Aktuelt

Ny kompetanse innen seksuell helse

Fra 1. oktober blir tilbudet ytterligere utvidet. Da skal Ragnhild Johanne Tveit Sekse arbeide ved Samtalesenteret én dag i uken.

Hun er professor i sykepleie ved VID vitenskapelige høgskole, forsker og autorisert klinisk sexolog, NACS. Hun har lang erfaring med rådgivning til kvinner og par, blant annet gjennom arbeid ved gynekologisk poliklinikk ved Kvinneklinikken på Haukeland. Ved Samtalesenteret blir tilbudet hennes tilgjengelig for mennesker på tvers av kjønn.

– Ragnhild Johanne Tveit Sekse kommer med ny fagkompetanse, men også med erfaring fra mange områder gjennom et langt yrkesliv og et stort engasjement, sier Matre.

Samtaler det kan være vanskelig å ta initiativ til

Ragnhild Johanne Tveit Sekse skal møte enkeltpersoner og par som ønsker hjelp med spørsmål knyttet til seksuell helse, nærhet, intimitet og relasjoner. Hun vil ofte begynne med å kartlegge livssituasjonen og den generelle helsen før samtalen går nærmere inn på seksuell helse.

Hun mener at tilbudet til mennesker som opplever seksuelle utfordringer, fortsatt er lite utbygd. Sykdom og andre livsendringer kan påvirke både kroppen, seksualiteten og samlivet, samtidig som mange opplever at det er vanskelig å ta opp slike spørsmål.

– Vi som helsepersonell er ikke alltid gode nok til å ta dette opp. Vi mangler både kompetanse og et språk som gjør det lettere å snakke om, sier Sekse.

Hun peker på at det å kunne bestille en samtale uten henvisning, og uten at samtalen følger den offentlige helsejournalen, kan senke terskelen for å søke hjelp.

– Samtalene er forskjellige, men de har ofte en felles klangbunn i noe dypt menneskelig og eksistensielt. Det handler om nærhet, intimitet og relasjoner, men også om hvordan man kan finne en vei videre når livet har endret seg, sier hun.

Hele mennesket

Den nye kompetansen passer godt inn i Samtalesenterets ambisjon om å møte hele mennesket. Senteret ønsker å være et særlig kompetansested for eksistensielle spørsmål og problemstillinger knyttet til tro og livstolkning.

Medarbeiderne merker allerede at denne profilen er blitt bedre kjent. Flere har skrevet «religiøse grublerier» når de har bestilt sin første samtale.

– Vi er hele mennesker. Alle dimensjonene ved det å være menneske skal vi kunne møte på en profesjonell og god måte, sier faglig leder May Bente Stuart Matre.

En vellykket fordypningskveld

8. september arrangerte Samtalesenteret det første av flere planlagte fordypningskvelder. Denne gangen var det forfatter og tidligere stortingsprest Sjur Isaksen som snakket om håp.

– Det ble en fin kveld, med et interessant foredrag som utløste en nær og åpen samtale. Det er akkurat det som er intensjonen med disse kveldene, sier Matre.

Fordypningskveldene tar utgangspunkt i temaer som medarbeiderne fanger opp gjennom samtalene ved senteret. Ambisjonen er å skape arenaer for faglig fordypning og åpen samtale om spørsmål som kan være vanskelige å sette ord på.

– Vi ønsker å arrangere slike fordypningskvelder regelmessig. Neste arrangement kommer 5. november og skal handle om grenseoverskridende åndelig eller seksuell adferd. Dette er et arrangement i samarbeid med VID vitenskapelige høgskole og Årstad Menighet, sier Matre.

Det er med sorg vi har mottatt meldingen om at Hans Majestet Kongen er gått bort.

Vi minnes en konge som gjennom sitt virke har tjent landet og fellesskapet. Våre tanker og vår medfølelse går til kongefamilien og alle som står dem nær.

Ved virksomhetene i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass flagges det på halv stang i tråd med de nasjonale føringene. Vi lyser fred over Kongens minne

Med lang ledererfaring fra helse- og omsorgssektoren, et sterkt verdigrunnlag og en tydelig tro på relasjonsledelse, har Nighet Nazim nå tatt fatt på oppgaven som ny daglig leder ved Grefsenhjemmet

Da Nighet Nazim søkte stillingen som daglig leder ved Grefsenhjemmet, var det særlig kombinasjonen av høy faglig kvalitet og et tydelig verdigrunnlag som tiltrakk henne. Nå er hun på plass og ser frem til å bli kjent med både ansatte, beboere og pårørende.

– De første dagene har vært veldig fine. Jeg har blitt tatt godt imot og møtt veldig mange flotte mennesker som jeg gleder meg til å jobbe tett sammen med videre, sier Nazim

Ledelse handler om mennesker

Nighet Nazim er utdannet sykepleier og har mer enn 20 års erfaring fra helse- og omsorgssektoren. Hun startet som sykepleiervikar i 2005 og tok senere steget inn i lederrollen. De siste årene har hun hatt ansvar for store og komplekse virksomheter, sist som virksomhetsleder for institusjon og legevakt i Eidsvoll kommune.

Selv trekker hun frem én erfaring som den viktigste gjennom lederkarrieren:

– Det viktigste jeg har lært, er at ledelse først og fremst handler om mennesker. Struktur og systemer er viktig, men det er relasjoner, tillit og kultur som avgjør om man lykkes. Gode resultater skapes når man jobber sammen.

Hun beskriver sin lederstil som tydelig, inkluderende og utviklingsorientert.

– Jeg er opptatt av å være tilgjengelig, bygge tillit og samtidig skape retning og fremdrift. Det gjør vi best når vi involverer hverandre og jobber mot felles mål.

Bygger videre på sterke tradisjoner

For den nye daglige lederen er det viktig å forstå det som allerede fungerer godt før man setter kursen videre.

– God ledelse starter med å bli kjent med mennesker, lytte og forstå kulturen. Det er først da vi kan utvikle tjenestene videre sammen. Jeg opplever at Grefsenhjemmet har en sterk kultur og mange dyktige medarbeidere, og det ønsker jeg å bygge videre på.

Nazim trekker også frem Grefsenhjemmets verdigrunnlag som en viktig grunn til at hun ønsket stillingen.

– Kvalitet, utvikling og omsorg er verdier jeg kjenner meg igjen i og blir motivert av. Jeg opplever at dette er verdier som preger både medarbeidere og tjenestene som tilbys.

Ser fremover

Styreleder ved Grefsenhjemmet og direktør for omsorg, Anita Lyssand, er glad for å ha fått Nighet Nazim på plass.

– Vi er svært glade for å få Nighet med på laget. Hun kombinerer solid ledererfaring med et inkluderende lederskap og god forståelse for sektoren. Vi er overbevist om at hun vil bidra til å videreutvikle Grefsenhjemmet og bygge videre på den sterke kulturen og kvaliteten som allerede finnes, sier Lyssand.

Omsorg er noe vi alle vil trenge – på et eller annet tidspunkt i livet.

Derfor deltar Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i den europeiske kampanjen «Dare to care», i regi av Eurodiaconia.

– Omsorgsarbeid er grunnleggende for samfunnet – men blir ofte undervurdert, sier Astrid Aarhus Byrknes, forstanderinne/samfunns- og myndighetskontakt

Løfter frem en viktig samfunnsoppgave

Formålet med kampanjen er å synliggjøre betydningen av omsorgsarbeid – og bidra til at det verdsettes høyere i samfunnet.

– Under pandemien ble omsorgsarbeidere hyllet, men krisen avdekket samtidig store strukturelle utfordringer i sektoren, sier Byrknes.

Omsorgssektoren står i dag overfor flere utfordringer: mangel på arbeidskraft, høyt arbeidspress og økende behov i årene som kommer. Samtidig er dette arbeid som er helt avgjørende – både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet.

– Vi trenger flere i omsorgsyrker – og vi må ta bedre vare på dem som allerede står i dem, sier Byrknes.

Vår hverdag – og vår betydning

Det handler om mennesker – både de som mottar omsorg og de som gir den.
Og det handler om arbeid som er meningsfylt, krevende og viktig.

Som kampanjen understreker:

Alle vil på et tidspunkt i livet enten trenge omsorg eller gi omsorg.

Sammen kan vi bidra til å synliggjøre hvorfor omsorgsarbeid betyr så mye – for den enkelte og for samfunnet.

Eurodiaconia, som er det ledende nettverket for diakonalt arbeid i Europa, og består av medlemmer fra 61 nasjonale og regionale organisasjoner.

 Å få sin første sommerjobb er ikke alltid enkelt. På Siljuslåtten sykehjem får 11 ungdommer på 16 og 17 år verdifull arbeidserfaring – og samtidig et nært møte med en sektor som kommer til å trenge mange nye medarbeidere i årene som kommer.

En sommerjobb som betyr noe

På Siljuslåtten sykehjem starter arbeidsdagen klokken åtte. For mange ungdommer er det tidlig, særlig i sommerferien. Men for ungdommene som denne sommeren jobber på sykehjemmet, er dagene fylt med oppgaver som betyr noe for andre.

De hjelper til med frokost og lunsj, rydder etter måltider, bidrar under aktiviteter, går turer med beboere og er til stede i hverdagen på avdelingene. Oppgavene er praktiske, men de handler også om noe større: å skape trygghet, fellesskap og gode øyeblikk for mennesker som bor på sykehjemmet.

Ordningen ble prøvd ut i fjor. Erfaringene var så gode at Siljuslåtten viderefører satsingen også denne sommeren.

– Vi ser at ungdommene gjør en svært god jobb. Samtidig får de erfaring fra arbeidslivet og et realistisk innblikk i hva arbeid i eldreomsorgen handler om. Derfor ønsket vi å videreføre ordningen også i år, sier institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme.

Vanskelig å få den første jobben

For mange ungdommer kan det være krevende å få sin første betalte jobb. 17 år gamle Colin søkte flere sommerjobber, men fikk nei alle andre steder.

På Siljuslåtten fikk han muligheten.

– Jeg ble tipset av læreren min på videregående. Det virket interessant å jobbe med mennesker, og det er en verdibasert jobb. Jeg har egentlig lyst til å bli politi, men det å jobbe med mennesker er en veldig fin erfaring, sier Colin Anderson (17).

Han forteller at han var litt nervøs før han begynte, men at det ble bedre etter hvert.

– Etter en uke går det bare bedre. Vi snakker mye sammen og støtter hverandre, sier han.

Og selv om vennene kanskje ikke står like tidlig opp i sommerferien, synes han det går greit å begynne klokken åtte.

– Mobilen bruker jeg ikke i det hele tatt mens jeg jobber. Den ligger i garderoben, men kan brukes i pausene, sier han.

Får se hva helsearbeid faktisk handler om

For Lily Olsen (17) er Siljuslåtten allerede et kjent sted. Hun har hatt praksis her tidligere gjennom helsefagarbeiderlinjen på videregående, og hun jobbet også her i fjor sommer.

Nå opplever hun at sommerjobben gir henne et enda bedre innblikk i yrket.

– Jeg lærer mye av å jobbe her. Jeg får tette relasjoner, og jeg får gjort mye av det som de andre ansatte ikke alltid har tid til, sier Lily.

Hun liker særlig at hun kan bidra til små, men viktige gleder i hverdagen.

– Det jeg liker best, er å bidra til hverdagsglede hos dem som bor her. Å gjøre ting sammen med dem. Man merker at de blir glade av det, sier hun.

Lily fyller snart 18 år, og har fått tilbud om å bli tilkallingsvikar. Hun ser for seg en framtid i helsevesenet.

– Her handler det om å gi glede. Det gir meg glede tilbake, sier hun.

Møter mennesker – ikke bare oppgaver

Natalie Randall (17) jobbet også på Siljuslåtten i fjor. Hun hadde i tillegg praksis på sykehjem da hun gikk på ungdomsskolen, og husker godt hvordan det føltes å bli satt pris på av de eldre.

Denne sommeren jobber hun på demensavdeling. Det gir arbeidet en ekstra personlig betydning.

– Oldemoren min har Alzheimer selv. Jeg prøver å behandle alle slik jeg ville behandlet min egen oldemor, sier Natalie.

Hun liker å snakke med beboerne, og forteller at de har mye spennende å dele.

– De har mye å fortelle. Jeg vet ikke om jeg kan tro på alt, men det er veldig kjekt å snakke med dem. Jeg liker også å gå turer sammen med dem, sier hun.

Natalie vet ikke helt hva slags yrke hun skal satse på, men mener erfaringen fra Siljuslåtten uansett er nyttig.

– Å jobbe med mennesker og ha omsorg for andre er viktig i mange jobber. Det er nyttig uansett hva man skal gjøre senere, sier hun.

Hun trekker også fram det gode arbeidsmiljøet på sykehjemmet.

– Miljøet er veldig bra. Alle er veldig greie og åpne. Det er mennesker med ulike kulturer og bakgrunner, sier hun.

 Stiftelsen Diakonova Haraldsplass deltar også i år på Arendalsuka – med tre egne arrangement og ett i samarbeid med andre ideelle aktører. Målet er å bidra med erfaringer, løfte viktige perspektiver og være en aktiv stemme i utviklingen av fremtidens helse-, omsorgs- og velferdstjenester.

Arendalsuka er en av de viktigste møteplassene i Norge for politikk, fag og samfunnsutvikling. For Stiftelsen Diakonova Haraldsplass er det en arena der dialog, kunnskapsdeling og samarbeid står i sentrum.

– Arendalsuka er en viktig møteplass for alle som er opptatt av hvordan vi bygger gode og trygge velferdstjenester. Vi ønsker å bidra med våre erfaringer og løfte frem perspektivene til menneskene vi er til for, sier Astrid Aarhus Byrknes, forstanderinne og samfunnskontakt.

Gjennom årets program setter stiftelsen søkelys på sentrale samfunnsutfordringer knyttet til blant annet barnevern, eldreomsorg, bolig og demens. Tre arrangement arrangeres i samarbeid med ulike fagmiljø og aktører, i tillegg til ett fellesarrangement sammen med Ideelt nettverk

– Som stiftelse med et samfunnsoppdrag ser vi Arendalsuka som en viktig arena for dialog om fremtidens helse-, omsorgs- og sosiale tjenester. Her kan vi dele kunnskap, sette dagsorden og sammen bidra til å finne gode løsninger på felles utfordringer, sier Byrknes.

Ønsker dialog med beslutningstakere og fagmiljøer

Stiftelsen ønsker å møte bredt – fra politikere og beslutningstakere til fagpersoner og samarbeidspartnere.

– Vi ønsker å møte politikere, beslutningstakere, fagfolk, organisasjoner og aktører som deler vårt engasjement for gode tjenester til de menneskene vi er her for, sier Byrknes.

Hun understreker at deltakelsen handler om mer enn synlighet:

– For oss handler Arendalsuka om å komme i dialog med samarbeidspartnere og nye stemmer som kan utfordre oss, inspirere oss og bidra til gode tjenester og rammevilkår for ideell sektor.

Ser frem til gode samtaler og nye perspektiver

For Byrknes er det særlig én ting hun gleder seg til under årets uke:

– Jeg gleder meg til de gode samtalene gjennom våre arrangement. Arendalsuka gir en unik mulighet til å høre ulike stemmer og samle perspektiver rundt de tjenestene og utfordringene vi står i.

Hun trekker spesielt frem betydningen av å høre erfaringer fra ulike grupper:

– Det jeg ser mest frem til, er å høre erfaringer fra brukere, fagpersoner og beslutningstakere, og sammen ha dialog om hvordan vi kan styrke kvaliteten og finne nye løsninger, kunnskap og ideer.

Avslutningsvis understreker hun hva som gjør Arendalsuka spesielt:

– Arendalsuka er full av engasjement. Jeg gleder meg til å møte mennesker som brenner for de samme samfunnsoppgavene som oss – og til å utforske nye muligheter for samarbeid.

Her er arrangementene:

Mandag 10. august

For sent- og for dyrt: Hvorfor tidlig innsats i barnevernet lønner seg

Tirsdag 11. august

Er omsorgsboliger eldreomsorgens SFO-oppbevaring eller reelt, forebyggende tilbud?

Onsdag 12. august

Høyesterettsdommen er klar – nå må politikerne velge ideelle organisasjoner

Torsdag 13. august

Mirakelvaksinen mot demens – eller en nasjonal misforståelse?

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass deler nå ut sine aller første såkornmidler. Ordningen skal bidra til å styrke samhandling, fagutvikling og innovasjon på tvers av konsernet.

Denne kommisjon har vurdert søknadene:

• Stein Erik Fæø, Prodekan for forsking, Fakultet for Helsevitenskap, VID vitenskapelige høgskole. (kommisjonens leder)
• Ida Kristine Sangnes, Avdelingsleder forskning, Haraldsplass diakonale Sykehus
• Sølvi Bjånesø Falch, Seniorrådgiver, Haraldsplass Serio Ung

– Vi er svært fornøyde med bredden i søknadene. Det er tydelig at det finnes et stort engasjement for utvikling og innovasjon på tvers av virksomhetene. Søknadene viser både bredde og høy relevans for stiftelsens strategi, sier leder av kommisjonen Stein Erik Fæø.

Han legger til at arbeidet har vært en fin måte å bli bedre kjent med de ulike virksomhetene i stiftelsen på.

En halv million i potten

Fristen for å søke om midler gikk ut i mai. Det maksimale beløp man kunne søke om var 100 000 kroner pr. søknad, med en total pott på 525 000 kroner.

Alle hel- og deleide virksomheter i SDH kunne søke, men det var et krav at søknaden bygget på samarbeid mellom minimum to virksomheter i konsernet.

Totalt kom det inn sju søknader, og etter en samlet vurdering er fem prosjekter nå tildelt midler.

Disse prosjektene får støtte:

• Mentalingseringsbasert E-læring for nyansatte – Trening og opplæring i relasjonsbasert miljøterapi (Haraldplass Serio Ung, Solli DPS.)
• Fra kurs til varig kompetanse. Utvikling av en modell for trygg praksis i møte med utagerende atferd. (VID vitenskapelige høgskole, Siljuslåtten sykehjem, Slettebakken Menighets eldresenter, Domkirkehjemmet sykehjem.)
• Utarbeidelse og implementering av sekundærforebygging av brudd-tjeneste. (Haraldsplass Diakonale Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.)
• Hjernen under stress. En studie av delirium, kognitiv svekkelse og sykdomsatferd ved akutt og elektiv kirurgi. (Haraldsplass Diakonale Sykehus og VID vitenskapelige høgskole).
• Det som ikkje alltid blir sagt – Utvikling av samtalekort for åndeleg omsorg i praksis og utdanning. (VID vitenskapelige høgskole, Siljuslåtten sykehjem, Domkirkehjemmet sykehjem, Haraldsplass Diakonale Sykehus.)

De som får midler, vil motta nærmere informasjon i eget tildelingsbrev i løpet av neste uke.

– Det er spesielt positivt å se hvor mange prosjekter som bygger på samarbeid mellom flere virksomheter – det er helt i kjernen av det vi ønsker å oppnå med såkornmidlene, sier administrerende direktør, Jørn-Henning Theis.

Skal bidra til læring og kompetanse

Han understreker at målet med ordningen er å gi rom for både utvikling og læring:

– Vi forventer at prosjektene bidrar til konkret utviklingsarbeid, og at de gir erfaringer som kan deles og komme flere til gode. Det viktigste er ikke nødvendigvis at alt lykkes, men at vi lærer og bygger kompetanse underveis.

– I tillegg har vi en klar forventning om at prosjektene bidrar til samarbeid på tvers og at resultatene kan ha verdi utover egen virksomhet, enten gjennom videreføring eller spredning. Dette ønsker vi å styrke i det videre arbeidet, sier Theis.

Kort vei til handling

Såkornmidlene er nettopp etablert for å gjøre det enklere å ta nye idéer videre til praksis:

– Såkornmidlene skal gjøre det enklere å gå fra idé til handling. Ved å gi små, fleksible midler i en tidlig fase, ønsker vi å senke terskelen for å teste ut nye løsninger og samtidig styrke samhandling og læring på tvers i konsernet, sier Theis.

I sin innstilling skriver kommisjonen blant annet: «Generelt opplever vi at det har vært en god prosess og stor enighet innad i gruppen om de vurderinger som er gjort.”

Midlene må benyttes innen utgangen av 2027.

Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg overtar aksjene i Lovisenberg Diakonale Sykehus AS fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Etter mer enn 30 år med felles eierskap går de to diakonale stiftelsene nå videre hver for seg – med et felles mål om å styrke sine virksomheter og sitt samfunnsoppdrag.

Lovisenberg Diakonale Sykehus er et ideelt, privatdrevet lokalsykehus med ansvar for indremedisin, psykisk helsevern og rusbehandling. Sykehuset har også nasjonale funksjoner og en omfattende elektiv kirurgi av stor betydning. Med 2800 ansatte betjener sykehuset en mangfoldig pasientgruppe og har som oppdrag å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle, forankret i verdiene kvalitet og nestekjærlighet.

– Nå samler vi eierskapet på Lovisenbergområdet for å utvikle dette helhetlig som et samlet helse- utdannings- og kunnskapsmiljø. Sykehuset får naturlig utvidet tilgang til arealer, bygg og infrastruktur på området, og en enklere beslutningsstruktur for videre utvikling, sier Vidar Haukeland, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

Administrerende direktør i Diakonova Haraldsplass, Jørn-Henning Theis, understreker at beslutningen er tatt i fellesskap:

– Vi er stolte av Lovisenberg Diakonale Sykehus slik det fremstår i dag, bygget opp i fellesskap gjennom mange år, Nå går vi videre og vil styrke og videreutvikle våre egne virksomheter innenfor spesialisthelsetjenester, diakoni, barnevern, eldreomsorg og utdanning. Dette åpner også for muligheter til å styrke oss på områder hvor det er åpenbare behov i samfunnet. Samtidig er vi trygge på at Lovisenberg Diakonale Sykehus blir godt ivaretatt videre.

De to stiftelsene har på mange måter felles opphav og historiske røtter, og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS ble etablert i 1992 gjennom en sammenslutning mellom to sterke diakonale fagmiljøer. Gjennom tre tiår har stiftelsene sammen utviklet et moderne sykehus med solide tradisjoner og et tydelig samfunnsansvar.

De to stiftelsene er enige om at endringen skal styrke det diakonale samfunnsoppdraget på stiftelsenes ulike arenaer.

– Vi ønsker hverandre alt godt videre, og er stolte av det vi har fått til sammen, sier Haukeland og Theis i en felles uttalelse.

Overtakelsen forventes gjennomført innen utgangen av juni.

Snart åpner Haraldsplass Gjestehus. Nå kan du sikre deg overnatting i vårt nyoppussede gjestehus med 34 moderne rom – tilrettelagt for pasienter, pårørende, studenter og samarbeidspartnere.

I løpet av vinteren og våren har gjestehuset, som ble bygget i 1955 blitt pusset opp fra kjeller til tak.

Nå gjenstår bare den siste finpussen før 34 moderne rom står klare. Tilbudet er særlig rettet mot personer med tilknytning til helsecampus – som pasienter, pårørende, studenter, forelesere og fagpersoner innen forskning og helse.

Gjestehuset ligger sentralt på Haraldsplass Helsecampus og tilbyr et rolig og rimelig overnattingstilbud med høy standard

– Målet er å tilby et trygt, enkelt og godt sted å bo for dem som har behov for å være tett på Haraldsplass i kortere eller lengre perioder, sier eiendomsdirektør Gunnar Hernborg.

Nå åpner bookingen gjennom en egen nettside. De første rommene kan bestilles allerede i august, mens hele gjestehuset etter planen skal være åpent fra oktober.

Sommer lar vente på seg, men sommerutgaven av Magasinet har kommet. Her kan du oppdatere deg på mye av det som skjer i stiftelsen og forhåpentligvis også bli litt inspirert.