september 2026

Fra diakonal historie til nytt gjestehus

Bygget bærer på en lang historie. I mange år var huset hjem for pensjonerte diakonisser under navnet Søster Regines Minne. Gjennom oppgraderingen er det lagt vekt på å bevare byggets særpreg, samtidig som huset er tilpasset dagens behov. Bygningen ble reist i 1955 og er tegnet av arkitekt Per Grieg.

–  Dette skal ikke bare være et sted å bo, men en plass for tradisjon og omsorg for mennesker, sa gjestehusvert Gabriela Ioana Bas.

Hun ønsker å bidra til at gjestehuset blir et godt sted å bo for mennesker som er langt hjemmefra, enten de er pårørende til en pasient, deltar i undervisning eller forskning, eller har andre oppdrag på campus.

En viktig satsing

Etter omvisningen fortsatte markeringen i Søsterhjemmet med taler, hilsener, kake og musikalsk innslag. Her ble det understreket hvordan gjestehuset er en naturlig videreføring av stiftelsens diakonale oppdrag om omsorg, fellesskap og gjestfrihet. Programmet inkluderte hilsener fra ledelsen og presentasjon av bruken av gjestehuset.

– Mange har gått foran oss for å gjøre det vi får til i dag mulig.  Nå skal vi bære gjestfriheten videre i vakre og praktiske omgivelser, sa administrerende direktør Jørn-Henning Theis.

Svanemerket gjestehus

Gjestehuset er også sertifisert med Svanemerket. Det innebærer at bygget er rehabilitert og drives i tråd med strenge krav til bærekraft og miljøhensyn.

– Jeg vil gi stor kreditt til dere i stiftelsen som valgte å satse på svanemerking av et rehabilitert bygg. Dere er nå i en eksklusiv klubb, men vi i Svanemerket håper og tror at dette prosjektet vil være til inspirasjon for andre, sa Victoria Leivestad, som leder sertifiseringsarbeidet med svanemerking av bygg i Norge.

Hun fortalte at gjestehuset er landets tredje rehabiliterte bygg med Svanemerket. Hun trakk spesielt fram at trevirke fra det opprinnelige bygget har fått nytt liv som sengegavler.

– Det er ganske kult. Et rehabiliteringsprosjekt som dette kommer ikke i mål av seg selv. Det er resultatet av hundrevis av små og store beslutninger fra start til slutt. Jeg vil gratulere alle som har vært involvert, sa Leivestad.

Prosjektleder Martin Halvorsen fra Erstad & Lekven Bergen AS trakk fram det gode samarbeidet hos alle som har arbeidet med prosjektet.

– På alle store oppdrag dukker det opp uforutsette ting. Det har det også gjort her, men jeg opplever at alle involverte aktører har samarbeidet med det felles mål å bygge så godt som mulig, sa Halvorsen.

Med åpningen av Haraldsplass Gjestehus får et historisk bygg nytt innhold og en ny rolle. Men formålet er det samme som før. Det skal være et sted der mennesker blir tatt godt imot.

Enklere bestilling, oppgraderte lokaler, høy aktivitet og ny kompetanse. Det er stor optimisme ved Samtalesenteret på Haraldsplass denne høsten. Samtidig tyder nye henvendelser på at stadig flere fastleger kjenner til og anbefaler tilbudet.

Samtalesenteret er godt i gang med høsten. Da faglig leder May Bente Stuart Matre kom tilbake etter sommerferien, var ukene allerede i ferd med å fylles opp med samtaler.

Den nye løsningen for selvbooking har gjort det betydelig enklere å bestille time. De som ønsker en samtale, kan nå selv finne et passende tidspunkt, uten å måtte gå veien om telefon eller e-post.

– Selvbookingen er en fantastisk forbedring. Det har blitt mye enklere å bestille time, sier Matre

Fornyelse også i lokalene

Det er ikke bare bestillingsløsningen som er ny. Lokalene på Haraldsplass er under oppgradering, og blant annet kjøkken og fellesområder blir fornyet. Målet er at de som kommer til Samtalesenteret, skal møte gode og innbydende omgivelser.

Et tilbud flere får vite om

Samtalesenteret er et lavterskeltilbud for mennesker som trenger noen å snakke med.  Man trenger ikke henvisning, og samtalene inngår ikke i det offentlige journalsystemet.

– Mange blir overrasket og glade når de oppdager at det finnes et slikt sted. Hos oss kan de komme til et trygt, fritt og lett tilgjengelig rom uten å bli en del av et behandlingssystem, sier den faglige lederen.

Senteret opplever at flere fastleger nå kjenner til tilbudet og anbefaler det videre. Alle fastlegene i Bergen har mottatt informasjon om Samtalesenteret, og medarbeiderne ser allerede tegn til at flere finner veien gjennom anbefaling fra lege.

Menneskene som tar kontakt, kan blant annet stå i sorg eller andre livsbelastninger. De trenger ikke nødvendigvis behandling i det offentlige helsevesenet, men kan ha behov for støtte til å forstå situasjonen, sortere tanker og finne en vei videre.

– Mange bærer sorg. De er ikke syke, men de har det vanskelig og er kanskje ennå ikke klare for å håndtere hverdagen slik de gjorde tidligere. Jeg tror vi kan være forebyggende og bidra til at mennesker raskere finner tilbake til hverdagen og arbeidslivet, sier Matre.

I tillegg til arbeidet på Samtalesenteret tilbyr hun foredrag, blant annet for prester og diakoner om hvordan man møter mennesker i samtale.

Høy aktivitet

Aktiviteten ved Samtalesenteret har økt. Fram til sommerferien var det gjennomført rundt 400 samtaler, noe som er langt foran samme tidspunkt i fjor. Bemanningen øker samlet med ti prosent denne høsten, og det er også mulighet for å utvide stillingsprosentene videre dersom pågangen fortsetter å vokse.

Ny kompetanse innen seksuell helse

Fra 1. oktober blir tilbudet ytterligere utvidet. Da skal Ragnhild Johanne Tveit Sekse arbeide ved Samtalesenteret én dag i uken.

Hun er professor i sykepleie ved VID vitenskapelige høgskole, forsker og autorisert klinisk sexolog, NACS. Hun har lang erfaring med rådgivning til kvinner og par, blant annet gjennom arbeid ved gynekologisk poliklinikk ved Kvinneklinikken på Haukeland. Ved Samtalesenteret blir tilbudet hennes tilgjengelig for mennesker på tvers av kjønn.

– Ragnhild Johanne Tveit Sekse kommer med ny fagkompetanse, men også med erfaring fra mange områder gjennom et langt yrkesliv og et stort engasjement, sier Matre.

Samtaler det kan være vanskelig å ta initiativ til

Ragnhild Johanne Tveit Sekse skal møte enkeltpersoner og par som ønsker hjelp med spørsmål knyttet til seksuell helse, nærhet, intimitet og relasjoner. Hun vil ofte begynne med å kartlegge livssituasjonen og den generelle helsen før samtalen går nærmere inn på seksuell helse.

Hun mener at tilbudet til mennesker som opplever seksuelle utfordringer, fortsatt er lite utbygd. Sykdom og andre livsendringer kan påvirke både kroppen, seksualiteten og samlivet, samtidig som mange opplever at det er vanskelig å ta opp slike spørsmål.

– Vi som helsepersonell er ikke alltid gode nok til å ta dette opp. Vi mangler både kompetanse og et språk som gjør det lettere å snakke om, sier Sekse.

Hun peker på at det å kunne bestille en samtale uten henvisning, og uten at samtalen følger den offentlige helsejournalen, kan senke terskelen for å søke hjelp.

– Samtalene er forskjellige, men de har ofte en felles klangbunn i noe dypt menneskelig og eksistensielt. Det handler om nærhet, intimitet og relasjoner, men også om hvordan man kan finne en vei videre når livet har endret seg, sier hun.

Hele mennesket

Den nye kompetansen passer godt inn i Samtalesenterets ambisjon om å møte hele mennesket. Senteret ønsker å være et særlig kompetansested for eksistensielle spørsmål og problemstillinger knyttet til tro og livstolkning.

Medarbeiderne merker allerede at denne profilen er blitt bedre kjent. Flere har skrevet «religiøse grublerier» når de har bestilt sin første samtale.

– Vi er hele mennesker. Alle dimensjonene ved det å være menneske skal vi kunne møte på en profesjonell og god måte, sier faglig leder May Bente Stuart Matre.

En vellykket fordypningskveld

8. september arrangerte Samtalesenteret det første av flere planlagte fordypningskvelder. Denne gangen var det forfatter og tidligere stortingsprest Sjur Isaksen som snakket om håp.

– Det ble en fin kveld, med et interessant foredrag som utløste en nær og åpen samtale. Det er akkurat det som er intensjonen med disse kveldene, sier Matre.

Fordypningskveldene tar utgangspunkt i temaer som medarbeiderne fanger opp gjennom samtalene ved senteret. Ambisjonen er å skape arenaer for faglig fordypning og åpen samtale om spørsmål som kan være vanskelige å sette ord på.

– Vi ønsker å arrangere slike fordypningskvelder regelmessig. Neste arrangement kommer 5. november og skal handle om grenseoverskridende åndelig eller seksuell adferd. Dette er et arrangement i samarbeid med VID vitenskapelige høgskole og Årstad Menighet, sier Matre.