Aktuelt

Over tre dager har rundt 65 ansatte fra stiftelsens tre sykehjem i Bergen deltatt på felles opplæring i forebygging og håndtering av aggresjon og vold. Nå satser stiftelsen videre på felles kompetanseheving – for å gi både ansatte og beboere en tryggere hverdag.

Samler ansatte på tvers av sykehjem

På Slettebakken Menighets Eldresenter har ansatte fra tre sykehjem vært samlet til et omfattende opplæringsprogram i forebygging og håndtering av aggresjon og vold.

Kurset er en del av en større satsing på felles kompetanseutvikling i stiftelsen.

– Dette er en stor og viktig satsing for å styrke pasientsikkerheten samt trygghet og kompetanse hos våre ansatte. Vi ser et økende behov for systematisk kompetanseheving på dette området, og investerer nå målrettet i opplæring, sier Anita Lyssand, direktør for Omsorg.

Hun trekker også fram verdien av å samle ansatte på tvers:

– Når ansatte fra alle våre tre sykehjem møtes til felles kurs, gir det en verdifull mulighet til å bygge faglig fellesskap, dele erfaringer og utvikle en mer helhetlig praksis.

Et økende og krevende utfordringsbilde

Bakgrunnen for satsingen er en utvikling mange i sektoren kjenner på: situasjoner med uro, utagering og aggresjon forekommer oftere enn tidligere.

– De ansatte på norske sykehjem står i krevende situasjoner hver dag. De møter beboere som er redde, forvirrede, frustrerte eller ikke forstår situasjonen de er i. Når mennesker opplever tap av kontroll, smerter eller utrygghet, kan det komme til uttrykk gjennom uro, motstand, aggresjon eller vold, forklarer kursleder fra KomLab, Thomas Haugen Nag.

Han peker på at endring i pasientgruppen er en viktig årsak:

– Mange som flytter inn på sykehjem i dag har mer sammensatte helseutfordringer og større pleiebehov enn tidligere. Samtidig ser vi flere beboere som fortsatt er fysisk sterke og mobile, men som lever med demenssykdom eller annen kognitiv svikt.

Også daglig leder ved Slettebakken, Lena Pedersen, kjenner igjen utviklingen:

-Det er flere beboere med god fysisk form, men med en demenssykdom som skaper uro i kroppen, forteller Pedersen.

Flere har gjerne tidligere hatt fysiske yrker, og kan nå plutselig finne på at de skal demonterer møbler og andre gjenstander.

– Om de så snakkes til av en medboer som gir de beskjed om å stoppe så kan det komme en fysisk reaksjon. Da er det viktig at de ansatte er godt trent på hvordan de skal håndtere slike situasjoner, sier hun.

Fra teori til praktiske ferdigheter

Opplæringen ble gjennomført over tre kursdager, med ulike deltakergrupper hver dag. Kurset hadde fokus på tre hovedområder: forebygging, håndtering av krevende situasjoner og oppfølging i etterkant.

Deltakerne har både fått faglig påfyll og trent på konkrete situasjoner.

– I tillegg til teori jobber vi mye praktisk. Små ting som kroppsspråk, plassering og hvordan man møter en person kan ha stor betydning når en situasjon er i ferd med å eskalere, forklarer Haugen Nag.

Målet er å gi ansatte konkrete verktøy som kan brukes i hverdagen – samtidig som de tar vare på seg selv og kollegaene rundt seg.

Økt trygghet og bedre samspill

For de ansatte handler opplæringen om mer enn teknikker – det handler også om trygghet.

Flere av deltakerne forteller at de opplever økt utagering i arbeidshverdagen, og at slike kurs er helt nødvendige.

– Vi står i stressende situasjoner nesten daglig og trenger verktøy, sier Ann-Kristin Eldevik fra Domkirkehjemmet, Kristin Von Krogh fra Slettebakken Menighets Eldresenter og Cecilie Hatlandfra Siljulslåtten sykehjem.

Alle har opplevd å være utrygge på jobb.
– Det er også veldig nyttig å møte kolleger fra andre sykehjem og utveksle erfaringer, forteller trioen.

Gjennom opplæringen jobbes det med bevissthet rundt egen atferd, stressmestring og samspill – noe som kan bidra til både lavere belastning og bedre relasjoner.

Satser videre på felles kompetanseheving

Satsingen stopper ikke med dette kurset.

Stiftelsen planlegger nå både nye kurs og etablering av en egen instruktørgruppe som skal videreføre opplæringen lokalt.

– Denne typen kompetansebygging må være kontinuerlig. Derfor bygger vi nå opp et instruktørteam som kan sikre læring, refleksjon og utvikling over tid, sier Anita Lyssand.

Daglig leder Lena Pedersen understreker også arbeidsgiveransvaret:

– Vi må være i forkant. Målet er trygge ansatte, og et godt samspill mellom beboere og medarbeidere.

Trygghet for både ansatte og beboere

Gjennom satsingen er ambisjonen klar:

Ansatte skal oppleve økt mestring og trygghet i krevende situasjoner. Samtidig skal beboere og pårørende møtes med respekt, forståelse og omsorg.

Som kursleverandøren selv formulerer det:

– Vi ser mennesket bak atferden – og møter en person som har det vanskelig, ikke en person som er vanskelig.

Ideelle aktører vil spille en nøkkelrolle i fremtidens eldreomsorg

Hvordan møter vi eldrebølgen når behovene øker raskere enn tilgangen på arbeidskraft? Dette spørsmålet sto sentralt da Bergen Næringsråd, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Stiftelsen Betanien nylig inviterte til frokostmøte i Søsterhjemmet i Bergen. Politikere, forskere og ledere fra ideell sektor var samlet for å diskutere ideelles rolle i fremtidens eldreomsorg.

Det fullsatte Søsterhjemmet, med deltagere fra bank/finans, næringslivet, forskning, forsikring og flere kommuner fikk rundstykker og en informativ start på dagen.

En by som merker eldrebølgen tidlig

Forstanderinne og samfunnskontakt Astrid Aarhus Byrknes og Sverre Simen Hov fra Bergen Næringsråd ønsket velkommen, før byråd for eldre, helse og omsorg i Bergen, Marte Joan Monstad, innledet om arbeidet med kommunens nye eldreplan.

– Bergen er en spesiell by ved å være den storbyen i landet med flest 90-åringer. Vi er bare slått av Bærum, sa byråden.

Hun fortalte at det betyr at Bergen har merket eldrebølgen tidligere enn mange andre – og utfordringene allerede er godt synlige, særlig når det gjelder mangel på arbeidskraft og behovet for riktige boformer.

– Høy alder øker risikoen for sykdom og skrøpelighet, og sykehjemmene utvikler seg i større grad til å bli det man kan kalle «minisykehus», sa Monstad.

Samtidig forventes den største veksten i helse- og omsorgstjenestene å komme i de hjemmebaserte tjenestene. Bergen kommune planlegger investeringer på rundt 7,2 milliarder kroner i nye sykehjemsplasser de neste ti årene, men byråden understreket at forebygging, rehabilitering og bedre tilrettelegging av boliger vil bli stadig viktigere.

– Vi må prioritere tøffere framover, og gjøre mindre av noe for å kunne gi mer til dem som trenger det mest, sa hun.

– De ideelle er unike

Byråden trakk særlig fram betydningen av ideelle aktører i eldreomsorgen.

– De ideelle mobiliserer frivillige, har et imponerende lavt sykefravær og leverer svært gode tjenester. Det er tall kommunen bare kan drømme om, sa Monstad, og la til at hun ser et stort potensial for tettere samarbeid mellom kommunene og ideell sektor.

Den nye eldreplanen i Bergen skal omfatte alle over 65 år og være robust nok til å stå seg over tid – uavhengig av skiftende politisk flertall.

Fra forskning til praksis

Professor Bettina Husebø, leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, tok for seg gapet mellom forskning og praksis i eldreomsorgen.

– Tidligere var vi mest opptatt av å bli gamle, men man ønsker ikke å leve 20 år med omfattende pleiebehov, sa hun.

Husebø pekte på at antallet personer med demens i Norge – i dag rundt 100 000 – vil dobles i løpet av 20 år. Hun trakk fram betydningen av egenmestring, fysisk og sosial aktivitet, og muligheten for å stå i arbeid lengre. Samtidig advarte hun mot å tro at teknologiske løsninger alltid er svaret.

– Sensorteknologi kan også gi falsk trygghet. Rundt 70 prosent med demens forstår for eksempel ikke hvordan trygghetsalarmen faktisk brukes, sa hun.

Hun poengterte også at å bo hjemme lenger kan også være et tveegget sverd, med økt belastning på pårørende over mange år.

Nye boformer og partnerskap

Innovasjons- og utviklingssjef i Stiftelsen Betanien, Lene Lunde, presenterte planene for utbygging i Fyllingsdalen – et helhetlig område med sykehjem, omsorgsboliger, frivillighetssentral, studentboliger og familieboliger.

– Finos i Dalen er vår måte å bygge fremtidens eldreboliger på, og en modell som kan gjenskapes andre steder, sa Lunde.

Dette ble også et tema i panelsamtalen med byråd Marte Joan Monstad, professor Bettina Husebø, administrerende direktør i Stiftelsen Betanien, Per Martin Knudsen, og administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Jørn‑Henning Theis.

– Det går for sakte

Theis uttrykte utålmodighet på vegne av sektoren.

– Vi har visst lenge at denne utviklingen kommer, men det går for sakte. Dette løser vi ikke med frivillighet alene – vi trenger strukturelle ordninger og nye måter å samhandle på, sa han, og etterlyste blant annet tydeligere finansieringsmodeller for eldreboliger og tettere partnerskap mellom kommune og ideelle aktører.

Per Martin Knudsen understreket at tjenester vi i dag tar for gitt, ikke nødvendigvis vil være tilgjengelige på samme måte i fremtiden, og uttrykte et ønske om at Finos i Dalen kan bli en nasjonal pilot.

Professor Bettina Husebø tenkte enda større og viste til at det er stor internasjonal interesse for hvordan Norge gjennom sin forskning møter utfordringene med en aldrende befolkning.

–  Norge er et lite land, men vi kan være en sandkassemodell for resten av verden, sa Husebø.

Et bredt engasjement

Møteleder Sverre Simen Hov utfordret til slutt byråden på hvordan eldreplanen kan sikres fremdrift over tid, også ved politiske skifter. Monstad svarte at bred involvering er nøkkelen for å unngå omkamper.

Møtet ble avsluttet av Jørn‑Henning Theis:

– Det er svært gledelig å se det store engasjementet rundt denne viktige samfunnsutfordringen. Skal vi lykkes, må vi jobbe sammen – på tvers av sektorer og roller.

Under besøket var politikerne opptatte av når en ønsket utbygging av sykehusområdet kan starte, og lovde langt på vei rask kommunal behandling.

I dag tok Stiftelsen Diakonova Haraldsplass imot Utvalg for miljø og byutvikling i Bergen kommune. Besøket ga politikerne innsikt i stiftelsens samfunnsoppdrag, utviklingsplaner og behov for arealer – i en tid der demografiske endringer stiller nye krav til helse- og velferdstjenestene.

Forstanderinne og samfunnskontakt Astrid Aarhus Byrknes ønsket utvalget velkommen før administrerende direktør Jørn‑Henning Theis presenterte stiftelsens historie og aktiviteter i 2026.

– Regulering av eiendom er ekstremt viktig for oss, sett i et samfunnsperspektiv. Derfor er det også viktig å være i god dialog med både det politiske miljøet og administrasjonen, sa Theis.

Han understreket at innovasjon alltid har vært – og fortsatt er – en bærebjelke i stiftelsens virksomhet.

– Vi er et velferdssamfunn i miniatyr, sa Theis, og pekte på hvordan stiftelsen rommer både spesialisthelsetjenester, frivillighet og langsiktig samfunnsutvikling.

Store behov – langsiktige løsninger

Demografiutviklingen ble trukket frem som en av de største utfordringene fremover, med økende behov for både sengeplasser og arealer. Sammen med sykehusdirektør Kjerstin Fyllingen presenterte Theis planene for fremtidig utbygging og hvordan nye arealer kan utvikles på sykehusområdet.

Fyllingen løftet også frem den omfattende frivillige innsatsen ved sykehuset.

– Mange av de frivillige er pensjonister som har lyst til å bidra i samfunnet. Noen har vært her i ti år – og har mange gode år igjen, fortalte hun.

Politisk dialog om prioriteringer

Politikerne stilte blant annet spørsmål om hvor raskt planlagte byggeprosjektene kan realiseres. Arealplanlegger Jan Espen Vik fra HOLON redegjorde for tidshorisonten og prosessene knyttet til regulering og utbygging.

Flere av politikerne tok i diskusjonen til orde for at enkelte samfunnsfunksjoner er viktigere enn andre – og dermed må prioriteres høyere i politisk behandling. Etter møtet fortsatte besøket med omvisning på sykehusområdet.

For første gang ble Forskningsdagen arrangert på Haraldsplass Helsecampus.

Forskere fra Haraldsplass Diakonale Sykeus, VID vitenskapelige høgskole og Solli DPS var samles for å bli kjent, dele forskning og utforske nye samarbeid. Dagen bød på sterke faglige presentasjoner, tydelige ambisjoner for framtiden – og lanseringen av nye såkornmidler som skal stimulere til samarbeid på tvers av virksomhetene.

– Uforløst potensiale

Forskningsdagen ble åpnet av Vigdis Anita Gåskjenn, direktør for finans, strategi og bærekraft i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass. I åpningen pekte hun på både bredden og kvaliteten i forskningen som allerede foregår – men også på et betydelig, uforløst potensial.

– Over tid ser vi stadig mer forskningsaktivitet og dialog på tvers i stiftelsesfamilien, selv om det foreløpig er begrenset sampublisering. Det er utrolig mye god aktivitet i alle virksomhetene, sa Gåskjenn.

Hun løftet særlig fram betydningen av forskning som bidrar til å løse større samfunnsutfordringer, forskning med relevans for marginaliserte grupper – og ikke minst forskningsformidling.

– Formidling er en viktig del av samfunnsoppdraget. Reell kommunikasjon med dem som eier problemene, og med hverandre, er avgjørende, understreket hun.

Fra ortopedi og demens til pasientsikkerhet og velferdsteknologi

Gjennom dagen fikk deltakerne innsikt i et bredt spekter av pågående forskningsprosjekter.

Eivind Inderhaug, leder for forskningsgruppen STAR ved sykehuset, presenterte hvordan gruppen arbeider systematisk med forskning innen ortopedi og idrettsmedisin, særlig kneskader. Han løftet fram betydningen av tydelig organisering, sterk gruppeidentitet og langsiktig ambisjon – og viste hvordan forskningsmiljøet har markert seg både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi sier at man skal sikte på månen, om man bommer havner man likevel blant stjernene, sa Inderhaug.

Fra VID presenterte Trine Oksholm, professor og leder av forskningsgruppen PIFO – Pasientopplevelser og utvikling av intervensjoner – flere pågående prosjekter, blant annet forskning på helsepersonells vurderingskompetanse i hjemmesykepleien og helse og livskvalitet hos kvinner etter alvorlig brannskade.

Kirurgisk behandling av lipødem var tema da seksjonsoverlege i plastikkirurgi Hildur Skuladottir delte erfaringer fra en nasjonal studie med 220 pasienter. Studien undersøker effekten av fettsuging som behandling, og har vakt stor internasjonal interesse.

– Pasientene sto nærmest i kø for å delta i studien, fortalte Skuladottir, som fortalte at det også forskes på fettvevet som fjernes i operasjonene.

Unge forskningsmiljøer og sterke ambisjoner for samarbeid

VIDs yngste forskningsgruppe ved Fakultet for helsevitenskap, KIPPS – Kvalitet og pasientsikkerhet i sykepleie- og helsefaglig praksis – ble presentert av førsteamanuensis Anine Madsgaard Gruppen består av ti primærmedlemmer og har ambisjoner om tettere samarbeid med sykehuset.

– Vi vil gjerne jobbe mer sammen med sykehuset, sa hun.

Demensforskning sto på agendaen da Ragnhild Eide Skogseth, seksjonsoverlege i geriatri og førsteamanuensis ved UiB, ga et engasjerende bilde av dagens kunnskapsstatus – og behovet for nye gjennombrudd.

– Det er litt som å være kreftlege på 70-tallet å forske på demens i dag, sa hun, og pekte på store variasjoner i symptomer og sykdomsutvikling.

Her knytter det seg nå stor spenning til utenlandske studier som tyder på at helvetesild-vaksinen kan redusere demensrisiko.

– Vi ønsker en stor norsk studie for å undersøke dette nærmere, sa forskeren. Hun fortalte at 100 tusen nordmenn lever med demens i dag, og at tallet er ventet å doble seg mot 2050.

Fra VID presenterte Nathalie Puaschitz og Ingebjørg Irgens, begge førsteamanuensiser ved fakultet for helsevitenskap forskning innen bærekraftig helsevesen og velferdsteknologi, blant annet et europeisk prosjekt som kartlegger pårørendes omsorgsbelastninger ved demens.

Anvendt forskning ved Solli DPS

Forskningsdagen ga også innblikk i forskningen ved Solli DPS. Kristine Sirevåg, psykolog og forskningssjef, presenterte forskningsgruppen MINDCARE Solli, som kombinerer anvendt og basal forskning.

Gruppen forsker blant annet på fysisk trening som behandling for psykiske lidelser, særlig generalisert angst hos eldre og trening for personer med psykoselidelser.

– Jeg er opptatt av mekanismene bak angst, treningens effekt og hvordan vi får pasienter til å opprettholde treningsvaner, sa Sirevåg.

Lanserte nye såkornmidler – samarbeid er et krav

Dagen ble avrundet av konstituert rektor ved VID, Gunhild Odden, der hun også informerte om en kommende utlysning av såkornmidlene i stiftelsesfamilien.

Formålet med såkornmidlene er å styrke samhandling og utløse felles innovasjons- og utviklingskraft i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass. Midlene kan blant annet brukes til innovasjon og tjenesteutvikling, digitalisering, kompetansetiltak, forprosjekt til forskningssøknader og tiltak som forbedrer pasient-, bruker- eller beboerforløp.

Et tydelig krav til søknadene er at minst to virksomheter må samarbeide om hvert prosjekt. Den totale potten er på inntil rundt 500 000 kroner, med normalt inntil 100 000 kroner per prosjekt. Søknadsfristen er 15. mai 2026.

– Utlysningen av såkornmidler er et første konkret tiltak for å stimulere til mer samarbeid på tvers, sa Odden.

– En viktig start

Forskningsdagen 2026 markerte starten på en ny, felles møteplass for forskning i stiftelsesfamilien.

– Dette ble en fin og innholdsrik dag, og det er ingen tvil om at det foregår mye god forskning i de ulike virksomhetene. Nå håper vi at vi kan videreutvikle samarbeidet og utvikle både små og store prosjekter, med relevans for både oss og samfunnet for øvrig, sa Odden avslutningsvis.

Arrangement var planlagt, og ble stødig gjennomført, av Ida Kristine Sangnes, avdelingsleder forskning på Haraldsplass diakonale sykehus og Karen Synne Groven, prodekan forskning ved Fakultet for helsevitenskap, VID vitenskapelige høgskole.

Fire sykepleiestudenter fra California har tilbrakt tre måneder ved VID vitenskapelige høgskole. Oppholdet har gitt dem nye perspektiver på både helsetjenester, kultur og egen framtidig yrkesrolle.

Studentene – Emma Lo, Madeleine L. Sims, Taylor R. Strait og Kyle Chung – studerer alle sykepleie ved Azusa Pacific University i Los Angeles-området.

Siden januar har de fulgt undervisning sammen med norske studenter, og hatt praksis både på sykehjem, i hjemmetjenesten og på sykehus.

– Et system som virker

Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på studentene, var forskjellen mellom det norske og det amerikanske velferdssystemet.

– Her får man helsetjenester etter behov. I USA er det i mye større grad avhengig av forsikringen din eller hvor god økonomi du har, sier studentene.

De opplever at det norske systemet skaper høy tillit mellom pasienter og helsepersonell.

– Pasientene virker å ha stor tillit til sykepleierne. Kanskje høyere enn i USA, sier de.

Samtidig mener de at et slikt system kan være lettere å få til i mindre samfunn.

– Jeg tror det er vanskeligere å få til i et så stort land som USA, sier Kyle Chung.

Teamarbeid og nærhet til pasientene

Også måten sykepleiere jobber på har gjort inntrykk.

– Vi opplever at sykepleiere i Norge jobber veldig mye i team. Det virker som en styrke i arbeidet, sier studentene.

De har også merket seg at fysisk nærhet er en mer naturlig del av omsorgen.

– Her er det vanlig å gi en klem eller ta på pasienten. Den typen fysisk berøring virker å være en viktig del av omsorgen.

I utdanningen opplever de også noen forskjeller.

– I USA lærer vi veldig mye om medisinering. Her opplever vi at det er enda større fokus på pasienten som person, sier de.

En dyr utdanning

Forskjellen i studiekostnader er også stor.

Ved universitetet deres i California kan en bachelor i sykepleie koste rundt 100 000 dollar over fire år, selv med stipend. Uten økonomisk støtte kan prisen bli betydelig høyere.

– Det gjør at studentene er veldig motiverte. Samtidig er det imponerende at dere kan ta høyere utdanning nesten gratis her, sier de.

Før det kom hadde de hørt at det var vanskelig å komme innpå nordmenn. Det viste seg å ikke stemme.

– Vi har fått så mange invitasjoner og vært med på masse sosialt, forteller de.

De legger til at de er både overrasket og litt sjokkerte over den norske drikkekulturen.

– Både mengden og hvor mye nordmenn tåler var nytt for oss, ler de.

Annen ting de har merket seg, som de aldri ser hjemme babyer som sover utendørs i barnevogn.

– Det kunne aldri ha skjedd i Los Angeles. Både på grunn av sikkerhet og helse, forteller de.

Naturen imponerer – maten mindre

Oppholdet i Norge har også gitt sterke naturopplevelser.

Studentene trekker fram turer i naturen, langrenn, skøyter og badstue ved fjorden som høydepunkter.

– Naturen er fantastisk. Vi har brukt mye tid ute.

Det norske kjøkkenet får derimot en mer forsiktig vurdering.

– Maten er litt kjedelig, sier de og ler.
– Den er ikke så krydret som vi er vant til, og restaurantene er veldig dyre sammenlignet med Los Angeles.

– Vi har vokst som mennesker

Studentene sier at oppholdet har gitt dem mer enn bare faglig kunnskap.

– Å bo tre måneder i et annet land gjør noe med deg. Vi har blitt utfordret og vokst som personer.

De opplever også at de har fått en ny forståelse av hvordan helsetjenester formes av kulturen i et land.

– Man kan ikke bare kopiere et helsevesen fra ett land til et annet. Det må bygges rundt kulturen i samfunnet.

Alle fire er klare i sin anbefaling til andre studenter hjemme i USA:

– Vi anbefaler dette hundre prosent. Vi har allerede sagt til andre studenter at de burde gjøre det samme.

Bakgrunnen for utvekslinga er et forskningssamarbeid professor Tove Giske ved VID har hatt med det Azusa Pacific University (APU) siden 2004. Etter pandemien kom utvekslingen i gang igjen takket være et UTFORSK-prosjekt (2023 – 2026) der man har fått til utveksling mellom VID og APU med studenter på bachelor, master og ph.d. nivå.

– Verdien av slik utvekling kommer godt fram i intervjuet med studentene der de løfter frem refleksjon over tilgang til helsetjenester, hvordan de blir utøvd og mer generelt det en lærer om andre og seg selv ved å bo i en annen kultur over tid. Alt dette er viktige perspektiv disse studentene tar med seg hjem og hvem vet hva en eller flere av de vil få av muligheter til å påvirke av endring i framtiden, sier Tove Giske.

Forskningen på personsentrert omsorg ved Grefsenhjemmet løftes frem i en større sak i Dagsavisen.

I artikkelen publisert 2. mars beskrives hvordan systematisk forskning og tett samarbeid mellom ansatte og fagmiljø bidrar til mer individuelt tilpasset omsorg for beboerne. Målet er at hver enkelt skal bli sett, hørt og møtt med utgangspunkt i egne behov, ressurser og livshistorie.

Leserne får vite hvordan 70 ansatte siden 2018 har fått opplæring og trening i International Caregiver Development Programme (ICDP) – en omsorgsmetode opprinnelig utviklet for barn.

«Kjernen i ICDP er hvordan omsorgsgiveren bruker tiden med mottakeren. Omsorgen går fra å være oppgavefokusert til å bli personsentrert», står det i Dagsavisen.

Avisen trekker fram forskningen og erfaringene på Grefsenhjemmet, der man opplever «en rekke positive effekter og i sum en bedre eldreomsorg.»

Dagsavisen besøkte Grefsenhjemmet sammen med bystyremedlem Tamina Sheriffdeen Rauf (Ap) og statssekretær Usman Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Nå har jeg hørt på alt som blir sagt, og dette er jo sunn fornuft, sa han begeistret, og utdyper overfor Dagsavisen.

– ICDP virker som en god metodikk, for det å sen en pasient som et individ og tilnærme seg med respekt for forståelse, er slik vi skal ha det i helsetjenestene våre.

Daglig leder Julie Mittet fortalte de besøkende at hun er glad for at sykehjemmet har tatt i bruk ICDP.

– Det er viktig at ledere tar ICDP imot og tar seg tid til det. For det er krevende å implementere i en sykehjemshverdag, men også så viktig fordi det gir så gode resultater, sa Mittet.er

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Mushtaq, og bystyremedlem Tamina Sheriffdeen Rauf besøkte denne uken Grefsenhjemmet for å lære mer om forskning og erfaringer med ICDP – et verktøy for personsentrert omsorg i eldreomsorgen.

Siden 2018 har Grefsenhjemmet jobbet systematisk med ICDP. 70 ansatte har fått opplæring i metoden, og under besøket fikk politikerne en grundig innføring fra forsker, ledelse, veiledere og ansatte som bruker verktøyet i praksis.

– Den store utfordringen er å gi alle de tjenestene man har krav på. Samtidig trenger vi et system som er fleksibelt nok til å favne alle, uansett hvor forskjellige vi er. Derfor er jeg veldig interessert i å lære mer om hva dere har fått til her, sa statssekretæren ved ankomst.

Også bystyremedlem Tamina Sheriffdeen Rauf hadde klare forventninger til besøket.

– Jeg er spesielt opptatt av flerkulturell alderdom. Dette er en ny problemstilling for helse-Norge, sa Ap-politikeren.

Et felles språk for god omsorg

Forsker Line Constance Holmsen fortalte hvordan ICDP-metoden gir ansatte et felles faglig verktøy – samtidig som den styrker beboernes hverdag. Ifølge den kvalitative studien opplever beboerne økt trygghet og ro, og behovet for medisinering reduseres.

Programmet bygger på åtte samspillstemaer som skal styrke relasjonen mellom mennesker gjennom anerkjennelse, følelsesmessig tilgjengelighet og bevisst kommunikasjon.

Kvalitet i hverdagens små møter

Under besøket fikk statssekretæren innblikk i hvordan hverdagen på Grefsenhjemmet har utviklet seg – både for ansatte og beboere.

Ansatte fortalte om økt bevissthet rundt kroppsspråk, stemmebruk og betydningen av å bekrefte beboernes følelser, også i situasjoner preget av uro eller kognitiv svikt.

– Det er i de små møtene kvaliteten avgjøres, ble det understreket.

Innovasjon i ideell regi

Eldreomsorgen står overfor store demografiske endringer i årene som kommer. Skal tjenestene videreutvikles, trengs både faglig nytenkning og systematisk forskning.

Prosjektet ved Grefsenhjemmet er ett eksempel på hvordan ideelle aktører kan bidra med innovasjon og kunnskapsutvikling i tett samarbeid med forskningsmiljøer og myndigheter.

Statssekretæren var tydelig engasjert:

– Dette er sunn fornuft og gir fullstendig mening. Hvorfor har ikke dette spredt seg mer?

Møteleder Heidi Westborg Steel fra ICDP Norge påpekte at arbeidet innen eldreomsorg fortsatt er nytt, og at det krever bevisst ledelse for å gi relasjonsarbeidet tilstrekkelig rom.

– Vi trenger mer kunnskap om hva som styrker kvaliteten i omsorgen. Dette er et spennende arbeid å følge, sa statssekretæren.

Krever tid – men sparer tid

Institusjonsleder Julie Mittet løftet frem balansen mellom digitalisering, kvalitetsledelse og fag:

– Beboerne er de viktigste. Som leder må jeg være opptatt av faget. ICDP gir motiverte ansatte – men det krever at vi gir det plass.

Under møtet kom det også spørsmål om metoden er mer tidkrevende enn tradisjonell praksis i sykehjem.

– Ja, kanskje i starten. Har man en urolig beboer, må man investere tid for at han eller hun skal få det bedre. Det gjør at man sparer tid senere, sa sykepleier og ICDP-veileder Emilian Barbu.

Resultatene fra Grefsenhjemmet er så gode at ICDP nå blir en del av en ny studie ved Fagskolen Diakonova.

Haraldsplass Serio Ung fikk i dag besøk av Benjamin Jacobsen (Ap), medlem av Stortingets barne- og familiekomité.

Jacobsen, som kommer fra Askøy og er nestleder i Vestland Arbeiderparti, er ny i komiteen og var tydelig på at han ønsker å lytte:

– Jeg er politiker i lære. Skal jeg være en god representant for Vestlandet, må jeg vite hvor skoen trykker.

Med på besøket var Birgitte Brekke fra Abelia og seniorrådgiver Wenche Salthella fra NHO Vestland.

Innledningsvis ga forstanderinne og samfunnskontakt Astrid Aarhus Byrknes et historisk tilbakeblikk på stiftelsens røtter og de sterke kvinnene som bygget opp virksomheten før det offentlige helsevesenet ble etablert.

Forebygging er nøkkelen

Direktør Idar Krumsvik løftet fram stiftelsens verdier og samfunnsoppdrag:

– Vi er her for å hjelpe dem som trenger det, og for å skape muligheter der det kan oppleves som umulig.

Han understreket at Haraldsplass Serio Ung har korte beslutningslinjer og kan handle raskt når situasjonen krever det. Virksomheten tilbyr i dag institusjonsplasser, avlastning, ettervern og veiledning til foreldre.

Bredt tilbud

25 barn bor i dag på ulike institusjonsavdelinger, mens rundt 65 barn får oppfølging gjennom hjemmebaserte tjenester i de ulike områdene. Totalt har virksomheten om lag 300 ansatte.

– Forebygging er min kjepphest. Setter man inn riktige hjelpetiltak, vil det forebygge at barn må flytte fra sine foreldre og sitt nærmiljø, sa Krumsvik.

Han etterlyste at de ulike kommunene får nok hjelp til å sette inn riktige og tilpassede tiltak for hvert enkelt barn.

– Øremerkede midler til dette viktige arbeidet ville ha gitt effekt. Behovet for institusjonsplasseringer vil da på sikt kunne bli redusert, sa Krumsvik.

Om lag 40 000 barn mottar hjelp fra barnevernet i Norge. Behovet for langsiktighet og forutsigbarhet i avtaler for ideelle leverandører preget samtalen.

– Vil styrke det statlige og ideelle barnevernet

Jacobsen kjente igjen flere av utfordringene som ble løftet fram:

– Mangel på langsiktighet og forutsigbarhet går igjen. Systemet kan i for stor grad jobbe mot, ikke med.

Han var tydelig på sitt politiske ståsted:

– Vi skal bygge opp det statlige og ideelle barnevernet. Det står i programmet vårt, og det skal jeg jobbe for.

Samtidig understreket han betydningen av erfaringene fra praksisfeltet:

– Jeg går inn i dette arbeidet med ærefrykt. Det er både givende og viktig å høre dere som står i det hver dag. Jeg tar med meg innspillene om økt fokus på forebyggende tiltak, økt tverrfaglighet, etableringsstøtte og behovet for forutsigbarhet for ideelle leverandører. Dette har vært svært nyttig.

Rundt 35 engasjerte deltakere trosset snøværet og møttes til frokostsamling hos Stiftelsen Sesam på Nesttun. Temaet var «Den gode nabo» – og samtalen kretset rundt hvordan nærmiljø, kirke og ideelle aktører sammen kan motvirke utenforskap og skape mer inkluderende lokalsamfunn.

– Vi må ut av våre egne hus

Daglig leder i Stiftelsen Seam, Ingfrid Fonn, delte erfaringer fra stiftelsens arbeid i bydelen og understreket betydningen av å møte mennesker der de er – også i møte med skepsis, som ved etableringen av MO-senteret på Nesttun.  (Mottaks og oppfølgingssenteret som tilbyr sosialfaglig oppfølging og helsetjenester til rusavhengige) som ble opprettet etter at Nygårdsparken i Bergen ble stengt som rusområde.

– Vi må ut av våre egne hus og ut på torget. Det hjelper ikke å ha det koselig her inne med de vi kjenner, sa Fonn.

Fryktet kriminalitet

Hun fortalte at frykten for at kriminaliteten skulle gå i været da MO-senteret kom, men at det motsatte har skjedd.

– Det har gått veldig bra. Vi møter mennesker med andakt, og vi inviterer de inn i det store fellesskapet, sa hun

I den påfølgende panelsamtalen stilte Lars Christian Stendal Gjervik spørsmål om hva en god nabo egentlig er. Svarene var mange. Fra å være han som måker oppkjørselen for deg etter et snøfall, til hun som alltid sier hei og lurer på hvordan det går.

– Vi må møtes i øyehøyde og tørre å nærme oss hverandre. Da må man også tåle å bli avvist, sa sogneprest Kjersti Norheim.

– Fellesskapets ansikt

Salen, som blant annet besto av sykepleierstudenter, frivillige fra menigheter, stiftelser og sykehjem samt representanter fra kirken ble også invitert inn i samtalen, før biskop Ragnhild Jebsen rundt av med refleksjoner om hvordan små spørsmål i hverdagen kan være forskjellen mellom håp og håpløshet.

– Diakoni er ikke et tiltak. Det er en holdning og fellesskapets ansikt, sa biskopen da også solen tittet fram utenfor.

Frokostmøtet ble arrangert av arbeidsgruppen Diakoni Bjørgvin, med deltakelse fra Bergen kirkelige fellesråd, Kirkens Bymisjon, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Kirkens SOS, i samarbeid med Stiftelsen Sesam og Birkeland menighet.

Konferanse i november

Samtalene på Nesttun var ment som startpunkt – ikke fasit. Neste store møteplass blir Diakonikonferansen 12. november, der aktører fra hele landet samles, og Regine Waages pris for diakoni og frivillighet deles ut. Også der står spørsmålet sentralt: Hvordan kan vi – sammen – bidra til et varmere samfunn?