Aktuelt

Lang historie

Lindealléen ble plantet i 1814 av kjøpmann Albert Henrik Mohn, to år etter at han kjøpte Haraldsplass-eiendommen. Den var opprinnelig en av Nord-Europas lengste tunnelformede lindealléer, med nesten 900 trær og en lengde på om lag 2,5 kilometer. Alleen strakte seg fra Store Lungegårdsvann via Møllendalsområdet og videre nedover mot Stemmeveien.

I dag består alléen av om lag 220 trær. Det lengste gjenværende sammenhengende partiet ved sykehuset er rundt 120 meter og teller 126 trær.

Alléen er verneverdig og har stor landskapsverdi. Den er en integrert del av campusmiljøet ved Haraldsplass, ikke minst gjennom aktiviteter som den årlige lystenningen i advent, som samler ansatte, pasienter, pårørende og naboer til fellesskap og tradisjon.

Hvorfor må lindetrær klippes regelmessig?

Lindetrær har i utgangspunktet en lang levetid — enkelte kan bli over 1000 år gamle og opptil 30 meter høye. For at alléen skal forbli trygg, sunn og levedyktig, kreves det likevel jevnlig skjøtsel. Det betyr at med rett stell så kan alleen har mange hundre gode år foran seg.

Her brukes en teknikk kalt knutekolling: greinene kuttes tilbake til samme punkt med faste mellomrom, slik at det over tid dannes fortykkede “knuter” i greinfestene. Fra disse skyter det jevnlig nye skudd.

På denne måten holdes kronene lette, greinfestene skånes for tung belastning, og treet stimuleres til sunn ny vekst. Samtidig bevares alléens karakteristiske form – med åpne siktlinjer, innslipp av lys og proporsjoner som passer til omgivelsene.

På campus – hver eneste dag

Lindealléen er ikke bare et historisk landskapselement. Den er også en aktiv del av hverdagen på Haraldsplass helsecampus. Gjennom året passerer ansatte, pasienter, besøkende, søndagsgjengere, syvfjellsturister og løpere i Bergen City Maraton under lindetaket.

Korridoren av grønne kroner gir skygge, frisk luft og et rolig visuelt møte med helsebygningene – og minner oss daglig om verdien av langsiktig forvaltning, både av natur og kulturarv.

Hva vil det si å være en god nabo i dag? Og hvordan kan nærmiljø, menigheter og organisasjoner sammen bidra til mer varme og inkludering der folk bor?

Tirsdag 18. februar inviteres alle med hjerte for nærmiljøet til frokostmøte på Nesttun med temaet «Den gode nabo».

I en tid der mange opplever ensomhet, utenforskap eller økt avstand til fellesskap, ønsker arrangørene å rette blikket mot noe helt grunnleggende: naboen. Den vi hilser på hver dag – og den vi kanskje sjelden snakker med. For hva betyr det egentlig å være en god nabo i praksis?

Felles arrangement

Frokostmøtet arrangeres av arbeidsgruppen Diakoni Bjørgvin, med deltakelse fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Bergen kirkelige fellesråd, Kirkens Bymisjon og Kirkens SOS, i samarbeid med Stiftelsen Sesam og Birkeland menighet.

Stiftelsen Sesam, som har drevet tverrfaglig sosialarbeid i Fana bydel siden 1989, vil bidra med erfaringer fra sitt daglige arbeid for å bygge inkluderende fellesskap og skape trivsel i nærmiljøet. Daglig leder Ingfrid Fonn innleder morgenen med perspektiver på hvordan Nesttun kan bli et varmere sted å høre til.

Alle kan få ordet

Videre blir det panelsamtale og dialog med salen, der spørsmålet står sentralt: Hvordan kan vi – hver for oss og sammen – være den gode nabo? Biskop Ragnhild Jepsen deler også sine refleksjoner, før det gis informasjon om høstens diakonikonferanse.

Målet med frokostmøtet er å skape rom for inspirasjon, refleksjon og konkrete samtaler – og gi mot til videre handling, både for enkeltmennesker og fellesskap. For noen ganger er det nettopp de små handlingene som gjør den store forskjellen.

Praktisk informasjon

Tid: Tirsdag 18. februar 2026 kl. 08.00–10.00
Sted: «Det gule huset», Wollert Konows plass, Nesttun
(rett ved Nesttun sentrum og bybanestoppet, over veien for Birkeland kirke)

Frokostmøtet er gratis og åpent for alle som er engasjert i kirke, diakoni, frivillighet eller nærmiljø – og for deg som er nysgjerrig på hvordan vi kan ta bedre vare på hverandre der vi bor.

Påmelding sendes til asby@diakonova.no.

Velkommen til en morgen om fellesskap, ansvar og den gode naboen.

Med faglig trygghet, varme og et stort engasjement for studenter er sykepleier Helle Smedsrud Lønskog kåret til Årets praksisveileder i Oslo.

– Dette er stort. Helle er med sin faglige trygghet og rolige vesen en verdig vinner. Samtidig opplever jeg at dette også er en pris til Grefsenhjemmet, sier avdelingssykepleier Eva Merete Thorsen.

Hun berømmer prisvinneren for alltid å søke ny kunnskap og for å være åpen for veiledning fra kollegaer.

Satser på studenter

– Hun er også flink til å gi studentene rom til å prøve seg. I tillegg har hun vært med å forme Fagskolens kurs om sår – et kurs med 10 vekttall og settes i gang nå i mars, sier Thorsen.

Avdelingssykepleieren understreker at Grefsenhjemmet har mange dyktige veiledere, og at arbeidet med studenter er bredt forankret i hele organisasjonen.

– Vi ser nå at det er mange studenter som ønsker seg til Grefsenhjemmet i praksis. Helsefagarbeiderne gjør også en fantastisk innsats med å ta imot studenter. Dette er veldig hyggelig, sier hun.

Nærmere 80 nominasjoner kom inn til årets pris, fordelt på 58 unike veiledere. Selv er Lønskog både stolt og rørt over anerkjennelsen, som er basert på nominasjoner fra praksisstudenter.

– Jeg ble veldig overrasket. Det er overveldende, og jeg er ekstremt rørt over at studentene har tatt seg tid til å nominere meg, sier Oslo-kvinnene som denne uken også kan feire sin 41-årsdag.

I løpet av et år veileder hun to tredjeårsstudenter og fire førsteårsstudenter. Praksisperiodene varer i åtte uker.

– Jeg er veldig glad i å ha studenter, og opplever at vi lærer av hverandre, sier Lønskog, som sier mye handler om å ha være imøtekommende.

Kake på Gefsenhjemmet

Nå er hun også behørig feiret av sine kolleger på Grefsenhjemmet. Det skjedde samme dag som hun fikk en ny student.

– Det er viktig å huske på at alle er forskjellige, slik at praksisen må tilpasses hvor studenten er i læringsløpet. Det er også viktig å bygge relasjon ved å være ydmyk og ha respekt for hverandre, sier hun.

Juryens begrunnelse:

Kandidaten utmerker seg som praksisveileder gjennom sitt sterke faglige engasjement, sin varme og sine evne til å skape trygghet og mestring for studenter. Hun møter studenten med respekt og likeverd, og legger til rette for et læringsmiljø preget av samarbeid, refleksjon og gjensidig læring.

Men sin omsorgsfulle tilnærming ser hun både studenten og beboerne, og gir alltid det lille ekstra. hennes engasjement og oppfølging har gjort praksisperioden til en særlig positiv og inspirerende erfaring, og hun er et tydelig forbilde i sykepleierrollen.

Fra student:

Allerede fra starten var hun så imøtekommende og interessert i meg som student.

Hun hadde ikke dette ovenfra-og-ned-blikket, men var tydelig på at «dette gjør vi

sammen» og at vi begge hadde like mye å lære av hverandre.

Alt i alt ble hun en stor inspirasjon for meg og min kommende karriere som sykepleier.

Hun ser alle rundt seg, bryr seg og gir det lille ekstra for absolutt alle. Dagene hun ikke

var på jobb, og jeg var alene, sendte hun alltid melding og lurte på hvordan det hadde

gått. Følte meg så trygg og ivaretatt.

 Denne uken var håndverkerne som rehabiliterer gjestehuset på Haraldsplass invitert til et godt, gammeldags kranselag.

Når et ærverdig bygg får nytt liv, er det på sin plass å feire dem som gjør jobben

Gjestehuset, som ble reist i 1955 og har rommet både aldershjem, kontorer og hospice, pusses nå opp fra kjeller til tak.

Våren 2026 skal 34 nyoppussede rom stå klare – en solid oppgradering av overnattingstilbudet for pasienter, pårørende, studenter, lærere og samarbeidspartnere på campus.

Fagfolk fra mange håndverksyrker

Kranselaget samlet både tømrere, blikkenslagere, elektrikere og rørleggere – fagfolk som hver dag står i vær og vind for å sikre at bygget er klart for nye tiår i bruk.

– Det er viktig for oss å ha et godt og respektfullt samarbeid med entreprenører og fagmiljøer. Vi er både takknemlige og glade for innsatsen som legges ned her, sa administrerende direktør Jørn-Henning Theis.

Fra gammelt av inviterte man til kranselag når bygget eller taket var tett. Siden dette er rehabilitering,  markerte man her at vinduene og fasaden er på plass i det svanemerkede bygget.

– Dette kranselaget er først og fremst en takk. Det er dere som gjør selve jobben, og vi er imponert over innsatsen, sa eiendomsdirektør Gunnar Hernborg, som også fortalte litt og stifelsens og byggets lange historie.

Prosjektutvikler Sveinung Selstø fra Bergen Luftteknikk tok ordet og takket for invitasjonen.

Tradisjon fra middelalderen

– Før i tiden var slike kranselag veldig viktige, men det er dessverre ikke så vanlig i dag. Jeg synes det er helt suverent at dere inviterer alle på denne måten, sa Selstø.

Ifølge Store Norske Leksikon er kranselag fest eller markering for arbeiderne når et nybygget hus er under tak. Hvis festen ble holdt i tide hang snekkerne opp et flagg eller en blomsterkrans på bygget.  Hvis markeringen dro ut eller ikke ble noe av kunne snekkerne henge opp en fillemann eller mønsåskall i stedet.

Tradisjonen stammer minst fra middelalderen, og det finnes lignende tradisjoner i mange land.

VID tester ut OSKE – en klinisk eksamen der alt skal skje presist, likt og under tidspress

Klokken er 07.30. Rundt tretti mennesker – eksaminatorer, markører, flytblåsere og eksamensvakter – står i et klasserom på VID. De blir brifet før en av høstens mest spesielle eksamensdager. For første gang ved videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie tester VID ut OSKE- en objektiv, klinisk strukturert eksamen som brukes i både medisin og sykepleie internasjonalt.

– Dette blir en spennende dag, sier førsteamanuensis og programansvarlig Hilde Smith Strøm, som leder briefingen. Hun har det overordnede ansvaret for den omfattende gjennomføringen.

En helt annen type eksamen

OSKE består av flere stasjoner der studentene roterer gjennom praktiske og muntlige oppgaver. Hver student skal gjennom fem stasjoner. To minutter til å lese oppgaven, med 11 minutters gjennomføringstid og 2 minutter til forflytning. Over to dager skal 68 studenter gjennom eksamen.

I hvert rom «spilles» det pasientsituasjoner – alt fra akutte symptomer til systematiske kliniske undersøkelser. Oppgavene er standardisert til minste detalj.

– Studentene skal opptre som i en reell klinisk situasjon. De må presentere seg, forklare hva de gjør og hvorfor, forklarer Smith-Strøm.

Stramt tidsskjema

Logistikken er presis: Alle studenter i samme pulje starter og avslutter samtidig. Er man for sen, er man ekskludert.

I et av rommene ligger «slagpasienten» Hilde med skjev munn.  Studentene må også hanskes med brystsmerter, hjerneslag og angstanfall.

For å holde tiden blåser Nina Ellenberger i fløyten. Først når studenten skal begynne å lese oppgaven. Etter to minutter blåses det på nytt og kandidaten går inn i eksamenslokalet, der hen har 11 minutter på å løse oppgaven. Når tiden er ute, blåses det igjen og prosessen starter på nytt.

– En eksamen AI ikke kan hjelpe deg med

Førstelektor Astrid Forstrønen forteller at hun har gledet seg til at de skal ha denne formen for eksamen i mange år.

– Her får studentene vise kunnskapene sine på en unik måte. Det er også en stresstest, sier hun. Dette er akuttsykepleie – man har kort tid til å gjøre vurderinger, akkurat som i virkeligheten.

Hun peker også på et poeng mange legger merke til i 2025:

– Nå er eksamensformen truet av kunstig intelligens. Her har den ingen funksjon. Du må faktisk kunne det du gjør.

Eksaminatorene: – Viktig å bidra

Blant eksaminatorene står overlege Knut Cotta Schønberg. Han sensorvurderer studentene etter et detaljert poengsystem.

– Jeg liker å stille opp. Det å bidra til at samfunnet går rundt er viktig. Jeg liker å lære opp de unge legene – og nå kan jeg også hjelpe studentene ved videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie, sier han.

Alle som deltar i gjennomføringen, har taushetsplikt.

Studentene: – De lengste minuttene i livet

Ute i gangen venter studentene på tur. Naturlig nok er det flere som er nervøse.

Elise Hanssen og Malene Alfredsen oppsummerer opplevelsen slik:

– Stressnivået var veldig høyt. Minuttene før jeg skulle inn var kanskje de lengste i mitt liv, sier Malene.

– Det var mange overraskelser – på en positiv måte, legger Elise til.

Etter første stasjon roet det seg litt, men begge opplevde tidsrammen som knapp.

– Vi savner å ha noen å støtte oss til. I det virkelige liv er man flere om pasienten. Her står man helt alene, sier de.

De mener også at eksamensformen kan ha en svakhet.

– Det kan kanskje være en utfordring at man ikke får ut det kan, fordi tiden er så knapp, sier Malene.

Begge mener likevel at OSKE er mer relevant enn en tradisjonell skoleeksamen:

–Det føles mer praksisnært, sier studentene.

Rask sensur – intens forberedelse

Selve sensureringen går raskere enn ved tradisjonelle hjemmeeksamener – alle studentene får vurdering innen få dager. Forberedelsene derimot er langt mer krevende.

– Det er mye logistikk, mye standardisering og mange mennesker involvert, sier Smith-Strøm.

– En dag som setter spor

Når fløyten blåser for siste gang, puster både studenter og ansatte lettet ut.

OSKE-dagen er krevende – og nettopp derfor oppleves den som realistisk, nyttig og engasjerende. VID får nå verdifulle erfaringer med eksamensformen.

Her kan du lese om flotte mennesker som står på for at andre skal ha det bra. I tillegg får du en oppdatering på hva som skjer i stiftelsen – samt oppskrift på Astrids julekjeks!

Høyesterett har tydelig slått fast at det offentlige kan reservere anbudskonkurranser for ideelle organisasjoner. – Dette er en viktig og prinsipiell dom, sier Anita Ellefsen, leder i Ideelt Nettverk.  

Saken handler om hvor vidt Oslo kommunes utlysning av 800 sykehjemsplasser i 2020 var gjennomført innenfor lovens rammer. Anskaffelsen var reservert for ideelle organisasjoner, de vil si organisasjoner som arbeider for sosiale formål og som ikke har til hensikt å tjene penger.

– Det styrker oss som samfunnsaktør. Samtidig gir et kommunene den tryggheten de trenger for å velge tjenester med et verdibasert og langsiktig fokus. Dette handler i bunn og grunn om å sikre stabile, kvalitetsdrevne tilbud til mennesker som trenger det mest, sier Theis.

Lange runder i retten

De kommersielle selskapene Stendi og Norlandia gikk til sak mot Oslo kommune fordi de mente reservasjon for ideelle var ulovlig.   Tingretten ga i 2023 de kommersielle aktørene medhold, men kommunen anket dommen. Borgarting lagmannsrett kom 13. desember 2024 til samme resultat som tingretten, men med en noe annen begrunnelse. Kommunen anket dommen til Høyesterett i januar 2025.

Høyesterett har nå kommet til at anskaffelsesprosessen ble gjennomført innenfor rammene av det norske regelverket for offentlige anskaffelser som gjennomfører EU-regelverket på området.

Ideelt Nettverk og Frivillighet Norge vært partshjelpere for Oslo kommune.

– På vegne av pasienter, brukere og pårørende, så er vi glade for Høyesteretts klare dom. Ideelle organisasjoner er viktige bidragsytere i velferdstjenestene i Norge. Nå må regjeringen føre en aktiv politikk for ideell sektor og tydeliggjøre staten og kommunenes handlingsrom, sier Anita Ellefsen i Ideelt Nettverk.

Politisk ønsket

Adgangen til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. Bakgrunnen var at regjeringen ønsket å bevare mangfoldet i helse- og sosialtjenestene ved å gjøre det lettere å bruke ideelle leverandører.

– Høyesterettsdommen er en svært viktig seier ikke bare for Oslo kommune, men for alle landets kommuner og sykehus, sier helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Korkun, i en pressemelding.

Han sier også at byrådet ønsker å ta alle gode krefter i bruk for å løse fremtidens utfordringer.

– Det er viktig å ha en reell mulighet til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner, sier helsebyråden.

Adgangen til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. Bakgrunnen var at regjeringen ønsket å bevare mangfoldet i helse- og sosialtjenestene ved å gjøre det lettere å bruke ideelle leverandører.

Den nye merkevareplattformen for helsesektoren i Bergensregionen er klar – et resultat av et unikt samarbeid mellom offentlig sektor, akademia, næringsliv og ideelle aktører.

Målet er å gjøre regionen tydeligere nasjonalt og internasjonalt, og styrke Vestland som et framtidsrettet og konkurransedyktig helseøkosystem.

Initiativet er utviklet gjennom Bergen Næringsråds ekspertgruppe Helse, med sterk faglig og økonomisk støtte fra regionens helsemiljøer. Plattformen skal bidra til å tiltrekke talent, investeringer, partnerskap og nye kommersielle muligheter, og støtter det nasjonale 2030-målet om å doble norsk helseeksport.

Omfattende kartlegging og samarbeid

Arbeidet de siste årene har omfattet en bred kartlegging av helsesektoren i regionen, der både offentlige, private og ideelle aktører – store som små – har deltatt i merkevareutviklingsworkshops. Det har også inkludert etablering av relasjoner med Business Region Gothenburg og Health Capital Helsinki, samt en komparativ studie av 10 norske og europeiske helseregioner.

Den nye merkevareplattformen skal gjøre det enklere for aktørene å kommunisere samlet, stå sterkere internasjonalt og skape tettere koblinger mellom forskning, utdanning, klinikk, næringsliv og ideell sektor.

– Dette er ikke «bare» en merkevare. Det er et verktøy som gjør det enklere å koble aktørene, bygge nye partnerskap og tiltrekke flere til regionens helseøkosystem. Ambisjonen er enkel: Sammen skal vi vokse, det skal innoveres og bygges flere selskaper, og vi skal vise hva regionen kan bidra med i Norge og internasjonalt, sier Sverre Simen Hov fra Bergen Næringsråd.

– Nå viser vi hvor sterke vi faktisk er

Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og leder for ekspertgruppe Helse, har stor tro på den nye plattformen.

– Vi har lenge visst at regionen har enorme helseressurser, men de har ikke alltid vært synlige samlet. Nå har vi fått en plattform som gjør det tydelig hvor sterke vi faktisk er, og hvor store muligheter som ligger i bedre samarbeid, sier Fyllingen.

– Felles identitet

Flere av regionens helsetoppledere deltok på lanseringen.

– En sterk, felles identitet gjør det lettere å skape og skalere helseløsninger som gagner pasientene. Det er i skjæringspunktet mellom forskning, klinikk og teknologi at de største innovasjonene oppstår. Denne merkevareplattformen styrker nettopp potensialet i de koblingene, sier Eivind Hansen, administrerende direktør ved Haukeland universitetssjukehus.

– Kunnskap og forskning er grunnmuren i et sterkt helseøkosystem. Med denne merkevareplattformen får vi et tydeligere utstillingsvindu for forskningen og utdanningen vår, og bedre muligheter til å tiltrekke de skarpeste hodene, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

– Vi trenger strukturer som gjør at helsesektoren kan jobbe på tvers av organisasjonsformer og profesjoner. Merkevareplattformen er et godt eksempel på hvordan regionen kan tenke helhetlig med pasientens beste og å tiltrekke oss enda mer kompetent helsepersonell som felles kompass, sier Jørn-Henning Theis, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Ville lære om norsk fagskolemodell

En delegasjon fra delstaten Assam i India har besøkt Fagskolen Diakonova som del av en større studiereise i Europa. Besøket ble arrangert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, (HKDIR) og Innovasjon Norge.

Delegasjonen, som blant annet besto av utdanningsministeren i delstaten Assam, ønsket å lære mer om den norske fagskolemodellen – særlig hvordan utdanningene bygges opp, den tette koblingen til arbeidslivet og mulighetene for internasjonalt samarbeid.

Verdens mest befolkede land

India har over 1,4 milliarder innbyggere – rundt 260 ganger flere enn Norge – og står overfor store behov innen kompetanseutvikling og helsefaglig kapasitet.

Delegasjonen hadde selv funnet informasjon på nettet om Fagskolen Diakonova.

– De ville rett og slette komme til Norge for å lære om hvordan de ved sitt nye universitet kan ha yrkesrettede utdanninger av høy kvalitet og med praksisnær undervisning, sier Malin Nøss Vangsnes-Weaver, rådgiver ved avdeling for høyere yrkesfaglig utdanning i HKDIR.

Ifølge rådgiveren skal delegasjonen også besøke Tyskland.

– Målet med dette besøket var å lære om hverandres systemer og behov, og legge grunnlaget for videre samarbeid på institusjonsnivå, sier Vangsnes-Weaver.

Assam er en delstat i nordøst India, med en befolkning på 36 millioner. Delstaten er blant de fattigere i India, men satser nå stort på utdanning, og skal åpne et nytt universitet (Kanaklata University), hvor de vil tilby mer yrkesrettede og arbeidslivsnære utdanninger enn det hittil gjøres i India.

Delegasjonen fra India delte sine planer for utviklingen av høyere utdanning i Assam, og uttrykte et tydelig ønske om framtidig samarbeid med norske utdanningsinstitusjoner.

– Beæret over besøket

Rektor ved Fagskolen Diakonova, Gry Ulvedalen, ønsket delegasjonen velkommen.

– Vi er beæret over at dere har valgt å besøke oss. Jeg håper vi kan dele av våre erfaringer og inspirere hverandre i arbeidet med utdanning og kompetanseutvikling, sa Ulvedalen.

Hun fortalte også om fagskolens plass i en diakonal stiftelse med lang erfaring innen helse- og omsorgstjenester.

Historien bak stiftelsen og fagskolens visjon

Vigdis Anita Gåskjenn, direktør for finans, strategi og bærekraft i stiftelsen, ga delegasjonen en innføring i stiftelsens historie og samfunnsoppdrag.

Deretter presenterte Vivian Matre, utdanningsfaglig ansvarlig for helsefag, fagskolens visjoner og utdanningsmodell.

– Vi jobber for at undervisningen skal være praktisk, relevant og bidra til at mennesker kan vokse – både faglig og personlig. Målet er å utdanne fagfolk som gjør en forskjell i samfunnet, sa Matre.

Hun understreket også behovet for å sikre en framtidsrettet arbeidsstyrke i møte med helse- og omsorgsutfordringene som kommer.

Relevante utdanninger for framtidens behov

De indiske gjestene fikk også høre hvordan rektor Gry Ulvedalen mener fagskolens utdanninger svarer på flere av utfordringene Norge står overfor.

– Vi har mangel på arbeidskraft, spesielt i helsevesenet. Flere eldre betyr økt behov for kvalifiserte fagarbeidere. Våre programmer utdanner mennesker til disse rollene, sa hun.

Hun understreket hvordan utdanningene er et gode både for samfunnet og enkeltpersoner.

– Voksne mennesker trenger også fleksible muligheter til å utvikle karrieren sin. Våre studiemodeller gjør det mulig å kombinere jobb og utdanning, sa Ulvedalen

Rektoren takket også delegasjonen for deres ønske om å dele erfaringer fra etableringen av Kanaklata University..

– Jeg håper at dette besøket kan bygge broer mellom Norge og Assam. Vi ønsker dere stor suksess med Kanaklata University – et svært viktig initiativ for regionen og India, sa Ulvedalen.

 For tiende året på rad var det lystenning i den ærverdige alléen på Haraldsplass.

Til dels kraftige vindkast hindret ikke sykehusdirektør Kjerstin Fyllingen å ønske velkommen til den etter hvert tradisjonsrike lystenningen i den gamle lindealléen.

– Det er en glede å se dere alle her denne regntunge, men fine morgenen. Vi står sammen for å tenne lys og markere starten på adventsiden, en tid som handler om lys, håp og felleskap, sa Fyllingen.

Historietime

De frammøte fikk også en liten historietime av sykehusdirektøren.

– Lindeallèen ble plantet av Albert Henrik Mohn i 1814, og er i år hele 211 år gammel. Med lystenningen ønsker vi å bruke den til å skape advents- og julestemning for pasienter, ansatte og naboer, sa Fyllingen før hun fikk alle med på en felles nedtelling fra ti før lysene ble tent.

Da hun ledet lystenningen for første gang i 2016 var det vakker julesnø på Haraldsplass. Selv om det denne gangen var ti grader og gråvær var det en liten følelse av julestemning som bredte seg på campus.

– La disse lysene være en påminnelse om at små handlinger kan spre stor glede – både her på Haraldsplass og i livene vi berører hver dag, sa Fyllingen.

Viktige lys

Symbolikken i lysene var også et poeng for sykehusprest Inge Høyland i sin tale i foajeen etterpå.

– Å tenne lys er en konkret måte å uttrykke tanker og følelser som det ikke alltid er like lett å sette ord på, sa Høyland.

Han tente også fire lys, for blant annet omtanke, trøst og alt det gode i livet.

Som på den aller første lystenningen var det også i år vakker musikk, hjemmelagede julekaker fra sykehuskjøkkenet og gløgg til alle som er på Haraldsplass, og som nå i flere uker framover får en lysere start på dagen.