Aktuelt

 Stiftelsen Diakonova Haraldsplass deltar også i år på Arendalsuka – med tre egne arrangement og ett i samarbeid med andre ideelle aktører. Målet er å bidra med erfaringer, løfte viktige perspektiver og være en aktiv stemme i utviklingen av fremtidens helse-, omsorgs- og velferdstjenester.

Arendalsuka er en av de viktigste møteplassene i Norge for politikk, fag og samfunnsutvikling. For Stiftelsen Diakonova Haraldsplass er det en arena der dialog, kunnskapsdeling og samarbeid står i sentrum.

– Arendalsuka er en viktig møteplass for alle som er opptatt av hvordan vi bygger gode og trygge velferdstjenester. Vi ønsker å bidra med våre erfaringer og løfte frem perspektivene til menneskene vi er til for, sier Astrid Aarhus Byrknes, forstanderinne og samfunnskontakt.

Gjennom årets program setter stiftelsen søkelys på sentrale samfunnsutfordringer knyttet til blant annet barnevern, eldreomsorg, bolig og demens. Tre arrangement arrangeres i samarbeid med ulike fagmiljø og aktører, i tillegg til ett fellesarrangement sammen med Ideelt nettverk

– Som stiftelse med et samfunnsoppdrag ser vi Arendalsuka som en viktig arena for dialog om fremtidens helse-, omsorgs- og sosiale tjenester. Her kan vi dele kunnskap, sette dagsorden og sammen bidra til å finne gode løsninger på felles utfordringer, sier Byrknes.

Ønsker dialog med beslutningstakere og fagmiljøer

Stiftelsen ønsker å møte bredt – fra politikere og beslutningstakere til fagpersoner og samarbeidspartnere.

– Vi ønsker å møte politikere, beslutningstakere, fagfolk, organisasjoner og aktører som deler vårt engasjement for gode tjenester til de menneskene vi er her for, sier Byrknes.

Hun understreker at deltakelsen handler om mer enn synlighet:

– For oss handler Arendalsuka om å komme i dialog med samarbeidspartnere og nye stemmer som kan utfordre oss, inspirere oss og bidra til gode tjenester og rammevilkår for ideell sektor.

Ser frem til gode samtaler og nye perspektiver

For Byrknes er det særlig én ting hun gleder seg til under årets uke:

– Jeg gleder meg til de gode samtalene gjennom våre arrangement. Arendalsuka gir en unik mulighet til å høre ulike stemmer og samle perspektiver rundt de tjenestene og utfordringene vi står i.

Hun trekker spesielt frem betydningen av å høre erfaringer fra ulike grupper:

– Det jeg ser mest frem til, er å høre erfaringer fra brukere, fagpersoner og beslutningstakere, og sammen ha dialog om hvordan vi kan styrke kvaliteten og finne nye løsninger, kunnskap og ideer.

Avslutningsvis understreker hun hva som gjør Arendalsuka spesielt:

– Arendalsuka er full av engasjement. Jeg gleder meg til å møte mennesker som brenner for de samme samfunnsoppgavene som oss – og til å utforske nye muligheter for samarbeid.

Her er arrangementene:

Mandag 10. august

For sent- og for dyrt: Hvorfor tidlig innsats i barnevernet lønner seg

Tirsdag 11. august

Er omsorgsboliger eldreomsorgens SFO-oppbevaring eller reelt, forebyggende tilbud?

Onsdag 12. august

Høyesterettsdommen er klar – nå må politikerne velge ideelle organisasjoner

Torsdag 13. august

Mirakelvaksinen mot demens – eller en nasjonal misforståelse?

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass deler nå ut sine aller første såkornmidler. Ordningen skal bidra til å styrke samhandling, fagutvikling og innovasjon på tvers av konsernet.

Denne kommisjon har vurdert søknadene:

• Stein Erik Fæø, Prodekan for forsking, Fakultet for Helsevitenskap, VID vitenskapelige høgskole. (kommisjonens leder)
• Ida Kristine Sangnes, Avdelingsleder forskning, Haraldsplass diakonale Sykehus
• Sølvi Bjånesø Falch, Seniorrådgiver, Haraldsplass Serio Ung

– Vi er svært fornøyde med bredden i søknadene. Det er tydelig at det finnes et stort engasjement for utvikling og innovasjon på tvers av virksomhetene. Søknadene viser både bredde og høy relevans for stiftelsens strategi, sier leder av kommisjonen Stein Erik Fæø.

Han legger til at arbeidet har vært en fin måte å bli bedre kjent med de ulike virksomhetene i stiftelsen på.

En halv million i potten

Fristen for å søke om midler gikk ut i mai. Det maksimale beløp man kunne søke om var 100 000 kroner pr. søknad, med en total pott på 525 000 kroner.

Alle hel- og deleide virksomheter i SDH kunne søke, men det var et krav at søknaden bygget på samarbeid mellom minimum to virksomheter i konsernet.

Totalt kom det inn sju søknader, og etter en samlet vurdering er fem prosjekter nå tildelt midler.

Disse prosjektene får støtte:

• Mentalingseringsbasert E-læring for nyansatte – Trening og opplæring i relasjonsbasert miljøterapi (Haraldplass Serio Ung, Solli DPS.)
• Fra kurs til varig kompetanse. Utvikling av en modell for trygg praksis i møte med utagerende atferd. (VID vitenskapelige høgskole, Siljuslåtten sykehjem, Slettebakken Menighets eldresenter, Domkirkehjemmet sykehjem.)
• Utarbeidelse og implementering av sekundærforebygging av brudd-tjeneste. (Haraldsplass Diakonale Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.)
• Hjernen under stress. En studie av delirium, kognitiv svekkelse og sykdomsatferd ved akutt og elektiv kirurgi. (Haraldsplass Diakonale Sykehus og VID vitenskapelige høgskole).
• Det som ikkje alltid blir sagt – Utvikling av samtalekort for åndeleg omsorg i praksis og utdanning. (VID vitenskapelige høgskole, Siljuslåtten sykehjem, Domkirkehjemmet sykehjem, Haraldsplass Diakonale Sykehus.)

De som får midler, vil motta nærmere informasjon i eget tildelingsbrev i løpet av neste uke.

– Det er spesielt positivt å se hvor mange prosjekter som bygger på samarbeid mellom flere virksomheter – det er helt i kjernen av det vi ønsker å oppnå med såkornmidlene, sier administrerende direktør, Jørn-Henning Theis.

Skal bidra til læring og kompetanse

Han understreker at målet med ordningen er å gi rom for både utvikling og læring:

– Vi forventer at prosjektene bidrar til konkret utviklingsarbeid, og at de gir erfaringer som kan deles og komme flere til gode. Det viktigste er ikke nødvendigvis at alt lykkes, men at vi lærer og bygger kompetanse underveis.

– I tillegg har vi en klar forventning om at prosjektene bidrar til samarbeid på tvers og at resultatene kan ha verdi utover egen virksomhet, enten gjennom videreføring eller spredning. Dette ønsker vi å styrke i det videre arbeidet, sier Theis.

Kort vei til handling

Såkornmidlene er nettopp etablert for å gjøre det enklere å ta nye idéer videre til praksis:

– Såkornmidlene skal gjøre det enklere å gå fra idé til handling. Ved å gi små, fleksible midler i en tidlig fase, ønsker vi å senke terskelen for å teste ut nye løsninger og samtidig styrke samhandling og læring på tvers i konsernet, sier Theis.

I sin innstilling skriver kommisjonen blant annet: «Generelt opplever vi at det har vært en god prosess og stor enighet innad i gruppen om de vurderinger som er gjort.”

Midlene må benyttes innen utgangen av 2027.

Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg overtar aksjene i Lovisenberg Diakonale Sykehus AS fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Etter mer enn 30 år med felles eierskap går de to diakonale stiftelsene nå videre hver for seg – med et felles mål om å styrke sine virksomheter og sitt samfunnsoppdrag.

Lovisenberg Diakonale Sykehus er et ideelt, privatdrevet lokalsykehus med ansvar for indremedisin, psykisk helsevern og rusbehandling. Sykehuset har også nasjonale funksjoner og en omfattende elektiv kirurgi av stor betydning. Med 2800 ansatte betjener sykehuset en mangfoldig pasientgruppe og har som oppdrag å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle, forankret i verdiene kvalitet og nestekjærlighet.

– Nå samler vi eierskapet på Lovisenbergområdet for å utvikle dette helhetlig som et samlet helse- utdannings- og kunnskapsmiljø. Sykehuset får naturlig utvidet tilgang til arealer, bygg og infrastruktur på området, og en enklere beslutningsstruktur for videre utvikling, sier Vidar Haukeland, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

Administrerende direktør i Diakonova Haraldsplass, Jørn-Henning Theis, understreker at beslutningen er tatt i fellesskap:

– Vi er stolte av Lovisenberg Diakonale Sykehus slik det fremstår i dag, bygget opp i fellesskap gjennom mange år, Nå går vi videre og vil styrke og videreutvikle våre egne virksomheter innenfor spesialisthelsetjenester, diakoni, barnevern, eldreomsorg og utdanning. Dette åpner også for muligheter til å styrke oss på områder hvor det er åpenbare behov i samfunnet. Samtidig er vi trygge på at Lovisenberg Diakonale Sykehus blir godt ivaretatt videre.

De to stiftelsene har på mange måter felles opphav og historiske røtter, og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS ble etablert i 1992 gjennom en sammenslutning mellom to sterke diakonale fagmiljøer. Gjennom tre tiår har stiftelsene sammen utviklet et moderne sykehus med solide tradisjoner og et tydelig samfunnsansvar.

De to stiftelsene er enige om at endringen skal styrke det diakonale samfunnsoppdraget på stiftelsenes ulike arenaer.

– Vi ønsker hverandre alt godt videre, og er stolte av det vi har fått til sammen, sier Haukeland og Theis i en felles uttalelse.

Overtakelsen forventes gjennomført innen utgangen av juni.

Snart åpner Haraldsplass Gjestehus. Nå kan du sikre deg overnatting i vårt nyoppussede gjestehus med 34 moderne rom – tilrettelagt for pasienter, pårørende, studenter og samarbeidspartnere.

I løpet av vinteren og våren har gjestehuset, som ble bygget i 1955 blitt pusset opp fra kjeller til tak.

Nå gjenstår bare den siste finpussen før 34 moderne rom står klare. Tilbudet er særlig rettet mot personer med tilknytning til helsecampus – som pasienter, pårørende, studenter, forelesere og fagpersoner innen forskning og helse.

Gjestehuset ligger sentralt på Haraldsplass Helsecampus og tilbyr et rolig og rimelig overnattingstilbud med høy standard

– Målet er å tilby et trygt, enkelt og godt sted å bo for dem som har behov for å være tett på Haraldsplass i kortere eller lengre perioder, sier eiendomsdirektør Gunnar Hernborg.

Nå åpner bookingen gjennom en egen nettside. De første rommene kan bestilles allerede i august, mens hele gjestehuset etter planen skal være åpent fra oktober.

Sommer lar vente på seg, men sommerutgaven av Magasinet har kommet. Her kan du oppdatere deg på mye av det som skjer i stiftelsen og forhåpentligvis også bli litt inspirert.

Antikke, håndbroderte duker, god service og musikk som fyller rommet. Når Kafé Hjertevarme åpner dørene på Siljuslåtten Sykehjem, handler det om langt mer enn kaffe og kaker. Gjennom frivillig innsats skapes en møteplass der beboere og pårørende kan senke skuldrene og nyte en smak av luksus i hverdagen.

En møteplass med mening

En onsdag i måneden dekkes det til kafé på Siljuslåtten. Bordene pyntes med vakre duker og fint servise. Det skaper en helt egen stemning – mer som en kafé eller et lite selskapslokale enn en institusjon.

Her møtes beboere og pårørende på tvers av avdelinger. Noen kommer fordi de alltid besøker sine nærmeste denne dagen, andre fordi de vet at det skjer noe ekstra akkurat denne onsdagen.

– Det er første gangen vi er på Kafé Hjertevarme. Vi besøker alltid far på onsdagene, og i dag var det tilfeldigvis kafé samtidig, sier Bente Smådal Espenes.

Frivillighet som skaper rammer

Bak det hele står en gruppe frivillige, ledet av frivillighetskoordinator Linda Renate Rimstad.

Hun forteller at tilbudet har eksistert i fem år, og at det arrangeres én gang i måneden – alltid med samme mål: å skape gode møteplasser.

– Det er aldri noe problem å få tak i frivillige. De vil gjerne bidra til å skape gode møteplasser for beboerne og deres pårørende, sier hun.

En av de frivillige er Nina Igland. Hun har selv hatt mor på sykehjemmet.

– Nå har hun gått bort, men jeg har fortsatt å komme hit for å hjelpe til.

Som vanlig har hun kjørt rett fra jobb for å hjelpe til.

– Det er veldig givende arbeid. Folk er takknemlige, og vi får mye skryt, forteller hun.

Musikk og gode øyeblikk

Musikken er en viktig del av opplevelsen. Denne gangen ble kaféen fylt av levende toner fra Bergen Salongorkester. De satte stemningen i rommet med en blanding av kjente klassiske stykker og mer moderne filmmusikk.

Smilene sitter løst, og praten flyter lett mellom bordene. For mange handler dette om mer enn selve arrangementet – det handler om å kjenne på normalitet og gode minner.

– Det er en fin fest og gode kaker, sier John (93), som bor på sykehjemmet.

Små detaljer som betyr mye

Det er ikke bare musikken som gjør inntrykk. Det er summen av detaljene – dekketøyet, kakene, vertskapet og måten gjestene blir møtt på.

– Det er så trivelig hvordan de frivillige lager det til. Det ser fint ut med antikke duker og flott service, sier Inger Crook Hummelsund, som besøker sin far.

Det er sjette gangen hun er på onsdagstreffet, og hun trekker også frem hvor viktig det er å møtes på tvers:

– Det er koselig at de frivillige kjenner igjen beboerne fra gang til gang. Det er fint å samles fra forskjellige avdelinger – og å treffe andre pårørende.

Også for nye besøkende gjør detaljene inntrykk:

– De har pyntet og dekket på så fint. Det viser at de har omsorg for de gamle, sier Rune Espenes.

Viktig for fellesskapet

Kafé Hjertevarme er mer enn kaffe og kaker. Det er et tilbud som bidrar til livskvalitet, tilhørighet og nærhet mellom mennesker.

De frivillige beskriver hvordan beboerne ofte sier at det minner om slik de hadde det hjemme før. For noen gir det en følelse av å være ute på kafé. For andre er det et kjærkomment avbrekk i hverdagen.

Uansett er det én ting som går igjen:
Kaféen skaper rom for møter som betyr noe.

Med solid erfaring fra fagskolesektoren skal Kaia Brækken styrke Fagskolen Diakonovas posisjon som et ledende valg for høyere yrkesfaglig utdanning i hele landet. Hun har en lang karriere i fagskolesektoren og skal lede fagskolen videre i en periode med vekst, digital utvikling og styrket regional tilstedeværelse. Hun tiltrer 1. september.

Vil gi studenter i hele landet mulighet til å realisere nye kunnskapsdrømmer

Kaia Brækken kommer fra stillingen som rektor ved MedLearn. Etter Kristianias oppkjøp av MedLearn og NKI har hun vært prorektor for nett og avdelingsleder ved Fagskolen Kristiania. Før det har hun hatt en omfattende karriere i oppvekstsektoren.

– Fagskolens samfunnsoppdrag handler om å gi mennesker muligheter. Det er et privilegium å få lede en institusjon som skaper nye veier videre for alle som ønsker å oppfylle drømmer om ny kunnskap og styrke yrkeskompetansen sin, uansett hvor i landet de bor.

Hun ser fram til å bli kjent med både ansatte og studenter.

– Det betyr mye for meg å få jobbe sammen med mennesker som brenner for studentenes utvikling. Jeg gleder meg til å samarbeide med kollegaene og være med på å utvikle fagskolen videre, sier Brækken.

Erfaring med digitalisering og fremtidens læringsformer

Brækken vil jobbe for å utvikle fagskolen videre for å styrke kvalitet og innovasjon.

– Fagskolen Diakonova har studiesteder i flere fylker og tilbyr både nettbasert og samlingsbasert utdanning. Digitalisering er en forutsetning for fremtidens læring, og jeg ser frem til å videreutvikle læringsopplevelser som kombinerer fleksibilitet, kvalitet og teknologi sammen med kollegaene, sier Brækken.

En styrket og mer robust fagskole

Styreleder Hege Farnes Hildrum er fornøyd med ansettelsen.

– Kaia Brækken er en erfaren leder med solid bakgrunn fra fagskolesektoren. Hun kombinerer strategisk klokskap med et menneskeorientert lederskap samt evne til å håndtere helhet og tverrfaglighet. Med henne får Fagskolen Diakonova en rektor med svært gode forutsetninger for å videreutvikle fagskolen sammen med våre dyktige ansatte og i tråd med eiernes forventninger, sier styreleder Hege Farnes Hildrum.

Kort om Fagskolen Diakonova: Fagskolen Diakonova tilbyr utdanninger innen helse, ledelse, logistikk, regnskap/økonomi og mesterfag, og har i dag rundt 1200 studenter fordelt på campus og klasser i en rekke fylker. www.fagskolendiakonova.no

Over tre dager har rundt 65 ansatte fra stiftelsens tre sykehjem i Bergen deltatt på felles opplæring i forebygging og håndtering av aggresjon og vold. Nå satser stiftelsen videre på felles kompetanseheving – for å gi både ansatte og beboere en tryggere hverdag.

Samler ansatte på tvers av sykehjem

På Slettebakken Menighets Eldresenter har ansatte fra tre sykehjem vært samlet til et omfattende opplæringsprogram i forebygging og håndtering av aggresjon og vold.

Kurset er en del av en større satsing på felles kompetanseutvikling i stiftelsen.

– Dette er en stor og viktig satsing for å styrke pasientsikkerheten samt trygghet og kompetanse hos våre ansatte. Vi ser et økende behov for systematisk kompetanseheving på dette området, og investerer nå målrettet i opplæring, sier Anita Lyssand, direktør for Omsorg.

Hun trekker også fram verdien av å samle ansatte på tvers:

– Når ansatte fra alle våre tre sykehjem møtes til felles kurs, gir det en verdifull mulighet til å bygge faglig fellesskap, dele erfaringer og utvikle en mer helhetlig praksis.

Et økende og krevende utfordringsbilde

Bakgrunnen for satsingen er en utvikling mange i sektoren kjenner på: situasjoner med uro, utagering og aggresjon forekommer oftere enn tidligere.

– De ansatte på norske sykehjem står i krevende situasjoner hver dag. De møter beboere som er redde, forvirrede, frustrerte eller ikke forstår situasjonen de er i. Når mennesker opplever tap av kontroll, smerter eller utrygghet, kan det komme til uttrykk gjennom uro, motstand, aggresjon eller vold, forklarer kursleder fra KomLab, Thomas Haugen Nag.

Han peker på at endring i pasientgruppen er en viktig årsak:

– Mange som flytter inn på sykehjem i dag har mer sammensatte helseutfordringer og større pleiebehov enn tidligere. Samtidig ser vi flere beboere som fortsatt er fysisk sterke og mobile, men som lever med demenssykdom eller annen kognitiv svikt.

Også daglig leder ved Slettebakken, Lena Pedersen, kjenner igjen utviklingen:

-Det er flere beboere med god fysisk form, men med en demenssykdom som skaper uro i kroppen, forteller Pedersen.

Flere har gjerne tidligere hatt fysiske yrker, og kan nå plutselig finne på at de skal demonterer møbler og andre gjenstander.

– Om de så snakkes til av en medboer som gir de beskjed om å stoppe så kan det komme en fysisk reaksjon. Da er det viktig at de ansatte er godt trent på hvordan de skal håndtere slike situasjoner, sier hun.

Fra teori til praktiske ferdigheter

Opplæringen ble gjennomført over tre kursdager, med ulike deltakergrupper hver dag. Kurset hadde fokus på tre hovedområder: forebygging, håndtering av krevende situasjoner og oppfølging i etterkant.

Deltakerne har både fått faglig påfyll og trent på konkrete situasjoner.

– I tillegg til teori jobber vi mye praktisk. Små ting som kroppsspråk, plassering og hvordan man møter en person kan ha stor betydning når en situasjon er i ferd med å eskalere, forklarer Haugen Nag.

Målet er å gi ansatte konkrete verktøy som kan brukes i hverdagen – samtidig som de tar vare på seg selv og kollegaene rundt seg.

Økt trygghet og bedre samspill

For de ansatte handler opplæringen om mer enn teknikker – det handler også om trygghet.

Flere av deltakerne forteller at de opplever økt utagering i arbeidshverdagen, og at slike kurs er helt nødvendige.

– Vi står i stressende situasjoner nesten daglig og trenger verktøy, sier Ann-Kristin Eldevik fra Domkirkehjemmet, Kristin Von Krogh fra Slettebakken Menighets Eldresenter og Cecilie Hatlandfra Siljulslåtten sykehjem.

Alle har opplevd å være utrygge på jobb.
– Det er også veldig nyttig å møte kolleger fra andre sykehjem og utveksle erfaringer, forteller trioen.

Gjennom opplæringen jobbes det med bevissthet rundt egen atferd, stressmestring og samspill – noe som kan bidra til både lavere belastning og bedre relasjoner.

Satser videre på felles kompetanseheving

Satsingen stopper ikke med dette kurset.

Stiftelsen planlegger nå både nye kurs og etablering av en egen instruktørgruppe som skal videreføre opplæringen lokalt.

– Denne typen kompetansebygging må være kontinuerlig. Derfor bygger vi nå opp et instruktørteam som kan sikre læring, refleksjon og utvikling over tid, sier Anita Lyssand.

Daglig leder Lena Pedersen understreker også arbeidsgiveransvaret:

– Vi må være i forkant. Målet er trygge ansatte, og et godt samspill mellom beboere og medarbeidere.

Trygghet for både ansatte og beboere

Gjennom satsingen er ambisjonen klar:

Ansatte skal oppleve økt mestring og trygghet i krevende situasjoner. Samtidig skal beboere og pårørende møtes med respekt, forståelse og omsorg.

Som kursleverandøren selv formulerer det:

– Vi ser mennesket bak atferden – og møter en person som har det vanskelig, ikke en person som er vanskelig.

Ideelle aktører vil spille en nøkkelrolle i fremtidens eldreomsorg

Hvordan møter vi eldrebølgen når behovene øker raskere enn tilgangen på arbeidskraft? Dette spørsmålet sto sentralt da Bergen Næringsråd, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Stiftelsen Betanien nylig inviterte til frokostmøte i Søsterhjemmet i Bergen. Politikere, forskere og ledere fra ideell sektor var samlet for å diskutere ideelles rolle i fremtidens eldreomsorg.

Det fullsatte Søsterhjemmet, med deltagere fra bank/finans, næringslivet, forskning, forsikring og flere kommuner fikk rundstykker og en informativ start på dagen.

En by som merker eldrebølgen tidlig

Forstanderinne og samfunnskontakt Astrid Aarhus Byrknes og Sverre Simen Hov fra Bergen Næringsråd ønsket velkommen, før byråd for eldre, helse og omsorg i Bergen, Marte Joan Monstad, innledet om arbeidet med kommunens nye eldreplan.

– Bergen er en spesiell by ved å være den storbyen i landet med flest 90-åringer. Vi er bare slått av Bærum, sa byråden.

Hun fortalte at det betyr at Bergen har merket eldrebølgen tidligere enn mange andre – og utfordringene allerede er godt synlige, særlig når det gjelder mangel på arbeidskraft og behovet for riktige boformer.

– Høy alder øker risikoen for sykdom og skrøpelighet, og sykehjemmene utvikler seg i større grad til å bli det man kan kalle «minisykehus», sa Monstad.

Samtidig forventes den største veksten i helse- og omsorgstjenestene å komme i de hjemmebaserte tjenestene. Bergen kommune planlegger investeringer på rundt 7,2 milliarder kroner i nye sykehjemsplasser de neste ti årene, men byråden understreket at forebygging, rehabilitering og bedre tilrettelegging av boliger vil bli stadig viktigere.

– Vi må prioritere tøffere framover, og gjøre mindre av noe for å kunne gi mer til dem som trenger det mest, sa hun.

– De ideelle er unike

Byråden trakk særlig fram betydningen av ideelle aktører i eldreomsorgen.

– De ideelle mobiliserer frivillige, har et imponerende lavt sykefravær og leverer svært gode tjenester. Det er tall kommunen bare kan drømme om, sa Monstad, og la til at hun ser et stort potensial for tettere samarbeid mellom kommunene og ideell sektor.

Den nye eldreplanen i Bergen skal omfatte alle over 65 år og være robust nok til å stå seg over tid – uavhengig av skiftende politisk flertall.

Fra forskning til praksis

Professor Bettina Husebø, leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, tok for seg gapet mellom forskning og praksis i eldreomsorgen.

– Tidligere var vi mest opptatt av å bli gamle, men man ønsker ikke å leve 20 år med omfattende pleiebehov, sa hun.

Husebø pekte på at antallet personer med demens i Norge – i dag rundt 100 000 – vil dobles i løpet av 20 år. Hun trakk fram betydningen av egenmestring, fysisk og sosial aktivitet, og muligheten for å stå i arbeid lengre. Samtidig advarte hun mot å tro at teknologiske løsninger alltid er svaret.

– Sensorteknologi kan også gi falsk trygghet. Rundt 70 prosent med demens forstår for eksempel ikke hvordan trygghetsalarmen faktisk brukes, sa hun.

Hun poengterte også at å bo hjemme lenger kan også være et tveegget sverd, med økt belastning på pårørende over mange år.

Nye boformer og partnerskap

Innovasjons- og utviklingssjef i Stiftelsen Betanien, Lene Lunde, presenterte planene for utbygging i Fyllingsdalen – et helhetlig område med sykehjem, omsorgsboliger, frivillighetssentral, studentboliger og familieboliger.

– Finos i Dalen er vår måte å bygge fremtidens eldreboliger på, og en modell som kan gjenskapes andre steder, sa Lunde.

Dette ble også et tema i panelsamtalen med byråd Marte Joan Monstad, professor Bettina Husebø, administrerende direktør i Stiftelsen Betanien, Per Martin Knudsen, og administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Jørn‑Henning Theis.

– Det går for sakte

Theis uttrykte utålmodighet på vegne av sektoren.

– Vi har visst lenge at denne utviklingen kommer, men det går for sakte. Dette løser vi ikke med frivillighet alene – vi trenger strukturelle ordninger og nye måter å samhandle på, sa han, og etterlyste blant annet tydeligere finansieringsmodeller for eldreboliger og tettere partnerskap mellom kommune og ideelle aktører.

Per Martin Knudsen understreket at tjenester vi i dag tar for gitt, ikke nødvendigvis vil være tilgjengelige på samme måte i fremtiden, og uttrykte et ønske om at Finos i Dalen kan bli en nasjonal pilot.

Professor Bettina Husebø tenkte enda større og viste til at det er stor internasjonal interesse for hvordan Norge gjennom sin forskning møter utfordringene med en aldrende befolkning.

–  Norge er et lite land, men vi kan være en sandkassemodell for resten av verden, sa Husebø.

Et bredt engasjement

Møteleder Sverre Simen Hov utfordret til slutt byråden på hvordan eldreplanen kan sikres fremdrift over tid, også ved politiske skifter. Monstad svarte at bred involvering er nøkkelen for å unngå omkamper.

Møtet ble avsluttet av Jørn‑Henning Theis:

– Det er svært gledelig å se det store engasjementet rundt denne viktige samfunnsutfordringen. Skal vi lykkes, må vi jobbe sammen – på tvers av sektorer og roller.