Aktuelt

Nærmere 100 gjester feiret Rollaug Waaler med festlunsj og taler på Søsterhjemmet.

Etter 27 år på Haraldsplass, de siste 16 som forstanderinne, var dagen kommet for at Waaler skulle feires av kollegaer og samarbeidspartnere fra både inn- og utland.

– Du har vært en bauta i det diakonale og åndelige arbeidet i stiftelsen, sa den nye forstanderinnen, Astrid Aarhus Byrknes.

Sammen med administrerende direktør Jørn-Henning Theis ønsket hun gjestene velkommen i et fullsatt Søsterhjem.

– Det sier noe om din posisjon og alt du har gjort at så mange ville komme, sa Theis.

Musikalske høydepunkt

Sopran og musiker Marianne Juvik Sæbø og pianist Helge Lilletvedt satte tonen for festen med «Sommernatt ved fjorden» og «Your make me fell so young.»

Den siste passet kanskje ekstra godt til den energiske hovedpersonen, som nå er pensjonist.

– Det er en spesiell dag. Det har vært en sann glede å samarbeide med deg. Du tar ledelsen, er uredd og har en ekstrem gjennomføringskraft, sa Theis.

Han trakk fram det store arbeidet Waaler utførte som prosjektleder for å bygge sykehus i Sierra Leona.

–  Det sykehuset hadde ikke blitt til uten deg, sa Theis.

Mange ville hylle

Talerne sto nærmest i kø for å hylle Waaler, som nå går inne i pensjonistenes rekker.

– Du har hatt en fantastisk yrkeskarriere og du har satt dype spor etter deg. Hovedstyret er stolte over å ha hatt deg med på laget. Din klokskap og kunnskap har vært en opplevelse å bli kjent med, sa Eric Bøckmann, nestleder i stiftelsens hovedstyre.

– Jeg kjenner litt på vemod. Du har en god energi og gjennomføringsevne og er dyktig, uredd og kreativ. Du ser og inkluderer hver enkelt og har utviklet forstanderinnestillingen på en god og kreativ måte, sa Astrid Vilsvik, styreleder i Diakonifellesskapet.

Biskop Ragnhild Jepsen takket Waaler for måten hun ble tatt imot på da hun ble utnevnt.

– Den omsorgen og innsatsen du har stått for er imponerende. Diakonien er et bankende hjerteslag. Takk for at du stått i denne tjenesten, sa biskopen.

Viktig under fusjonen

Nestleder Arny Danielsen i Diakonifellesskapet roste Waalers rolle under fusjonen mellom Stiftelsen Diakonova og Haraldsplass Diakonale Stiftelse.

– Du kom som en virvelvind slik at vi nesten mistet pusten, men var tålmodig da vi satte på bremsen. Jeg er stolt av å være en del av denne stiftelsen, sa Danielsen.

Etter kaker og kaffe fortsatte festen med flere taler, der blant annet Waalers internasjonale arbeid ble trukket fram

– Vi verdsetter deg høyt. Du har vært en del av hjertet til vår organisasjon. Vi vil kjenne på ditt fravær og savne det. Nå skal Astrid følge i dine store fotspor, sa generalsekretær Susanne Muntzert fra Kaiserwerth General Conference i Tyskland.

– Jeg har hatt gleden av å ha vært med deg på veien. Det er imponerende hva du har gjort både her og internasjonalt, sa tidligere forstanderinne søster Pelle fra den danske Diakonissestiftelsen.

Mot slutten ble det mer sang og gode ord fra Astrid Aarhus Byrknes som nå bærer tradisjonen videre.

– Jeg har prøvd å gå litt i lære hos deg. Du har hatt et sterkt engasjement og stort hjerte, med blikket alltid rettet mot de svake. Vi er takknemlige for deg, sa en rørt Byrknes.

Takket for oppmerksomheten

Ikke overraskende tok hovedpersonen selv ordet på slutten av festen.

– Jeg er overveldet, men vil takke hver enkelt av dere, sa Waaler.

Hun takket både norske og internasjonale samarbeidspartnere for samarbeidet i tiden som forstanderinne.

– Det er en fryd å se at stiftelsen vokser. Fundamentet er det samme. Vi er til for mennesker som trenger oss, sa Rollaug.

Sterk tradisjon

Forstanderinnen har vært en sentral skikkelse i det diakonale arbeidet på Haraldsplass siden 1920, da Regine Waage var den første som bar tittelen.

Rollen er nært knyttet til søstersamfunnet og stiftelsens kristne og samfunnsbyggende arv – med ledelse, omsorg og tjeneste som kjerneverdier.

I 2009 ble Rollaug oppfordret til å søke den historiske lederrollen. Hun var da avdelingsleder for slagavdelingen på sykehuset.

Utvidede oppgaver

Etter litt betenkningstid takket hun ja, og med henne ble også innholdet i stillingen utvidet. Forstanderinnen skulle være nestleder, fast medlem av representantskapet og ha møterett i hovedstyret.

Diakonifellesskapet var fortsatt viktig, og forstanderinnen ble daglig leder av dette.  Blant de nye arbeidsoppgavene inngikk også å bli daglig leder av Samtalesenteret og Regines gjestehus.

– Da jeg ble bedt om å søke tenkte jeg ikke at dette var en stilling for meg, eller at jeg skulle være i den så lenge. Det har vært en glede å få være til hjelp for andre mennesker og lede samtalesenteret, sa Waaler.

Stortingskandidatene fra alle de politiske partiene som deltok på frokostmøtet på Søsterhjemmet sa alle at de ideelle aktørene har en viktig plass i fremtidens velferdsstat.

Omkring 60 interesserte fra både offentlig, ideell og privat sektor møtte fram til det årlige frokostmøtet, som arrangeres i samarbeid med Bergen Næringsråd.

Årets møte satte søkelyset på rammevilkårene for ideelle aktører – og hva som kreves for at de fortsatt skal være en drivkraft i helse- og omsorgssektoren.

Forskning på merverdi

Professor og senterleder Gry Espedal ved VID vitenskapelig høgskole innledet om den nye SMI-studien (særtrekk, merverdi og impact), med spesielt fokus på merverdi i ideell sektor.

– De ideelle har tradisjon for å ha stor innvoasjonskraft, utvikling av sosial kompetanse og har stor tilgang på frivillige. De må likevel passe på å holde på organisasjonens mål og sosiale misjon slik at det ikke blekner i møte med ytre reguleringer, sa Espedal.

Før politikerne fikk slippe til ga Harald Alfsen fra advokatfirmaet Stiegler de fremmøtte en innføring i hva slags muligheter og begrensninger som ligger i offentlige anskaffelsesregler.

– Enkelt forklart står det offentlige fritt til å velge om man skal produsere tjenestene selv eller kjøpe dem inn. Valg av offentlig eller privat er et politisk valg. Det er også valg av kommersielle eller ikke-kommersielle aktører sa Alfsen.

Dermed var det opp til politikerne å svare på om de ønsker at ideell sektor skal spille en viktig rolle i fremtidens helse-Norge.

Unison støtte

– Vi ønsker en større andel av både private og ideelle. Vi trenger noen som utfordrer det etablerte, sa Martin Jonsterhaug fra Frp.

– De ideelle er viktige aktører. De er en pionerbevegelse og er en likeverdig del av helse- og omsorgstilbudet i landet vårt, sa Joel Ystebø fra Krf.

– De har en åpenbar plass i fremtiden. Både som utfordrer og bidragsyter til mangfold, sa Alexander Papas fra SV.

– De ideelle er en sentral del av helsetjenesten vår ved å heve kvaliteten og gi mer innovasjon, sa Sondre Hillestad fra Høyre.

– Når det gjelder innovasjon og frivillighet er de lengst framme i skoen og er et viktig supplement til det offentlige, sa Lisa Nathalia Johnsen Lunde fra Ap.

Sverre Simen Hov Bergen Næringsråd utfordret de unge og unormalt enige stortingskandidatene med flere spørsmål om hvordan de vil følge opp ved å legge bedre til rette for de ideelle.

– Jeg tror det aller viktigste er forutsigbare rammevilkår, sa Lunde.

– Det må bli flere skjermede anbud for de ideelle. I dag har de ikke en sjanse mot de kommersielle i anbudsprosessene, sa Papas.

– Det må bli mulig for de ideelle å søke støtte om midler i Husbanken, sa Jonsterhaug.

– Vi trenger en miks av aktører, men vi er også for skjermede anbud, sa Ystebø.

– Forutsigbare og langsiktige avtaler er viktig. De ideelle må også få beholde sitt særpreg, sa Hillestad.

Forsiktig optimist

På slutten av møtet fikk Kristine Hatletveit Skår fra PIIB (Private ideelle i Bergen, et nettverk for de ideelle sykehjemmene) spørsmål om hun ble beroliget av svarende fra politikerne.

– Det er flott at alle ser på oss som langsiktige aktører, men det blir spennende å se hva som skjer i praksis, sa Skår.

Festspillene i Bergen besøkte Siljuslåtten sykehjem med tamilsk musikk, dans og en av verdens eldste matretter.

For tredje året på rad fikk Siljuslåtten sykehjem besøk av festspillene. Denne gangen fikk beboerne en smakebit av forestillingen «Asylmottaket», som forteller en historie om kulturell identitet, assimilering og fellesskap.

Asylmottaket er skapt av en gruppe kunstnere, dansere, musikere, kulturarbeidere og frivillige som har bakgrunn fra både tamilsk og norsk kultur og erfaringer fra det å leve midlertidig på mottak.

Lørdag underholdt de mer enn tusen mennesker på Torgalmenningen. Nå tok prosjektleder Godfrey Manoharan sammen med koreograf og danser Nichola Goutami Stephen festen videre til sykehjemmet.

– Festspillene skal være for alle, men det det er ikke like lett for alle å komme seg til byen – så da tar vi festspillene til dem, sier Johanne Mjøs, arenaansvarlig for Festspillene.

Siljuslåtten sykehjem er et av omkring 20 sykehjem som får besøk i forbindelse med det årlige kulturarrangementet. Prosjektet er finansiert av GC Rieber Fondene og har fått fellesbetegnelsen Omsorgskonserter.

– Beboerne har gledet seg masse. Vi er veldig heldige og fornøyde med at vi har fått til dette nå tre år på rad, sier frivillighetskoordinator Linda Rimstad.

For at arrangementet skal gli knirkefritt har hun fått med seg nærmere 10 av de omkring 30 frivillige på sykehjemmet.

Etter flere opptredener med energisk dans sto det ekte tamilsk mat på menyen.

– Det heter Paruppu Dhal og er en av verdens eldste retter, sa prosjektleder Godfrey Manoharan.

Retten som besto blant annet linsecurry og ris ble laget og servert av mødrene til prosjektlederen og danseren.

Nå kan du lese det nyeste nummeret av Magasinet Diakonova Haraldsplass. I tillegg til reportasjer får du også en oversikt over mye av det som skjedde i fjor.

En fersk forskningsrapport fra VID vitenskapelige høgskole viser at ideelle diakonale velferdsorganisasjoner skaper merverdi som strekker seg langt utover effektiv tjenesteproduksjon.

Rapporten ble presentert i et eget fremleggingsseminar i Oslo, der forskerne Gry Espedal og Arild Wæraas delte funn og erfaringer fra arbeidet som startet i 2021.

Ny språk for de idelle

SMI står for Særtrekk, Merverdi og Impact, (SMI) og representerer en modell utviklet for å hjelpe ideelle organisasjoner med å tydeliggjøre hvem de er, hva de gjør, og hvilken forskjell de faktisk utgjør. Mange slike aktører jobber med marginaliserte grupper og har røtter i sivilsamfunnet, og deres verdigrunnlag og arbeidsmetoder skiller seg ofte fra det offentlige og kommersielle.

Prosjektet har gitt et nytt språk og verktøy for å sette ord på verdien av det ideelle – både internt og eksternt.

Ideelle gir mer enn effektivitet

Ideelle organisasjoner i helse- og sosialsektoren utmerker seg ikke bare ved kvalitet og effektivitet, men også ved deres sterke samfunnsengasjement og nærhet til brukerne.

Studien bygger på intervjuer med brukere, pårørende og offentlige bestillere, samt en stor spørreundersøkelse blant ansatte i ideelle virksomheter som Blå Kors, Diakonhjemmet, Crux og Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

–  Ideelle velferdsaktører har de senere årene fått mer oppmerksomhet i offentlige utvalg og rapporter. Det har vært en økt interesse for å inkludere ideelle velferdsaktører i utviklingen av de offentlige velferdstjenestene. Samtidig opplever organisasjonene utfordringer med styring, økonomi og hvilke regler og vilkår som gjelder for dem, forteller hun.

Fire former for merverdi

Rapporten identifiserer fire hovedformer for merverdi:

Funksjonell merverdi: Studien viser at offentlige bestillere får mer velferd igjen for hver krone når pengene går til ideelle i stedet for kommersielle, fordi eierne ikke tar utbytte.

Samtidig står ideelle velferdsleverandører friere enn de offentlige, fordi de er mindre bundet av offentlig byråkrati. Det kan gjøre dem raskere, mer tilpasningsdyktige og innovative, og ansatte og frivillige har mer fleksible strukturer å forholde seg til.

Altruistisk merverdi: Ideelle organisasjoner jobber ofte mer for fellesskapets beste enn kommersielle aktører. De ideelle er til for å hjelpe mennesker på ulike vis. Deres lange historie gir også merverdi, fordi den skaper tillit hos både brukere, pasienter og offentlige myndigheter.

Emosjonell merverdi: Fordi ideelle ofte bygger sine tjenester på sosiale, kulturelle og religiøse verdier, har de et større potensial til å skape følelsesmessige bånd med brukere og pasienter enn kommersielle og offentlige aktører.

Sosial merverdi: Ideelle organisasjoner kan lettere knytte mennesker sammen i sosiale nettverk. Det er fordi de ofte tar utgangspunkt i lokale behov og har god forankring i nærmiljøet gjennom frivillige og ildsjeler.

Brukerne fremhever spesielt de emosjonelle og sosiale aspektene, som de opplever sterkere hos ideelle aktører enn hos offentlige og kommersielle leverandører.

Ønsker tydeligere profil

Samtidig peker offentlige tildelere på behovet for at ideelle aktører tydeliggjør sin rolle og samfunnseffekt. De etterlyser større synlighet rundt bruk av frivillige og hvordan de bidrar til sosial inkludering.

– For å sikre videre støtte og finansiering må ideelle aktører vise frem hva som gjør dem unike, sier rapportforfatter Gry Espedal.

Foreslår styrket identitet

Rapporten viser at ansatte som opplever sterk diakonal identitet i sin organisasjon, også er mer motiverte og lojale. Forskerne anbefaler derfor å styrke organisasjonenes ideelle profil for å forsterke effekten på både ansatte og brukere.

På seminaret delte administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass sine erfaringer med å bruke SMI internt i stiftelse, som har bidratt til prosjektet med data og finansisering og brukt resultatene aktivt i lederutvikling og refleksjon.

– SMI-prosjektet har gitt oss språk og struktur for å diskutere hva diakoni er og hvordan vi skal forstå vår rolle som samfunnsaktør, sa Theis.

Han fortalte at fire dimensjonene i merverdibegrepet har hjulpet stiftelsen til å åpne opp samtaler om organisasjonens verdigrunnlag og identitet, og at det nå blir tatt i bruk i alle ledergruppene.

– Det de ideelle bidrar med er ikke ullent – det er høyst virkelig, men forskningen hjelper oss til å artikulere det og arbeide videre med det, sa Theis.

SMI-prosjektet viser at begrepene særtrekk, impact og merverdi ikke bare er akademiske konsepter, men praktiske verktøy for ideelle organisasjoner som ønsker å utvikle seg og synliggjøre sitt unike bidrag. Refleksjon tar tid og krever rom, men det er gjennom slike prosesser organisasjonens væremåte og verdi virkelig kan komme til uttrykk.

Du kan lese hele rapporten her

En historisk lederrolle har fått et nytt kapittel. Astrid Aarhus Byrknes er innsatt av biskop Ragnhild Jebsen

– Dette er både en høytidsdag og en festdag, sa biskopen da hun ønsket velkommen til gudstjenesten der innsettelsen skjedde ved håndspålegging ved alterringen.

Der ble Astrid Aarhus Byrknes innsatt som ny forstanderinne ved Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i Bergen.

Med det trer hun inn i en historisk og verdibasert lederrolle – som den eneste i sitt slag i hele Norden.

Historisk overlevering

Omkring 140 gjester var til stede i Søsterhjemmet og fikk se den symbolske seremonien, der avtroppende forstanderinne Rollaug Waaler tok av seg forstanderinnekorset og hengte det rundt halsen på Byrknes.

Korset har fulgt forstanderinnene på Haraldsplass siden Agnes Hvoslef, som hadde embetet fra 1931 til 1949, og markerer en seremoniell linje som binder generasjoner av kvinnelige ledere sammen.

Forstanderinnen har vært en sentral skikkelse i det diakonale arbeidet på Haraldsplass siden 1920, da Regine Waage var den første som bar tittelen. Rollen er nært knyttet til søstersamfunnet og stiftelsens kristne og samfunnsbyggende arv – med ledelse, omsorg og tjeneste som kjerneverdier.

Byrknes har lang fartstid som samfunnsleder, med 12 år som ordfører i Lindås og to perioder som stortingsvara for KrF. De siste fem årene har hun vært samfunns- og myndighetskontakt i stiftelsen, og har særlig arbeidet med rammevilkår for ideelle aktører i helsetjenesten.

– Å tre inn i rollen som forstanderinne er et stort ansvar og en ære. Jeg står på skuldrene til sterke kvinner som har gått foran – med hjerte for tjeneste, verdibasert ledelse og omsorg.

Nå får jeg føre arven videre inn i en ny tid, der vi fortsatt skal sette mennesket først, sier Byrknes.

Etter gudstjenesten i Søsterhjemmet fortsatte feiringen i kantinen på Haraldsplass diakonale sykehus, med korsang av blant annet Radøy Damekor.

Mange ville hylle Astrid

Der fikk den nye forstanderinnen mange godord på veien.

– Jeg vil gratulerer alle med dagen. Det er en spesiell tittel, oppdrag og tjeneste. Samtidig er du også en spesiell person. Hvis noen kan fylle denne rollen så er det deg, sa administrerende direktør, Jørn-Henning Theis.

Han overrakte også blomster til avtroppende forstanderinne Rollaug Waaler og takket henne for innsatsen gjennom 16 år.

– Jeg synes det er flott at dere beholder forstanderinnerollen. Det er noe med å beholde gode, sterke, tradisjonelle symboler. Hos dere har den både dype historiske røtter og tydelige blikk mot framtiden, sa varaordfører i Bergen, Thomas Flesland.

– Dette er en festdag, men først og fremst Astrid sin dag. Hovedstyret var ikke bare glad, men også stolt over at du ville ta utfordringen. Du har aller forutsetninger for å lykkes. Som person kan du oppfattes som mild, men alle som kjenner deg vet at du er svært beslutningssterk, sa Erik Bøckmann, nestleder i hovedstyret i stiftelsen.

Innsettelsen hadde også en europeisk dimensjon, ved at presidenten fra selve morstiftelsen i tyske Kaiserwerth General Conference deltok.

– Din bakgrunn er kanskje ikke den vanligste for denne stillingen, men den er svært nyttig i rollen og i dagens samfunn, sa president Marion-Jaques Bergthold.

Varm avslutning

Da kvelden nærmet seg slutten bød forstanderinnen og flere på stiftelsen på sang – en personlig og varm gest som ble satt pris på,  før administrerende direktør, Jørn-Henning Theis, takket for en historisk kveld.

– Vi er veldig glade for at Astrid har sagt ja til å gå inn i denne tjenesten. Denne stillingen representerer både historie, og et symbol både for verdiene vi er basert på, men ikke minst innovasjon og nyskaping til beste for de som trenger det, sa Theis.

Representanter for Eurodiaconia besøkte Haraldsplass Diakonale Sykehus og Slettebakken Menighets Eldresenter

Eurodiaconia er det ledende nettverket for diakonalt arbeid i Europa, og består av medlemmer fra 61 nasjonale og regionale organisasjoner.

Medlems- og kapasitetsansvarlig, Kewan Mildren, kom sammen med seniorrådgiver for politikk og medlemsutvikling, Glenis Balangue-Dalkiran.

De reiste fra hovedkontoret i Brussel for å bli bedre kjent med hva som foregår i stiftelsen.

Viktig å treffes

– Det er viktig for oss å lære om arbeidet som foregår i nettverket av medlemmer, sa Kewan Mildren.

Hun forteller at de har satt av en helg dag til stiftelsen, før de drar videre for å besøke tre andre medlemsvirksomheter i Oslo.

Kvinnene fra Eurodiaconia møtte ledergruppen i stiftelsen, og fikk en orientering om aktiviteten av administrerende direktør Jørn-Henning Theis.

På sykehuset fikk de en grundig omvisning av rådgiver i avdeling for innovasjon, teknologi og utvikling, Anne Sværen Langnes.

Duoen var spesielt interessert i digitalisering av helsetjenester og bruk av kunstig intelligens.

– Vårt arbeid avhenger av hva medlemmene gjør. Det er utrolig viktig for oss å se arbeidet med egne øyne, sa Glenis Balangue-Dalkiran.

Deretter fortsatte besøket på Slettebakken Menighets Eldresenter, der velferdsteknologi var hovedtemaet.

Gjensidig nytte

Samfunns- og myndighetskontakt Astrid Aarhus Byrknes fulgte besøket gjennom hele dagen, og mente etterpå at begge parter har godt utbytte av å treffes.

– Det å lære av hverandre er viktig, så denne dagen var gjensidig læring, sa Byrknes.

12. mai markeres den internasjonale sykepleierdagen over hele verden.

–  Det er stas å ha sin egen dag, sier sykepleier Henriette Sivertsen.

Vi treffer henne mens hun har pause sammen med gode kolleger på på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Her gjør hun hver eneste dag, sammen med over 400 sykepleiere, en utrettelig innsats for at pasientene skal ha det best mulig.

– En slik markering er viktig fordi den gir fokus på yrket og jobben vi gjør, sier Sivertsen.

Hvert eneste minutt gjennom hele året er det sykepleiere på jobb fra nord til sør, fra øst til vest.

Norsk Sykepleierforbund er Norges fjerde største fagforbund, med over 130 000 medlemmer.

Den internasjonale sykepleierdagen er til minne om Florence Nightinggale. Hun ble født i Italia 12. mai 1820 , og fikk stor betydning for utviklingen av det moderne sykepleierfaget.

Dagen er også viktig for stiftelsen da det var diakonisse Kathinka Guldberg som startet den første sykepleierutdanningen i Norge.

Representanter fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass deltok nylig på det nordiske diakoniledermøtet i Stockholm. Møtet samlet ledere fra diakonale organisasjoner i hele Norden, og bød på både faglig påfyll og verdifulle nettverksmuligheter.

– Det var svært inspirerende å møte våre nordiske kolleger og få innblikk i hvordan diakoni utformes og praktiseres i andre land, sier Astrid Aarhus Byrknes, samfunns- og myndighetskontakt.

Hun deltok på møtet i Stockholm sammen med Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og Jørn-Henning Theis, administrerende direktør.

Et av høydepunktene var besøket til Ersta sykehus – et nytt og moderne sykehus bygget på diakonale verdier. Her fikk delegasjonen en grundig omvisning og innsikt i hvordan sykehuset drives.

– Vi ble imponert over både infrastrukturen og organiseringen av driften ved Ersta. Det er tydelig at diakonale verdier kan kombineres med moderne helsevesen på en svært god måte, sier Byrknes.

Gjennom møtet ble det utvekslet erfaringer og idéer som deltakerne tar med seg videre i arbeidet hjemme. Nå ser stiftelsen frem til å videreutvikle det nordiske samarbeidet.