mars 2026

Fra ortopedi og demens til pasientsikkerhet og velferdsteknologi

Gjennom dagen fikk deltakerne innsikt i et bredt spekter av pågående forskningsprosjekter.

Eivind Inderhaug, leder for forskningsgruppen STAR ved sykehuset, presenterte hvordan gruppen arbeider systematisk med forskning innen ortopedi og idrettsmedisin, særlig kneskader. Han løftet fram betydningen av tydelig organisering, sterk gruppeidentitet og langsiktig ambisjon – og viste hvordan forskningsmiljøet har markert seg både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi sier at man skal sikte på månen, om man bommer havner man likevel blant stjernene, sa Inderhaug.

Fra VID presenterte Trine Oksholm, professor og leder av forskningsgruppen PIFO – Pasientopplevelser og utvikling av intervensjoner – flere pågående prosjekter, blant annet forskning på helsepersonells vurderingskompetanse i hjemmesykepleien og helse og livskvalitet hos kvinner etter alvorlig brannskade.

Kirurgisk behandling av lipødem var tema da seksjonsoverlege i plastikkirurgi Hildur Skuladottir delte erfaringer fra en nasjonal studie med 220 pasienter. Studien undersøker effekten av fettsuging som behandling, og har vakt stor internasjonal interesse.

– Pasientene sto nærmest i kø for å delta i studien, fortalte Skuladottir, som fortalte at det også forskes på fettvevet som fjernes i operasjonene.

Unge forskningsmiljøer og sterke ambisjoner for samarbeid

VIDs yngste forskningsgruppe ved Fakultet for helsevitenskap, KIPPS – Kvalitet og pasientsikkerhet i sykepleie- og helsefaglig praksis – ble presentert av førsteamanuensis Anine Madsgaard Gruppen består av ti primærmedlemmer og har ambisjoner om tettere samarbeid med sykehuset.

– Vi vil gjerne jobbe mer sammen med sykehuset, sa hun.

Demensforskning sto på agendaen da Ragnhild Eide Skogseth, seksjonsoverlege i geriatri og førsteamanuensis ved UiB, ga et engasjerende bilde av dagens kunnskapsstatus – og behovet for nye gjennombrudd.

– Det er litt som å være kreftlege på 70-tallet å forske på demens i dag, sa hun, og pekte på store variasjoner i symptomer og sykdomsutvikling.

Her knytter det seg nå stor spenning til utenlandske studier som tyder på at helvetesild-vaksinen kan redusere demensrisiko.

– Vi ønsker en stor norsk studie for å undersøke dette nærmere, sa forskeren. Hun fortalte at 100 tusen nordmenn lever med demens i dag, og at tallet er ventet å doble seg mot 2050.

Fra VID presenterte Nathalie Puaschitz og Ingebjørg Irgens, begge førsteamanuensiser ved fakultet for helsevitenskap forskning innen bærekraftig helsevesen og velferdsteknologi, blant annet et europeisk prosjekt som kartlegger pårørendes omsorgsbelastninger ved demens.

Anvendt forskning ved Solli DPS

Forskningsdagen ga også innblikk i forskningen ved Solli DPS. Kristine Sirevåg, psykolog og forskningssjef, presenterte forskningsgruppen MINDCARE Solli, som kombinerer anvendt og basal forskning.

Gruppen forsker blant annet på fysisk trening som behandling for psykiske lidelser, særlig generalisert angst hos eldre og trening for personer med psykoselidelser.

– Jeg er opptatt av mekanismene bak angst, treningens effekt og hvordan vi får pasienter til å opprettholde treningsvaner, sa Sirevåg.

Lanserte nye såkornmidler – samarbeid er et krav

Dagen ble avrundet av konstituert rektor ved VID, Gunhild Odden, der hun også informerte om en kommende utlysning av såkornmidlene i stiftelsesfamilien.

Formålet med såkornmidlene er å styrke samhandling og utløse felles innovasjons- og utviklingskraft i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass. Midlene kan blant annet brukes til innovasjon og tjenesteutvikling, digitalisering, kompetansetiltak, forprosjekt til forskningssøknader og tiltak som forbedrer pasient-, bruker- eller beboerforløp.

Et tydelig krav til søknadene er at minst to virksomheter må samarbeide om hvert prosjekt. Den totale potten er på inntil rundt 500 000 kroner, med normalt inntil 100 000 kroner per prosjekt. Søknadsfristen er 15. mai 2026.

– Utlysningen av såkornmidler er et første konkret tiltak for å stimulere til mer samarbeid på tvers, sa Odden.

– En viktig start

Forskningsdagen 2026 markerte starten på en ny, felles møteplass for forskning i stiftelsesfamilien.

– Dette ble en fin og innholdsrik dag, og det er ingen tvil om at det foregår mye god forskning i de ulike virksomhetene. Nå håper vi at vi kan videreutvikle samarbeidet og utvikle både små og store prosjekter, med relevans for både oss og samfunnet for øvrig, sa Odden avslutningsvis.

Arrangement var planlagt, og ble stødig gjennomført, av Ida Kristine Sangnes, avdelingsleder forskning på Haraldsplass diakonale sykehus og Karen Synne Groven, prodekan forskning ved Fakultet for helsevitenskap, VID vitenskapelige høgskole.

Fire sykepleiestudenter fra California har tilbrakt tre måneder ved VID vitenskapelige høgskole. Oppholdet har gitt dem nye perspektiver på både helsetjenester, kultur og egen framtidig yrkesrolle.

Studentene – Emma Lo, Madeleine L. Sims, Taylor R. Strait og Kyle Chung – studerer alle sykepleie ved Azusa Pacific University i Los Angeles-området.

Siden januar har de fulgt undervisning sammen med norske studenter, og hatt praksis både på sykehjem, i hjemmetjenesten og på sykehus.

– Et system som virker

Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på studentene, var forskjellen mellom det norske og det amerikanske velferdssystemet.

– Her får man helsetjenester etter behov. I USA er det i mye større grad avhengig av forsikringen din eller hvor god økonomi du har, sier studentene.

De opplever at det norske systemet skaper høy tillit mellom pasienter og helsepersonell.

– Pasientene virker å ha stor tillit til sykepleierne. Kanskje høyere enn i USA, sier de.

Samtidig mener de at et slikt system kan være lettere å få til i mindre samfunn.

– Jeg tror det er vanskeligere å få til i et så stort land som USA, sier Kyle Chung.

Teamarbeid og nærhet til pasientene

Også måten sykepleiere jobber på har gjort inntrykk.

– Vi opplever at sykepleiere i Norge jobber veldig mye i team. Det virker som en styrke i arbeidet, sier studentene.

De har også merket seg at fysisk nærhet er en mer naturlig del av omsorgen.

– Her er det vanlig å gi en klem eller ta på pasienten. Den typen fysisk berøring virker å være en viktig del av omsorgen.

I utdanningen opplever de også noen forskjeller.

– I USA lærer vi veldig mye om medisinering. Her opplever vi at det er enda større fokus på pasienten som person, sier de.

En dyr utdanning

Forskjellen i studiekostnader er også stor.

Ved universitetet deres i California kan en bachelor i sykepleie koste rundt 100 000 dollar over fire år, selv med stipend. Uten økonomisk støtte kan prisen bli betydelig høyere.

– Det gjør at studentene er veldig motiverte. Samtidig er det imponerende at dere kan ta høyere utdanning nesten gratis her, sier de.

Før det kom hadde de hørt at det var vanskelig å komme innpå nordmenn. Det viste seg å ikke stemme.

– Vi har fått så mange invitasjoner og vært med på masse sosialt, forteller de.

De legger til at de er både overrasket og litt sjokkerte over den norske drikkekulturen.

– Både mengden og hvor mye nordmenn tåler var nytt for oss, ler de.

Annen ting de har merket seg, som de aldri ser hjemme babyer som sover utendørs i barnevogn.

– Det kunne aldri ha skjedd i Los Angeles. Både på grunn av sikkerhet og helse, forteller de.

Naturen imponerer – maten mindre

Oppholdet i Norge har også gitt sterke naturopplevelser.

Studentene trekker fram turer i naturen, langrenn, skøyter og badstue ved fjorden som høydepunkter.

– Naturen er fantastisk. Vi har brukt mye tid ute.

Det norske kjøkkenet får derimot en mer forsiktig vurdering.

– Maten er litt kjedelig, sier de og ler.
– Den er ikke så krydret som vi er vant til, og restaurantene er veldig dyre sammenlignet med Los Angeles.

– Vi har vokst som mennesker

Studentene sier at oppholdet har gitt dem mer enn bare faglig kunnskap.

– Å bo tre måneder i et annet land gjør noe med deg. Vi har blitt utfordret og vokst som personer.

De opplever også at de har fått en ny forståelse av hvordan helsetjenester formes av kulturen i et land.

– Man kan ikke bare kopiere et helsevesen fra ett land til et annet. Det må bygges rundt kulturen i samfunnet.

Alle fire er klare i sin anbefaling til andre studenter hjemme i USA:

– Vi anbefaler dette hundre prosent. Vi har allerede sagt til andre studenter at de burde gjøre det samme.

Bakgrunnen for utvekslinga er et forskningssamarbeid professor Tove Giske ved VID har hatt med det Azusa Pacific University (APU) siden 2004. Etter pandemien kom utvekslingen i gang igjen takket være et UTFORSK-prosjekt (2023 – 2026) der man har fått til utveksling mellom VID og APU med studenter på bachelor, master og ph.d. nivå.

– Verdien av slik utvekling kommer godt fram i intervjuet med studentene der de løfter frem refleksjon over tilgang til helsetjenester, hvordan de blir utøvd og mer generelt det en lærer om andre og seg selv ved å bo i en annen kultur over tid. Alt dette er viktige perspektiv disse studentene tar med seg hjem og hvem vet hva en eller flere av de vil få av muligheter til å påvirke av endring i framtiden, sier Tove Giske.

Forskningen på personsentrert omsorg ved Grefsenhjemmet løftes frem i en større sak i Dagsavisen.

I artikkelen publisert 2. mars beskrives hvordan systematisk forskning og tett samarbeid mellom ansatte og fagmiljø bidrar til mer individuelt tilpasset omsorg for beboerne. Målet er at hver enkelt skal bli sett, hørt og møtt med utgangspunkt i egne behov, ressurser og livshistorie.

Leserne får vite hvordan 70 ansatte siden 2018 har fått opplæring og trening i International Caregiver Development Programme (ICDP) – en omsorgsmetode opprinnelig utviklet for barn.

«Kjernen i ICDP er hvordan omsorgsgiveren bruker tiden med mottakeren. Omsorgen går fra å være oppgavefokusert til å bli personsentrert», står det i Dagsavisen.

Avisen trekker fram forskningen og erfaringene på Grefsenhjemmet, der man opplever «en rekke positive effekter og i sum en bedre eldreomsorg.»

Dagsavisen besøkte Grefsenhjemmet sammen med bystyremedlem Tamina Sheriffdeen Rauf (Ap) og statssekretær Usman Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Nå har jeg hørt på alt som blir sagt, og dette er jo sunn fornuft, sa han begeistret, og utdyper overfor Dagsavisen.

– ICDP virker som en god metodikk, for det å sen en pasient som et individ og tilnærme seg med respekt for forståelse, er slik vi skal ha det i helsetjenestene våre.

Daglig leder Julie Mittet fortalte de besøkende at hun er glad for at sykehjemmet har tatt i bruk ICDP.

– Det er viktig at ledere tar ICDP imot og tar seg tid til det. For det er krevende å implementere i en sykehjemshverdag, men også så viktig fordi det gir så gode resultater, sa Mittet.er