglig leder Lena Pedersen understreker også arbeidsgiveransvaret:

– Vi må være i forkant. Målet er trygge ansatte, og et godt samspill mellom beboere og medarbeidere.

Trygghet for både ansatte og beboere

Gjennom satsingen er ambisjonen klar:

Ansatte skal oppleve økt mestring og trygghet i krevende situasjoner. Samtidig skal beboere og pårørende møtes med respekt, forståelse og omsorg.

Som kursleverandøren selv formulerer det:

– Vi ser mennesket bak atferden – og møter en person som har det vanskelig, ikke en person som er vanskelig.

Ideelle aktører vil spille en nøkkelrolle i fremtidens eldreomsorg

Hvordan møter vi eldrebølgen når behovene øker raskere enn tilgangen på arbeidskraft? Dette spørsmålet sto sentralt da Bergen Næringsråd, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Stiftelsen Betanien nylig inviterte til frokostmøte i Søsterhjemmet i Bergen. Politikere, forskere og ledere fra ideell sektor var samlet for å diskutere ideelles rolle i fremtidens eldreomsorg.

Det fullsatte Søsterhjemmet, med deltagere fra bank/finans, næringslivet, forskning, forsikring og flere kommuner fikk rundstykker og en informativ start på dagen.

En by som merker eldrebølgen tidlig

Forstanderinne og samfunnskontakt Astrid Aarhus Byrknes og Sverre Simen Hov fra Bergen Næringsråd ønsket velkommen, før byråd for eldre, helse og omsorg i Bergen, Marte Joan Monstad, innledet om arbeidet med kommunens nye eldreplan.

– Bergen er en spesiell by ved å være den storbyen i landet med flest 90-åringer. Vi er bare slått av Bærum, sa byråden.

Hun fortalte at det betyr at Bergen har merket eldrebølgen tidligere enn mange andre – og utfordringene allerede er godt synlige, særlig når det gjelder mangel på arbeidskraft og behovet for riktige boformer.

– Høy alder øker risikoen for sykdom og skrøpelighet, og sykehjemmene utvikler seg i større grad til å bli det man kan kalle «minisykehus», sa Monstad.

Samtidig forventes den største veksten i helse- og omsorgstjenestene å komme i de hjemmebaserte tjenestene. Bergen kommune planlegger investeringer på rundt 7,2 milliarder kroner i nye sykehjemsplasser de neste ti årene, men byråden understreket at forebygging, rehabilitering og bedre tilrettelegging av boliger vil bli stadig viktigere.

– Vi må prioritere tøffere framover, og gjøre mindre av noe for å kunne gi mer til dem som trenger det mest, sa hun.

– De ideelle er unike

Byråden trakk særlig fram betydningen av ideelle aktører i eldreomsorgen.

– De ideelle mobiliserer frivillige, har et imponerende lavt sykefravær og leverer svært gode tjenester. Det er tall kommunen bare kan drømme om, sa Monstad, og la til at hun ser et stort potensial for tettere samarbeid mellom kommunene og ideell sektor.

Den nye eldreplanen i Bergen skal omfatte alle over 65 år og være robust nok til å stå seg over tid – uavhengig av skiftende politisk flertall.

Fra forskning til praksis

Professor Bettina Husebø, leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, tok for seg gapet mellom forskning og praksis i eldreomsorgen.

– Tidligere var vi mest opptatt av å bli gamle, men man ønsker ikke å leve 20 år med omfattende pleiebehov, sa hun.

Husebø pekte på at antallet personer med demens i Norge – i dag rundt 100 000 – vil dobles i løpet av 20 år. Hun trakk fram betydningen av egenmestring, fysisk og sosial aktivitet, og muligheten for å stå i arbeid lengre. Samtidig advarte hun mot å tro at teknologiske løsninger alltid er svaret.

– Sensorteknologi kan også gi falsk trygghet. Rundt 70 prosent med demens forstår for eksempel ikke hvordan trygghetsalarmen faktisk brukes, sa hun.

Hun poengterte også at å bo hjemme lenger kan også være et tveegget sverd, med økt belastning på pårørende over mange år.

Nye boformer og partnerskap

Innovasjons- og utviklingssjef i Stiftelsen Betanien, Lene Lunde, presenterte planene for utbygging i Fyllingsdalen – et helhetlig område med sykehjem, omsorgsboliger, frivillighetssentral, studentboliger og familieboliger.

– Finos i Dalen er vår måte å bygge fremtidens eldreboliger på, og en modell som kan gjenskapes andre steder, sa Lunde.

Dette ble også et tema i panelsamtalen med byråd Marte Joan Monstad, professor Bettina Husebø, administrerende direktør i Stiftelsen Betanien, Per Martin Knudsen, og administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Jørn‑Henning Theis.

– Det går for sakte

Theis uttrykte utålmodighet på vegne av sektoren.

– Vi har visst lenge at denne utviklingen kommer, men det går for sakte. Dette løser vi ikke med frivillighet alene – vi trenger strukturelle ordninger og nye måter å samhandle på, sa han, og etterlyste blant annet tydeligere finansieringsmodeller for eldreboliger og tettere partnerskap mellom kommune og ideelle aktører.

Per Martin Knudsen understreket at tjenester vi i dag tar for gitt, ikke nødvendigvis vil være tilgjengelige på samme måte i fremtiden, og uttrykte et ønske om at Finos i Dalen kan bli en nasjonal pilot.

Professor Bettina Husebø tenkte enda større og viste til at det er stor internasjonal interesse for hvordan Norge gjennom sin forskning møter utfordringene med en aldrende befolkning.

–  Norge er et lite land, men vi kan være en sandkassemodell for resten av verden, sa Husebø.

Et bredt engasjement

Møteleder Sverre Simen Hov utfordret til slutt byråden på hvordan eldreplanen kan sikres fremdrift over tid, også ved politiske skifter. Monstad svarte at bred involvering er nøkkelen for å unngå omkamper.

Møtet ble avsluttet av Jørn‑Henning Theis:

– Det er svært gledelig å se det store engasjementet rundt denne viktige samfunnsutfordringen. Skal vi lykkes, må vi jobbe sammen – på tvers av sektorer og roller.