juni 2026

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass deler nå ut sine aller første såkornmidler. Ordningen skal bidra til å styrke samhandling, fagutvikling og innovasjon på tvers av konsernet.

Denne kommisjon har vurdert søknadene:

• Stein Erik Fæø, Prodekan for forsking, Fakultet for Helsevitenskap, VID vitenskapelige høgskole. (kommisjonens leder)
• Ida Kristine Sangnes, Avdelingsleder forskning, Haraldsplass diakonale Sykehus
• Sølvi Bjånesø Falch, Seniorrådgiver, Haraldsplass Serio Ung

– Vi er svært fornøyde med bredden i søknadene. Det er tydelig at det finnes et stort engasjement for utvikling og innovasjon på tvers av virksomhetene. Søknadene viser både bredde og høy relevans for stiftelsens strategi, sier leder av kommisjonen Stein Erik Fæø.

Han legger til at arbeidet har vært en fin måte å bli bedre kjent med de ulike virksomhetene i stiftelsen på.

En halv million i potten

Fristen for å søke om midler gikk ut i mai. Det maksimale beløp man kunne søke om var 100 000 kroner pr. søknad, med en total pott på 525 000 kroner.

Alle hel- og deleide virksomheter i SDH kunne søke, men det var et krav at søknaden bygget på samarbeid mellom minimum to virksomheter i konsernet.

Totalt kom det inn sju søknader, og etter en samlet vurdering er fem prosjekter nå tildelt midler.

Disse prosjektene får støtte:

• Mentalingseringsbasert E-læring for nyansatte – Trening og opplæring i relasjonsbasert miljøterapi (Haraldplass Serio Ung, Solli DPS.)
• Fra kurs til varig kompetanse. Utvikling av en modell for trygg praksis i møte med utagerende atferd. (VID vitenskapelige høgskole, Siljuslåtten sykehjem, Slettebakken Menighets eldresenter, Domkirkehjemmet sykehjem.)
• Utarbeidelse og implementering av sekundærforebygging av brudd-tjeneste. (Haraldsplass Diakonale Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.)
• Hjernen under stress. En studie av delirium, kognitiv svekkelse og sykdomsatferd ved akutt og elektiv kirurgi. (Haraldsplass Diakonale Sykehus og VID vitenskapelige høgskole).
• Det som ikkje alltid blir sagt – Utvikling av samtalekort for åndeleg omsorg i praksis og utdanning. (VID vitenskapelige høgskole, Siljuslåtten sykehjem, Domkirkehjemmet sykehjem, Haraldsplass Diakonale Sykehus.)

De som får midler, vil motta nærmere informasjon i eget tildelingsbrev i løpet av neste uke.

– Det er spesielt positivt å se hvor mange prosjekter som bygger på samarbeid mellom flere virksomheter – det er helt i kjernen av det vi ønsker å oppnå med såkornmidlene, sier administrerende direktør, Jørn-Henning Theis.

Skal bidra til læring og kompetanse

Han understreker at målet med ordningen er å gi rom for både utvikling og læring:

– Vi forventer at prosjektene bidrar til konkret utviklingsarbeid, og at de gir erfaringer som kan deles og komme flere til gode. Det viktigste er ikke nødvendigvis at alt lykkes, men at vi lærer og bygger kompetanse underveis.

– I tillegg har vi en klar forventning om at prosjektene bidrar til samarbeid på tvers og at resultatene kan ha verdi utover egen virksomhet, enten gjennom videreføring eller spredning. Dette ønsker vi å styrke i det videre arbeidet, sier Theis.

Kort vei til handling

Såkornmidlene er nettopp etablert for å gjøre det enklere å ta nye idéer videre til praksis:

– Såkornmidlene skal gjøre det enklere å gå fra idé til handling. Ved å gi små, fleksible midler i en tidlig fase, ønsker vi å senke terskelen for å teste ut nye løsninger og samtidig styrke samhandling og læring på tvers i konsernet, sier Theis.

I sin innstilling skriver kommisjonen blant annet: «Generelt opplever vi at det har vært en god prosess og stor enighet innad i gruppen om de vurderinger som er gjort.”

Midlene må benyttes innen utgangen av 2027.

Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg overtar aksjene i Lovisenberg Diakonale Sykehus AS fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Etter mer enn 30 år med felles eierskap går de to diakonale stiftelsene nå videre hver for seg – med et felles mål om å styrke sine virksomheter og sitt samfunnsoppdrag.

Lovisenberg Diakonale Sykehus er et ideelt, privatdrevet lokalsykehus med ansvar for indremedisin, psykisk helsevern og rusbehandling. Sykehuset har også nasjonale funksjoner og en omfattende elektiv kirurgi av stor betydning. Med 2800 ansatte betjener sykehuset en mangfoldig pasientgruppe og har som oppdrag å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle, forankret i verdiene kvalitet og nestekjærlighet.

– Nå samler vi eierskapet på Lovisenbergområdet for å utvikle dette helhetlig som et samlet helse- utdannings- og kunnskapsmiljø. Sykehuset får naturlig utvidet tilgang til arealer, bygg og infrastruktur på området, og en enklere beslutningsstruktur for videre utvikling, sier Vidar Haukeland, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

Administrerende direktør i Diakonova Haraldsplass, Jørn-Henning Theis, understreker at beslutningen er tatt i fellesskap:

– Vi er stolte av Lovisenberg Diakonale Sykehus slik det fremstår i dag, bygget opp i fellesskap gjennom mange år, Nå går vi videre og vil styrke og videreutvikle våre egne virksomheter innenfor spesialisthelsetjenester, diakoni, barnevern, eldreomsorg og utdanning. Dette åpner også for muligheter til å styrke oss på områder hvor det er åpenbare behov i samfunnet. Samtidig er vi trygge på at Lovisenberg Diakonale Sykehus blir godt ivaretatt videre.

De to stiftelsene har på mange måter felles opphav og historiske røtter, og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS ble etablert i 1992 gjennom en sammenslutning mellom to sterke diakonale fagmiljøer. Gjennom tre tiår har stiftelsene sammen utviklet et moderne sykehus med solide tradisjoner og et tydelig samfunnsansvar.

De to stiftelsene er enige om at endringen skal styrke det diakonale samfunnsoppdraget på stiftelsenes ulike arenaer.

– Vi ønsker hverandre alt godt videre, og er stolte av det vi har fått til sammen, sier Haukeland og Theis i en felles uttalelse.

Overtakelsen forventes gjennomført innen utgangen av juni.

Snart åpner Haraldsplass Gjestehus. Nå kan du sikre deg overnatting i vårt nyoppussede gjestehus med 34 moderne rom – tilrettelagt for pasienter, pårørende, studenter og samarbeidspartnere.

I løpet av vinteren og våren har gjestehuset, som ble bygget i 1955 blitt pusset opp fra kjeller til tak.

Nå gjenstår bare den siste finpussen før 34 moderne rom står klare. Tilbudet er særlig rettet mot personer med tilknytning til helsecampus – som pasienter, pårørende, studenter, forelesere og fagpersoner innen forskning og helse.

Gjestehuset ligger sentralt på Haraldsplass Helsecampus og tilbyr et rolig og rimelig overnattingstilbud med høy standard

– Målet er å tilby et trygt, enkelt og godt sted å bo for dem som har behov for å være tett på Haraldsplass i kortere eller lengre perioder, sier eiendomsdirektør Gunnar Hernborg.

Nå åpner bookingen gjennom en egen nettside. De første rommene kan bestilles allerede i august, mens hele gjestehuset etter planen skal være åpent fra oktober.

Sommer lar vente på seg, men sommerutgaven av Magasinet har kommet. Her kan du oppdatere deg på mye av det som skjer i stiftelsen og forhåpentligvis også bli litt inspirert.

Antikke, håndbroderte duker, god service og musikk som fyller rommet. Når Kafé Hjertevarme åpner dørene på Siljuslåtten Sykehjem, handler det om langt mer enn kaffe og kaker. Gjennom frivillig innsats skapes en møteplass der beboere og pårørende kan senke skuldrene og nyte en smak av luksus i hverdagen.

En møteplass med mening

En onsdag i måneden dekkes det til kafé på Siljuslåtten. Bordene pyntes med vakre duker og fint servise. Det skaper en helt egen stemning – mer som en kafé eller et lite selskapslokale enn en institusjon.

Her møtes beboere og pårørende på tvers av avdelinger. Noen kommer fordi de alltid besøker sine nærmeste denne dagen, andre fordi de vet at det skjer noe ekstra akkurat denne onsdagen.

– Det er første gangen vi er på Kafé Hjertevarme. Vi besøker alltid far på onsdagene, og i dag var det tilfeldigvis kafé samtidig, sier Bente Smådal Espenes.

Frivillighet som skaper rammer

Bak det hele står en gruppe frivillige, ledet av frivillighetskoordinator Linda Renate Rimstad.

Hun forteller at tilbudet har eksistert i fem år, og at det arrangeres én gang i måneden – alltid med samme mål: å skape gode møteplasser.

– Det er aldri noe problem å få tak i frivillige. De vil gjerne bidra til å skape gode møteplasser for beboerne og deres pårørende, sier hun.

En av de frivillige er Nina Igland. Hun har selv hatt mor på sykehjemmet.

– Nå har hun gått bort, men jeg har fortsatt å komme hit for å hjelpe til.

Som vanlig har hun kjørt rett fra jobb for å hjelpe til.

– Det er veldig givende arbeid. Folk er takknemlige, og vi får mye skryt, forteller hun.

Musikk og gode øyeblikk

Musikken er en viktig del av opplevelsen. Denne gangen ble kaféen fylt av levende toner fra Bergen Salongorkester. De satte stemningen i rommet med en blanding av kjente klassiske stykker og mer moderne filmmusikk.

Smilene sitter løst, og praten flyter lett mellom bordene. For mange handler dette om mer enn selve arrangementet – det handler om å kjenne på normalitet og gode minner.

– Det er en fin fest og gode kaker, sier John (93), som bor på sykehjemmet.

Små detaljer som betyr mye

Det er ikke bare musikken som gjør inntrykk. Det er summen av detaljene – dekketøyet, kakene, vertskapet og måten gjestene blir møtt på.

– Det er så trivelig hvordan de frivillige lager det til. Det ser fint ut med antikke duker og flott service, sier Inger Crook Hummelsund, som besøker sin far.

Det er sjette gangen hun er på onsdagstreffet, og hun trekker også frem hvor viktig det er å møtes på tvers:

– Det er koselig at de frivillige kjenner igjen beboerne fra gang til gang. Det er fint å samles fra forskjellige avdelinger – og å treffe andre pårørende.

Også for nye besøkende gjør detaljene inntrykk:

– De har pyntet og dekket på så fint. Det viser at de har omsorg for de gamle, sier Rune Espenes.

Viktig for fellesskapet

Kafé Hjertevarme er mer enn kaffe og kaker. Det er et tilbud som bidrar til livskvalitet, tilhørighet og nærhet mellom mennesker.

De frivillige beskriver hvordan beboerne ofte sier at det minner om slik de hadde det hjemme før. For noen gir det en følelse av å være ute på kafé. For andre er det et kjærkomment avbrekk i hverdagen.

Uansett er det én ting som går igjen:
Kaféen skaper rom for møter som betyr noe.