Forfatter og samfunnsdebattant Irene Kinunda Ariyie trollbandt salen på den årlige lederdagen til stiftelsen.
34-åringen fra Kongo kom til Askøy og Norge som flyktning da hun var 16 år gammel. Hun hadde aldri hørt om sitt nye hjemland før hun ble vist en globus i flyktningleiren. Fra scenen fortalte hun om en stor overgang til både norske temperaturer og ikke minst kultur.
– Første gangen jeg tok bussen trodde jeg det var landesorg fordi alle satt for seg selv. Da forsøkte jeg å sørge sammen med de andre passasjerene hele veien til Bergen. Neste dag satt folk fortsatt alene, så dag forsto jeg at ingen var døde, sa tobarnsmoren.
Det var helt stille i salen. Bare avbrutt av varm latter fortalte den fargerike forfatteren og samfunnsdebattanten under tittelen “Omsorg på fremmedspråk” om hvordan det var å oppleve nye måter å omgås på, og mat som i starten framsto helt ubegripelig.
– Hvorfor mose kjøtt til kjøttdeig for voksne, og hvorfor var det bilde av hunder og katter på bokser? Det var til og med bilde av et barnehode. Jeg lurte fælt på hva dere egentlig spiste, sa hun med glimt i øyet.
Mangfold og friksjon
I foredraget «Omsorg på fremmedspråk» la hun vekt på hvordan vi mennesker kan påvirke hverandre, og hun takket alle som har gitt henne muligheter.
– Selv om mangfold også skaper friksjon, trenger vi det for å utvikle oss. Jeg er fordi DU er, sa Irene Kinunda Ariyie.
Stiftelsen Diakonova Haraldsplass er i vekst, og det gjenspeiles i antall deltagere på den årlige lederdagen for virksomhetene. Mens det for tre år siden var 75 ledere samlet til faglig påfyll og inspirasjon, var det i år nærmere 130 i salen.
Årets tema var blant annet «Bærekraftig Helsetjeneste: Veien til fremtidsrettet kompetanse og høy kvalitet». Et spørsmål som ble stilt var hvordan vi som ideell samfunnsaktør kan bidra med fremtidens helsetjenester.
Ros fra regjeringen
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i helse- og omsorgsdepartementet la vekt på at de ideelle aktørene er gode på å tenke nytt, og gjør at den offentlige helsetjenesten får brynt seg.
– Dere er helt rå på innovasjon. Vi får ikke til en så god helsetjeneste om vi ikke jobber godt sammen med de ideelle, sa statssekretæren.
Hun trakk spesielt fram sykehusene på Haraldsplass og Lovisenberg som ved å tenke nytt har gjort store framskritt.
– De har vist en unik evne til å hive seg rundt og finne nye og bedre løsninger, noe som for eksempel har gitt kortere ventetid, sa Rønning-Arnesen.
Hun la vekt på at det å sette mennesket i fokus er helt avgjørende for bærekraft, og at vi står foran en tid med flere eldre, flere kroniske sykdommer, større forventning hos brukerne og personellmangel.
– Velferdsstaten må fornye og bedre seg, og dere har en naturlig plass i den norske velferdsmodellen, sa statssekretæren.
Forsker på merverdi
Deltagerne på lederdagen fikk også høre om ny forskning fra professor Arild Wæraas og stipendiat Erika Eidslott om hva merverdien kan være i det å være ideelle.
– Vi har brutt begrepet merverdi ned i fire punkter: funksjonell, alturistisk, emosjonell og sosial, sa Wæraas.
Gjennom case-studier har det sett hvordan en stiftelses identitet, åndelighet og verdier kan bidra til både rekruttering og brukernes opplevelse av tjenestene.
– Merverdien ligger også til grunn når politikere velger blant flere aktører. Det holder ikke bare å være god. Man velger aktører som jobber verdibasert, har tillit og lang tradisjon med å jobbe for å realisere sitt formål – ikke privat rikdom, sa Eidslott.
At forskningen viser at det faktisk kan dokumenteres at finnes en ideell merverdi ble understreket av administrerende direktør Jørn-Henning Theis.
– Vi visste formålet vårt, men ikke så mye om hva det innebærer at vi er ideelle. Dette er viktig og avgjørende for vår eksistensielle berettigelse, sa Theis.