Aktuelt

Et felles verdiarbeid

Lederdagen startet med at tidligere administrerende direktør Terje Steen Edvardsen i samtale med Jørn-Henning Theis fortalte om bakgrunnen for «Kompetanse med hjertevarme». Visjonen sto sentralt gjennom dagen, som markerte starten på et bredere verdiarbeid i stiftelsen.

De rundt 130 lederne ble plassert tilfeldig i grupper på tvers av virksomhetene. Sammen skulle de blant annet finne fram til verdier som kan være felles for hele stiftelsen

– Det var et stort engasjement og veldig mange gode og reflekterte svar som vi skal ta med videre i det pågående verdiarbeidet i stiftelsen, sa administrerende direktør Jørn-Henning Theis

Målet med verdiarbeidet er å skape felles refleksjon rundt verdier, praksis og retning, og undersøke hvordan «Kompetanse med hjertevarme» kan prege arbeidet videre på tvers av virksomhetene

Skal tenke mer som ett konsern

Jørn-Henning Theis orienterte også om status i virksomhetene og planene for framtiden. Stiftelsen har gått fra å være en stiftelse med mange virksomheter til å bli et stiftelseskonsern. Det krever at virksomhetene i større grad tenker helhetlig og skaper mer samhandling og flere synergier på tvers. Leder- og styrearenaene skal styrkes, og konsernperspektivet skal bli tydeligere.

Han fortalte at salget av Lovisenberg Diakonale Sykehus har gitt stiftelsen et nytt handlingsrom.

–  Ambisjonene for virksomhetene og stiftelsen er store, og sammen skal vi få til mye godt til beste for mennesker som trenger det. sa Theis.

Leder for hovedstyret, Johnny Thorsen, understreket at stiftelsens røtter fortsatt skal være en drivkraft og at vi er her for en hensikt.

– Vi tror også på gjensidighet i slike samlinger. At ledelsen og hovedstyret får impulser tilbake til verdi og strategiprosesser, og at vi utvikler økt bevissthet i vår rolle som verdibasert samfunnsaktør, sa Thorsen.

Han pekte samtidig på at verdiarbeid er en kontinuerlig ledelsesoppgave.

– Strategiske valg skal styrke formålet og være i samsvar med verdiene våre, sa Thorsen.

Sammen om veien videre

Lederdagen ga rom for både inspirasjon, refleksjon, fellesskap og erfaringsutveksling mellom ledere i en utsatt ideell sektor.

Når vi nå skal bygge en sterkere felles identitet og utnytte mulighetene som ligger foran oss, blir koblingen mellom kompetanse og hjertevarme avgjørende. Lederdagen viste at stiftelsen har både røtter å bygge på, ambisjoner for framtiden og ledere som ønsker å utvikle fellesskapet videre.

Dagen ble ledet av Astrid Aarhus Byrknes og Klaus Holthe.

Hvordan kan vi skape mer omsorg med færre hender, uten å miste det menneskelige i møte med mennesker? Det var utfordringen 30 studenter fikk da Stiftelsen Diakonova Haraldsplass deltok i NHHs  innovasjonssprint

Gjennom tre intensive dager utviklet studentene ideer og prototyper som skulle bidra til å løse et av de største spørsmålene helse- og omsorgssektoren står overfor. Utfordringen ble presentert av administrerende direktør Jørn-Henning Theis. Prosjektleder Anne Marie Vigeland hadde ansvar for dialogen med NHH, bidro i utviklingen av utfordringen og fulgte innovasjonssprinten gjennom hele prosessen.

Målet var ikke å finne ett riktig svar, men å invitere unge talenter til å tenke nytt om framtidens omsorg. Bakgrunnen er at flere mennesker vil trenge helse- og omsorgstjenester i årene som kommer, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir mindre. Utfordringen studentene fikk var derfor å utforske hvordan teknologi, nye samarbeidsformer og innovative bo- og tjenestekonsepter kan bidra til å skape mer kapasitet uten å redusere menneskelig nærvær.

KI-løsning mot ensomhet vant

Det var laget «Ready Hands» som til slutt gikk til topps. Studentene utviklet en digital plattform som kobler frivillige med eldre som ønsker sosial kontakt. Ideen tok utgangspunkt i et kjent paradoks: Samtidig som mange eldre opplever ensomhet, finnes det frivillige som ønsker å bidra, men som ikke finner veien til dem som trenger hjelp.

For løsningen mottok studentene førstepremien på 50.000 kroner, som skal brukes til videre utvikling av konseptet.

Inspirerende å se

Forstanderinne Astrid Aarhus Byrknes deltok i juryen og lot seg imponere over nivået på bidragene.

– Det var virkelig gøy og givende å se alle presentasjonene og hva studentene hadde klart å få til på så kort tid. Nye ideer, innovasjon og nytenking. Jeg synes de var flinke, og alle gruppene presenterte ideene sine på en strålende måte, sier hun.

Også Anne Marie Vigeland, som deltok i juryen og fulgte innovasjonssprinten fra start til slutt, mener studentene viste hvordan innovasjon kan bidra til å løse reelle samfunnsutfordringer.

– Det som gjorde størst inntrykk på meg, var at flere av teamene presenterte løsninger som faktisk kan videreutvikles og tas i bruk for å møte reelle samfunnsutfordringer, sa hun til NHH-bulletin.

Viktige perspektiver utenfra

For Stiftelsen Diakonova Haraldsplass er samarbeidet med studenter og akademia en viktig måte å hente inn nye perspektiver på.

Innovasjonssprinten viste hvordan unge mennesker med ulik bakgrunn kan bidra med kreativitet, teknologikompetanse og nye innfallsvinkler til utfordringer som hele samfunnet må finne svar på i årene framover.

Denne uken åpnet Støttesenter for pårørende ved Hospice Sangen på Hamar. Det nye tilbudet skal gi pårørende og etterlatte i Innlandet kunnskap, fellesskap og støtte i en krevende livssituasjon.

Rundt 30 gjester deltok på den offisielle åpningen av det nye støttesenteret. Senteret er etablert av Hospice Sangen Lindrende Senter i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT Innlandet (Hedmark).

– Samarbeidet med USHT Innlandet ble den avgjørende muligheten som gjorde dette til virkelighet. I dag er vi stolte over å åpne et sted hvor pårørende kan bli sett, hørt og ivaretatt gjennom hele sykdomsforløpet, sier daglig leder Bente Sydtangen.

Støttesenteret skal være et lavterskel og diagnoseuavhengig tilbud for mennesker som er pårørende til noen med uhelbredelig sykdom. Tilbudet skal også være tilgjengelig for etterlatte. Her skal deltakerne kunne få kunnskap, dele erfaringer og møte andre som står i en lignende situasjon.

– I vår omsorgsfilosofi har pårørende alltid hatt en sentral plass. Vi vet at de ikke bare trenger støtte, men også representerer en uvurderlig ressurs rundt den som er syk. Derfor har vi lenge hatt et ønske om å styrke og videreutvikle vårt tilbud til pårørende, sier Sydtangen.

En åpen møteplass

Det nye støttesenteret skal være en åpen møteplass som lytter til pårørendes erfaringer og bidrar til å styrke deres kunnskap og mestring. Tilbudet skal utvikles og formes i samarbeid med pårørende.

Bak initiativet står blant andre sykepleier Reidun Hov og seksjonsleder ved Hospice Sangen, Bente Sydtangen. Prosjektet ledes av Åsa Serholt Jensen

Kunnskap, støtte og fellesskap

Med et rødt bånd, to diakonisser ved sin side og gjester fra hele Haraldsplass Helsecampus rundt seg, markerte forstanderinne Astrid Aarhus Byrknes onsdag den offisielle åpningen av Haraldsplass Gjestehus. Det historiske bygget har fått nytt liv som et varmt og hjemlig tilbud til pasienter, pårørende og andre besøkende med tilknytning til campus.

Innenfor dørene på det nyåpnede gjestehuset samlet ansatte, samarbeidspartnere og inviterte gjester seg for å markere en ny satsing på Haraldsplass Helsecampus. Da båndet ble klippet av forstanderinne Astrid Aarhus Byrknes var det også en symbolsk markering av forbindelsen mellom stiftelsens historie og framtid.

– Flere av dere som står her i dag, kjenner huset på en helt særlig måte. Derfor er det en stor ære å få stå her sammen med dere når vi nå åpner huset på nytt, sa Byrknes.

Hun la vekt på at gjestfrihet alltid har vært viktig i de diakonale moderhusene, men at det aldri har handlet om gjestfrihet alene.

– Det har handlet om omsorg, fellesskap og om å skape rom der mennesker kan kjenne seg sett, tatt imot og ivaretatt. Det er nettopp dette vi håper at Haraldsplass gjestehus også skal være i dag: et sted der mennesker kan komme, være trygge, finne ro og kjenne varme, sa forstanderinnen.

Etter snorklippingen fikk gjestene omvisning i bygget, som nå er totalrenovert og tilrettelagt for overnatting. Gjestehuset har 34 rom med egne bad, felleskjøkken og gode oppholdsarealer for mennesker som har behov for å bo nær Haraldsplass i kortere eller lengre perioder. Tilbudet er særlig rettet mot pasienter, pårørende, studenter, forelesere og andre som besøker campus.

Fra diakonal historie til nytt gjestehus

Bygget bærer på en lang historie. I mange år var huset hjem for pensjonerte diakonisser under navnet Søster Regines Minne. Gjennom oppgraderingen er det lagt vekt på å bevare byggets særpreg, samtidig som huset er tilpasset dagens behov. Bygningen ble reist i 1955 og er tegnet av arkitekt Per Grieg.

–  Dette skal ikke bare være et sted å bo, men en plass for tradisjon og omsorg for mennesker, sa gjestehusvert Gabriela Ioana Bas.

Hun ønsker å bidra til at gjestehuset blir et godt sted å bo for mennesker som er langt hjemmefra, enten de er pårørende til en pasient, deltar i undervisning eller forskning, eller har andre oppdrag på campus.

En viktig satsing

Etter omvisningen fortsatte markeringen i Søsterhjemmet med taler, hilsener, kake og musikalsk innslag. Her ble det understreket hvordan gjestehuset er en naturlig videreføring av stiftelsens diakonale oppdrag om omsorg, fellesskap og gjestfrihet. Programmet inkluderte hilsener fra ledelsen og presentasjon av bruken av gjestehuset.

– Mange har gått foran oss for å gjøre det vi får til i dag mulig.  Nå skal vi bære gjestfriheten videre i vakre og praktiske omgivelser, sa administrerende direktør Jørn-Henning Theis.

Svanemerket gjestehus

Gjestehuset er også sertifisert med Svanemerket. Det innebærer at bygget er rehabilitert og drives i tråd med strenge krav til bærekraft og miljøhensyn.

– Jeg vil gi stor kreditt til dere i stiftelsen som valgte å satse på svanemerking av et rehabilitert bygg. Dere er nå i en eksklusiv klubb, men vi i Svanemerket håper og tror at dette prosjektet vil være til inspirasjon for andre, sa Victoria Leivestad, som leder sertifiseringsarbeidet med svanemerking av bygg i Norge.

Hun fortalte at gjestehuset er landets tredje rehabiliterte bygg med Svanemerket. Hun trakk spesielt fram at trevirke fra det opprinnelige bygget har fått nytt liv som sengegavler.

– Det er ganske kult. Et rehabiliteringsprosjekt som dette kommer ikke i mål av seg selv. Det er resultatet av hundrevis av små og store beslutninger fra start til slutt. Jeg vil gratulere alle som har vært involvert, sa Leivestad.

Prosjektleder Martin Halvorsen fra Erstad & Lekven Bergen AS trakk fram det gode samarbeidet hos alle som har arbeidet med prosjektet.

– På alle store oppdrag dukker det opp uforutsette ting. Det har det også gjort her, men jeg opplever at alle involverte aktører har samarbeidet med det felles mål å bygge så godt som mulig, sa Halvorsen.

Med åpningen av Haraldsplass Gjestehus får et historisk bygg nytt innhold og en ny rolle. Men formålet er det samme som før. Det skal være et sted der mennesker blir tatt godt imot.

Enklere bestilling, oppgraderte lokaler, høy aktivitet og ny kompetanse. Det er stor optimisme ved Samtalesenteret på Haraldsplass denne høsten. Samtidig tyder nye henvendelser på at stadig flere fastleger kjenner til og anbefaler tilbudet.

Samtalesenteret er godt i gang med høsten. Da faglig leder May Bente Stuart Matre kom tilbake etter sommerferien, var ukene allerede i ferd med å fylles opp med samtaler.

Den nye løsningen for selvbooking har gjort det betydelig enklere å bestille time. De som ønsker en samtale, kan nå selv finne et passende tidspunkt, uten å måtte gå veien om telefon eller e-post.

– Selvbookingen er en fantastisk forbedring. Det har blitt mye enklere å bestille time, sier Matre

Fornyelse også i lokalene

Det er ikke bare bestillingsløsningen som er ny. Lokalene på Haraldsplass er under oppgradering, og blant annet kjøkken og fellesområder blir fornyet. Målet er at de som kommer til Samtalesenteret, skal møte gode og innbydende omgivelser.

Et tilbud flere får vite om

Samtalesenteret er et lavterskeltilbud for mennesker som trenger noen å snakke med.  Man trenger ikke henvisning, og samtalene inngår ikke i det offentlige journalsystemet.

– Mange blir overrasket og glade når de oppdager at det finnes et slikt sted. Hos oss kan de komme til et trygt, fritt og lett tilgjengelig rom uten å bli en del av et behandlingssystem, sier den faglige lederen.

Senteret opplever at flere fastleger nå kjenner til tilbudet og anbefaler det videre. Alle fastlegene i Bergen har mottatt informasjon om Samtalesenteret, og medarbeiderne ser allerede tegn til at flere finner veien gjennom anbefaling fra lege.

Menneskene som tar kontakt, kan blant annet stå i sorg eller andre livsbelastninger. De trenger ikke nødvendigvis behandling i det offentlige helsevesenet, men kan ha behov for støtte til å forstå situasjonen, sortere tanker og finne en vei videre.

– Mange bærer sorg. De er ikke syke, men de har det vanskelig og er kanskje ennå ikke klare for å håndtere hverdagen slik de gjorde tidligere. Jeg tror vi kan være forebyggende og bidra til at mennesker raskere finner tilbake til hverdagen og arbeidslivet, sier Matre.

I tillegg til arbeidet på Samtalesenteret tilbyr hun foredrag, blant annet for prester og diakoner om hvordan man møter mennesker i samtale.

Høy aktivitet

Aktiviteten ved Samtalesenteret har økt. Fram til sommerferien var det gjennomført rundt 400 samtaler, noe som er langt foran samme tidspunkt i fjor. Bemanningen øker samlet med ti prosent denne høsten, og det er også mulighet for å utvide stillingsprosentene videre dersom pågangen fortsetter å vokse.

Ny kompetanse innen seksuell helse

Fra 1. oktober blir tilbudet ytterligere utvidet. Da skal Ragnhild Johanne Tveit Sekse arbeide ved Samtalesenteret én dag i uken.

Hun er professor i sykepleie ved VID vitenskapelige høgskole, forsker og autorisert klinisk sexolog, NACS. Hun har lang erfaring med rådgivning til kvinner og par, blant annet gjennom arbeid ved gynekologisk poliklinikk ved Kvinneklinikken på Haukeland. Ved Samtalesenteret blir tilbudet hennes tilgjengelig for mennesker på tvers av kjønn.

– Ragnhild Johanne Tveit Sekse kommer med ny fagkompetanse, men også med erfaring fra mange områder gjennom et langt yrkesliv og et stort engasjement, sier Matre.

Samtaler det kan være vanskelig å ta initiativ til

Ragnhild Johanne Tveit Sekse skal møte enkeltpersoner og par som ønsker hjelp med spørsmål knyttet til seksuell helse, nærhet, intimitet og relasjoner. Hun vil ofte begynne med å kartlegge livssituasjonen og den generelle helsen før samtalen går nærmere inn på seksuell helse.

Hun mener at tilbudet til mennesker som opplever seksuelle utfordringer, fortsatt er lite utbygd. Sykdom og andre livsendringer kan påvirke både kroppen, seksualiteten og samlivet, samtidig som mange opplever at det er vanskelig å ta opp slike spørsmål.

– Vi som helsepersonell er ikke alltid gode nok til å ta dette opp. Vi mangler både kompetanse og et språk som gjør det lettere å snakke om, sier Sekse.

Hun peker på at det å kunne bestille en samtale uten henvisning, og uten at samtalen følger den offentlige helsejournalen, kan senke terskelen for å søke hjelp.

– Samtalene er forskjellige, men de har ofte en felles klangbunn i noe dypt menneskelig og eksistensielt. Det handler om nærhet, intimitet og relasjoner, men også om hvordan man kan finne en vei videre når livet har endret seg, sier hun.

Hele mennesket

Den nye kompetansen passer godt inn i Samtalesenterets ambisjon om å møte hele mennesket. Senteret ønsker å være et særlig kompetansested for eksistensielle spørsmål og problemstillinger knyttet til tro og livstolkning.

Medarbeiderne merker allerede at denne profilen er blitt bedre kjent. Flere har skrevet «religiøse grublerier» når de har bestilt sin første samtale.

– Vi er hele mennesker. Alle dimensjonene ved det å være menneske skal vi kunne møte på en profesjonell og god måte, sier faglig leder May Bente Stuart Matre.

En vellykket fordypningskveld

8. september arrangerte Samtalesenteret det første av flere planlagte fordypningskvelder. Denne gangen var det forfatter og tidligere stortingsprest Sjur Isaksen som snakket om håp.

– Det ble en fin kveld, med et interessant foredrag som utløste en nær og åpen samtale. Det er akkurat det som er intensjonen med disse kveldene, sier Matre.

Fordypningskveldene tar utgangspunkt i temaer som medarbeiderne fanger opp gjennom samtalene ved senteret. Ambisjonen er å skape arenaer for faglig fordypning og åpen samtale om spørsmål som kan være vanskelige å sette ord på.

– Vi ønsker å arrangere slike fordypningskvelder regelmessig. Neste arrangement kommer 5. november og skal handle om grenseoverskridende åndelig eller seksuell adferd. Dette er et arrangement i samarbeid med VID vitenskapelige høgskole og Årstad Menighet, sier Matre.

Det er med sorg vi har mottatt meldingen om at Hans Majestet Kongen er gått bort.

Vi minnes en konge som gjennom sitt virke har tjent landet og fellesskapet. Våre tanker og vår medfølelse går til kongefamilien og alle som står dem nær.

Ved virksomhetene i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass flagges det på halv stang i tråd med de nasjonale føringene. Vi lyser fred over Kongens minne

Med lang ledererfaring fra helse- og omsorgssektoren, et sterkt verdigrunnlag og en tydelig tro på relasjonsledelse, har Nighet Nazim nå tatt fatt på oppgaven som ny daglig leder ved Grefsenhjemmet

Da Nighet Nazim søkte stillingen som daglig leder ved Grefsenhjemmet, var det særlig kombinasjonen av høy faglig kvalitet og et tydelig verdigrunnlag som tiltrakk henne. Nå er hun på plass og ser frem til å bli kjent med både ansatte, beboere og pårørende.

– De første dagene har vært veldig fine. Jeg har blitt tatt godt imot og møtt veldig mange flotte mennesker som jeg gleder meg til å jobbe tett sammen med videre, sier Nazim

Ledelse handler om mennesker

Nighet Nazim er utdannet sykepleier og har mer enn 20 års erfaring fra helse- og omsorgssektoren. Hun startet som sykepleiervikar i 2005 og tok senere steget inn i lederrollen. De siste årene har hun hatt ansvar for store og komplekse virksomheter, sist som virksomhetsleder for institusjon og legevakt i Eidsvoll kommune.

Selv trekker hun frem én erfaring som den viktigste gjennom lederkarrieren:

– Det viktigste jeg har lært, er at ledelse først og fremst handler om mennesker. Struktur og systemer er viktig, men det er relasjoner, tillit og kultur som avgjør om man lykkes. Gode resultater skapes når man jobber sammen.

Hun beskriver sin lederstil som tydelig, inkluderende og utviklingsorientert.

– Jeg er opptatt av å være tilgjengelig, bygge tillit og samtidig skape retning og fremdrift. Det gjør vi best når vi involverer hverandre og jobber mot felles mål.

Bygger videre på sterke tradisjoner

For den nye daglige lederen er det viktig å forstå det som allerede fungerer godt før man setter kursen videre.

– God ledelse starter med å bli kjent med mennesker, lytte og forstå kulturen. Det er først da vi kan utvikle tjenestene videre sammen. Jeg opplever at Grefsenhjemmet har en sterk kultur og mange dyktige medarbeidere, og det ønsker jeg å bygge videre på.

Nazim trekker også frem Grefsenhjemmets verdigrunnlag som en viktig grunn til at hun ønsket stillingen.

– Kvalitet, utvikling og omsorg er verdier jeg kjenner meg igjen i og blir motivert av. Jeg opplever at dette er verdier som preger både medarbeidere og tjenestene som tilbys.

Ser fremover

Styreleder ved Grefsenhjemmet og direktør for omsorg, Anita Lyssand, er glad for å ha fått Nighet Nazim på plass.

– Vi er svært glade for å få Nighet med på laget. Hun kombinerer solid ledererfaring med et inkluderende lederskap og god forståelse for sektoren. Vi er overbevist om at hun vil bidra til å videreutvikle Grefsenhjemmet og bygge videre på den sterke kulturen og kvaliteten som allerede finnes, sier Lyssand.

Omsorg er noe vi alle vil trenge – på et eller annet tidspunkt i livet.

Derfor deltar Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i den europeiske kampanjen «Dare to care», i regi av Eurodiaconia.

– Omsorgsarbeid er grunnleggende for samfunnet – men blir ofte undervurdert, sier Astrid Aarhus Byrknes, forstanderinne/samfunns- og myndighetskontakt

Løfter frem en viktig samfunnsoppgave

Formålet med kampanjen er å synliggjøre betydningen av omsorgsarbeid – og bidra til at det verdsettes høyere i samfunnet.

– Under pandemien ble omsorgsarbeidere hyllet, men krisen avdekket samtidig store strukturelle utfordringer i sektoren, sier Byrknes.

Omsorgssektoren står i dag overfor flere utfordringer: mangel på arbeidskraft, høyt arbeidspress og økende behov i årene som kommer. Samtidig er dette arbeid som er helt avgjørende – både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet.

– Vi trenger flere i omsorgsyrker – og vi må ta bedre vare på dem som allerede står i dem, sier Byrknes.

Vår hverdag – og vår betydning

Det handler om mennesker – både de som mottar omsorg og de som gir den.
Og det handler om arbeid som er meningsfylt, krevende og viktig.

Som kampanjen understreker:

Alle vil på et tidspunkt i livet enten trenge omsorg eller gi omsorg.

Sammen kan vi bidra til å synliggjøre hvorfor omsorgsarbeid betyr så mye – for den enkelte og for samfunnet.

Eurodiaconia, som er det ledende nettverket for diakonalt arbeid i Europa, og består av medlemmer fra 61 nasjonale og regionale organisasjoner.

 Å få sin første sommerjobb er ikke alltid enkelt. På Siljuslåtten sykehjem får 11 ungdommer på 16 og 17 år verdifull arbeidserfaring – og samtidig et nært møte med en sektor som kommer til å trenge mange nye medarbeidere i årene som kommer.

En sommerjobb som betyr noe

På Siljuslåtten sykehjem starter arbeidsdagen klokken åtte. For mange ungdommer er det tidlig, særlig i sommerferien. Men for ungdommene som denne sommeren jobber på sykehjemmet, er dagene fylt med oppgaver som betyr noe for andre.

De hjelper til med frokost og lunsj, rydder etter måltider, bidrar under aktiviteter, går turer med beboere og er til stede i hverdagen på avdelingene. Oppgavene er praktiske, men de handler også om noe større: å skape trygghet, fellesskap og gode øyeblikk for mennesker som bor på sykehjemmet.

Ordningen ble prøvd ut i fjor. Erfaringene var så gode at Siljuslåtten viderefører satsingen også denne sommeren.

– Vi ser at ungdommene gjør en svært god jobb. Samtidig får de erfaring fra arbeidslivet og et realistisk innblikk i hva arbeid i eldreomsorgen handler om. Derfor ønsket vi å videreføre ordningen også i år, sier institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme.

Vanskelig å få den første jobben

For mange ungdommer kan det være krevende å få sin første betalte jobb. 17 år gamle Colin søkte flere sommerjobber, men fikk nei alle andre steder.

På Siljuslåtten fikk han muligheten.

– Jeg ble tipset av læreren min på videregående. Det virket interessant å jobbe med mennesker, og det er en verdibasert jobb. Jeg har egentlig lyst til å bli politi, men det å jobbe med mennesker er en veldig fin erfaring, sier Colin Anderson (17).

Han forteller at han var litt nervøs før han begynte, men at det ble bedre etter hvert.

– Etter en uke går det bare bedre. Vi snakker mye sammen og støtter hverandre, sier han.

Og selv om vennene kanskje ikke står like tidlig opp i sommerferien, synes han det går greit å begynne klokken åtte.

– Mobilen bruker jeg ikke i det hele tatt mens jeg jobber. Den ligger i garderoben, men kan brukes i pausene, sier han.

Får se hva helsearbeid faktisk handler om

For Lily Olsen (17) er Siljuslåtten allerede et kjent sted. Hun har hatt praksis her tidligere gjennom helsefagarbeiderlinjen på videregående, og hun jobbet også her i fjor sommer.

Nå opplever hun at sommerjobben gir henne et enda bedre innblikk i yrket.

– Jeg lærer mye av å jobbe her. Jeg får tette relasjoner, og jeg får gjort mye av det som de andre ansatte ikke alltid har tid til, sier Lily.

Hun liker særlig at hun kan bidra til små, men viktige gleder i hverdagen.

– Det jeg liker best, er å bidra til hverdagsglede hos dem som bor her. Å gjøre ting sammen med dem. Man merker at de blir glade av det, sier hun.

Lily fyller snart 18 år, og har fått tilbud om å bli tilkallingsvikar. Hun ser for seg en framtid i helsevesenet.

– Her handler det om å gi glede. Det gir meg glede tilbake, sier hun.

Møter mennesker – ikke bare oppgaver

Natalie Randall (17) jobbet også på Siljuslåtten i fjor. Hun hadde i tillegg praksis på sykehjem da hun gikk på ungdomsskolen, og husker godt hvordan det føltes å bli satt pris på av de eldre.

Denne sommeren jobber hun på demensavdeling. Det gir arbeidet en ekstra personlig betydning.

– Oldemoren min har Alzheimer selv. Jeg prøver å behandle alle slik jeg ville behandlet min egen oldemor, sier Natalie.

Hun liker å snakke med beboerne, og forteller at de har mye spennende å dele.

– De har mye å fortelle. Jeg vet ikke om jeg kan tro på alt, men det er veldig kjekt å snakke med dem. Jeg liker også å gå turer sammen med dem, sier hun.

Natalie vet ikke helt hva slags yrke hun skal satse på, men mener erfaringen fra Siljuslåtten uansett er nyttig.

– Å jobbe med mennesker og ha omsorg for andre er viktig i mange jobber. Det er nyttig uansett hva man skal gjøre senere, sier hun.

Hun trekker også fram det gode arbeidsmiljøet på sykehjemmet.

– Miljøet er veldig bra. Alle er veldig greie og åpne. Det er mennesker med ulike kulturer og bakgrunner, sier hun.