Aktuelt

–  Noen tror at man får se død og elendighet når man kommer hit. Slik er det ikke. Her opplever man og utvikler selve livet, sier daglig leder Bente Sydtangen.

I over 20 år har Hospice Sangen på Hamar gitt et tverrfaglig tilbud til mennesker med uhelbredelige sykdommer. Gjennom samtalegrupper, fysioterapi, trening og sosiale aktiviteter med mer får pasientene støtte til å få et best mulig liv, uavhengig av hvor langt det blir.

– Alle har ressurser, men de ser det kanskje ikke selv. Vi kan hjelpe med å finne restfunksjoner og gjennomføre mål som det å besøke en søster, sier Sydtangen.

Hver ukedag kommer 10-12 pasienter for å tilbringe dagen på Hospice Sangen. Pasientene kommer ukentlig, slik at det er nye grupper hver dag.

Der møter de lege, psykolog, sosionom, diakon, sykepleiere, helsesekretær og fysioterapeuter. Sangen har også egen kokk og kjøkken, som serverer varm lunsj.

– I tillegg har vi aktivitør og musikkterapeut som tar seg av det kreative og sanselige, sier Sydtangen.

Dedikerte ansatte

Hospice Sangen er et spesielt sted å jobbe. Et sted man gjerne blir. Noen har vært her i 20 år.

– Her føler alle at de er med på noe meningsfullt, sier Sydtangen.

Trivselen vises på flere måter. Sykefraværet er nesten ikke-eksisterende, og da det nylig var en ledig stilling som kreftsykepleier var det mange søkere. Hun trekker også fram det tette tverrfaglige samarbeidet på huset.

–  Man opplever at man reelt hjelper pasientene, både psykisk, fysisk, sosialt og åndelig, sier Sydtangen

Tar opp alvorlig tema

I vinter har temaet aktiv dødshjelp igjen kommet på dagsorden etter TV 2-serien «Norge Bak Fasaden». Derfor var dette også et naturlig tema på senteret der man gjennom 20 år har ført tusenvis av samtaler med pasienter i livets sluttfase.

–  Mange opplever sykdommen som overveldende og ser døden som eneste utvei. Men når de får helhetlig støtte, endrer perspektivet seg, sier Sydtangen.

Hun forteller at flere starter i dagavdelingen tidlig i sykdomsforløpet, men noen kommer senere.

– Selv for de som ankommer sent, kan veiledning og omsorg gjøre en forskjell. Erfaring viser at ingen av dagpasientene ved Hospice Sangen avslutter behandlingsperioden med ønske om aktiv dødshjelp, sier hun.

I dag det en gruppe på seks kvinner og tre menn som deltar i samtalegruppen, som er ledet av diakon Ann Christin Arneberg Nicolaysen og kreftsykepleier Rita Heiberg.

– Det er viktig for pasientene å møte og snakke med andre i samme situasjon. Vi må tørre å snakke om døden, men også få fram viktigheten av aktiv livshjelp, sier Arneberg Nicolaysen.

Det er alvor i rommet når samtalelederne innleder om den pågående samfunnsdebatten, og spør deltagerne hvordan den påvirker dem.

Noen er åpne for at aktiv dødshjelp bør innføres i Norge etter modell fra Sveits.

– Når alt håper er ute forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke kan få bestemme selv, men det er et vanskelig spørsmål, sier Tone Elisasbeth Aasen (46).

Ble sint av tv-program

Hun tar fullstendig avstand fra praksisen som ble vist i programmet på TV 2

– Det var kvalmende og uverdig. Jeg ble sint, sa hun.

Hun forteller at det er fint å komme hit og møte folk som forstå hvordan hun har det. Ved siden av sitter Ole. Han er noe enig og stiller spørsmål ved omsorgstilbudet framover.

– Nå skal man bo lengst mulig hjemme, men hvor verdig er det egentlig når dostolen står rett ved siden av senga, spør han.

Ole er opptatt av at man ER noe, selv om man er alvorlig syk eller døende.

– Jeg tror også at det er helt avgjørende at man har en familie som stiller opp, sier han.

På Hospice Sangen sees familien som en ressurs for behandlingen, der tid og kontinuitet er en nøkkel for å skape tillit.

– Vi får stadig tilbakemeldinger på at vi har reddet livet deres. Her blir de hørt og verdsatt, og vi signaliserer tydelig at vi har tid til dem, sier Bente Sydtangen.

Endelig kunne båndet som markerte den offisielle åpningen av fagskolen klippes.

Det var Lillestrøm-ordfører Kjartan Berland som fikk æren av å foreta den offisielle åpningen av den nyfusjonerte Fagskolen Diakonova. Åpningen skjedde i den ærverdige Doktorgården på Lillestrøm fra 1884.

– Fagskolen Diakonova og Folkeuniversitetets Fagskole, som danner den nye fagskolen, utfyller hverandre godt. De vil gi morgendagens studenter flere muligheter og styrke den faglige kvaliteten, sa ordføreren.

Han trakk fram fagskolenes fortrinn, ved at de kan tilby korte og skreddersydde høyere yrkesfaglige utdanninger.

– Dette er noe arbeidslivet etterspør. At utdanningen kan kombineres med jobb gjør den lettere å gjennomføre også i voksen alder, sa Berland.

Skrøt av rektorene

Under åpningen roste flere av talerne rektor Gry Ulvedalen, Heidi Munthe-Kaas og de ansatte for deres innsats det siste halve året.

– For en bragd og en formidabel innsats! Alt har gått utrolig fort. I dag er det kjekt å stå her på vegne på eierne, sa Ingunn Moser, styreleder i Fagskolen Diakonova Holding

Hun sa at som eiere er hovedmålet å styrke fagmiljøet og utdanningene til de som trenger fagskoletilbud.

– Vi ønsker en ledende plass, og vi har ambisjonene og evnene til det. Vår satsing er langsiktig, og det er allerede et godt grunnlag for videre utvikling, sa Moser.

Det var en tydelig rørt rektor som takket for all støtten de har fått fra ansatte, eiere og alle støttespillere.

– Det er en høytidelig og gledelig dag. Dette markerer starten på ny epoke for Fagskolen Diakonova. Det har vært en enorm innsats fra mange parter, sa rektor Gry Ulvedalen.

– Mangler anerkjennelse

På tross av store ambisjoner kom det også fram under åpningen av fagskolesektoren har utfordringer.

– Vi har fortsatt et stykke å gå. Anerkjennelsen av de som har gått fagskolen er enda ikke helt på plass, sa Iren Mari Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Hun var tydelig på at det er nødvendig å rekruttere flere unge og få de til å forstå at disse fagområdene bør satses på.

– Vi foreldre sender ungene til høyskoler og universitet, der frafallet er stort. De trenger å se at det finnes karrieremuligheter i det å velge yrkesfag. Vi må også snakke opp de som tar yrkesfaglig utdanning og jobber som fagarbeidere, sa Luther.

Kom med løfte

Hun hadde åpenbart en støttespiller i Ap-politiker og stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam. På åpningen sa hun at landet trenger et fagarbeiderløft for å stå bedre rustet til alle utfordringene som kommer med blant annet færre yrkesaktive i en aldrende befolkning.

– Jeg vil komme med et løfte til dere i dag. Det kommer snart en stortingsmelding om fagskolene. Den skal så godt som mulig å levere på mange av deres ønsker, sa Ap-politikeren som sitter i helse- og omsorgskomiteen.

Folkeuniversitetets Fagskole og Fagskolen Diakonova fusjonerte 1. januar etter at Folkeuniversitetets Fagskole i oktober ble kjøpt opp av Fagskolen Diakonova Holding AS.

Eierne, Diakonhjemmet, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Ferd Sosiale Entreprenører gikk inn med et klart mål om å sikre et langsiktig, ideelt eierskap for fagskolevirksomheten.

– Dette markerer en ny start for en fremtidsrettet skole, der kunnskap, innovasjon og samarbeid står i sentrum, sa Astrid Aarhus Byrknes og Vigdis Anita Gåskjenn fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i sin felles tale.

Den nye fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse og utvikling for både studenter og arbeidslivet.

Skolen tilbyr utdanninger innen fagområdene helsefag og økonomi, administrasjon og logistikk.

Fagskolen har i dag omkring 1000 studenter, med campus på Lillestrøm, Oslo, Drammen, Bergen og Trondheim. Det arrangeres også samlinger i Bodø, Tromsø, Sandnessjøen, Mosjøen, Sandefjord, Stavanger, Hurdal, Tinn og i Gol.

I et åpent brev til statsminister Jonas Gahr Støre ber landets største ideelle og diakonale organisasjoner blant annet om en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.

Det er stor politisk enighet om at ideelle aktører spiller en avgjørende rolle i samfunnet, men aktørene selv mener at sentrale rammevilkåre må på plass for at de skal kunne fortsette sitt arbeid på en god måte.

I brevet utfordres statsministeren på at regjeringen bør prioritere følgende tiltak:

• En ny lov som inneholder en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører og en registerløsning vedtas i løpet av denne stortingsperioden.
• Definisjonen av ideelle velferdsaktører må først og fremst fremme rammevilkårene for ideelle velferdsaktører, heller enn å være utformet for å hindre kommersielle aktører i å ta utbytte.
• Rammevilkårene for ideelle aktører må legge til rette for økt bruk av ideelle aktører i fremtiden.

Hver eneste fredag sitter Arvid Birkeland og venter på Siljuslåtten sykehjem, og han drar ikke hjem før jobben er gjort.

Denne fredagen er ikke noe unntak. Som vanlig kommer pensjonisten ruslende i 10-tiden. Er været godt venter han ute, hvis ikke setter han seg foran et vindu med god utsikt over parkeringsplassen.

– Jeg vet ikke når bilen kommer. Vanligvis er den her i 11-12 tiden, men det har skjedd at jeg har ventet til halv tre, sier Birkeland.

Han sitter helt rolig. Ingen trykking på mobiltelefon. Den har han ikke engang med seg.

– Mobilen bruker jeg nesten aldri. Jeg trenger ikke å være tilgjengelig, så den har jeg ikke bruk for sier 73-åringen.

Pensjonert maskinsjef

Han forteller at han ofte sitter og tenker på livet til sjøs. Han er pensjonert sjømann, og har seilt verden rundt mange ganger som maskinsjef.

– Mange av de jeg seilte med er borte nå, sier han.

Så spretter han opp. Inn på plassen kommer det en stor varebil fra Asko. Arvid åpner den store døra inn til lageret, der sykehjemmet har fryse- og kjølerom og eget rom til tørrvarer.

Selve leveringen tar bare noen minutter. Arvid kvitterer for varene, før sjåføren tar de med seg paller og tomgods og setter kurs mot neste levering.

– Nå begynner arbeidet, sier Arvid.

Jobber alene

For det er dette som er Arvids frivillige innsats. De siste fem årene har han stilt opp for å pakke ut og rydde på plass alle varene som kommer. Jobben gjør han alene.

– Jeg foretrekker å gjør det selv. Det er skikkelig god mosjon. Juice, melk og smør veier jo en del. Jeg pleier være god å trøtt når jeg kommer hjem, sier han.

Arvid har stålkontroll på hvor alt skal plasseres. Det første han rydder på plass er frysevarene. Denne gangen er det det flere kartonger med vaniljeis med sjokoladetrekk.

– De er glade i is her, sier han.

Arbeidet med å pakke ut og rydde på plass varer tar som regel en god time. Arbeidsgleden kommer fra å gjøre noe nyttig.

– Som pensjonist har jeg all verdens tid. Jeg gjør det vel for å hjelpe de ansatte, og litt for min egen del også, sier Arvid, før han stenger og rusler hjemover.

– Usynlig arbeid

Han snakker ikke med noen, men vet nok at innsatsen blir satt pris på.

– Den han gjør er helt fantastisk. Det er til stor hjelp for oss, og frigjør tid som de ansatte kan bruke på de eldre, sier institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme.

Hun forteller at de har mange frivillige som bidrar med alt fra å drive kiosk og klubb til henting og bringing.

– Arbeidet til Arvid er mer usynlig for beboerne, men det er minst like viktig. Han kommer uansett vær, og vet aldri hvor lenge han må vente. Det er helt enestående, sier Kvamme.

Deltagerne på lederkurset forteller om inspirerende og gode opplevelser de vil ta med seg inn i hverdagen etter seks måneder med samlinger.

Høsten 2024 startet ledere fra Domkirkehjemmet og Siljuslåtten sykehjem ledertrening, i samarbeid med NAV arbeidslivssenter.

Hensikten var å skape bedre praktisk ledelse, samt styrke kommunikasjonen og arbeidsmiljøet.

Programmet gikk over fem moduler som sammen skulle utvikle lederegenskapene og gi nye verktøy for å møte utfordringer i jobbhverdagen. Nå er de første 20 lederne i mål.

Fornøyde deltagere

–  Jeg sitter igjen med økt kunnskap om det å være leder. Vi fikk flere verktøy og strategier vi kunne bruke, sier teamleder og kursdeltager Lene Kristin Nævdal ved Siljuslåtten Sykehjem.

Hun trekker spesielt fram foredraget til Jan Spurkeland om relasjonsledelse.

–  Han var en veldig engasjerende og inkluderende foredragsholder. Jeg tror det ga mange en opplevelse som vi tar med videre i arbeidshverdagen.

Også sykepleierfaglig leder Ole Petter Furuseth fra Domkirkehjemmet trekker fram foredraget til Spurkeland.

–  Det var et fantastisk foredrag som vi alle lærte mye av, sier Furuseth.

Felles erfaringer

Begge framhever også verdien av å være ansatte fra forskjellige arbeidsplasser på felles kurs.

– Det var kjekt og lærerikt å delta sammen med Siljuslåtten, sier Furuseth.

– Det var bra å høre andre sine erfaringer og se at vi har opplevd de samme utfordringene. Vi opplevde også at vi er kollegaer, til tross for at vi har forskjellige arbeidsplasser, sier Nævdal.

Kursdeltagerne forteller også om gode diskusjoner og gruppeoppgaver innenfor de forskjellige modulene.

– Vi fikk absolutt en god pekepinn på hva vi gjør rett og hva som eventuelt kan endres på, sa Nævdal.

Både hun og Furuseth er veldig interesserte i å delta på flere kurs, selv om de også skal bygge videre på kurset de nå har gjennomført.

– En av oppgavene i underveis i løpet er å lageutviklingsmål, og sammen med sin leder jobbe videre med dette etter ledertreningen, sier Astri Steinsland, senior HR rådgiver.

Flere kurs på gang

Stiftelsen har også planer om kurs for videre utvikling, selv om videre løp ikke er hundre prosent fastsatt enda

– Vi kommer til å sette fokus på arbeidsmiljø, nærvær og sykefraværsoppfølging, sier, Steinsland.

I mars/april 2025 starter neste kull med ledertreningen. Denne gangen er det ledere fra HSU, Solli DPS og Slettebakken Menighets Eldresenter som skal utvikle sine ferdigheter.

Utviklingsleder Wenche Fonneland i Fagskolen Diakonova ønsket velkommen til den første feiringen av den nye fagskolen

Fra 1. januar var fusjonen mellom Folkeuniversitetets Fagskole og Fagskolen Diakonova en realitet.

I dag ble fusjonen markert i fagskolens lokaler på Haraldsplass Helsecampus, som de deler med høgskolen VID.

– Vi har blitt tatt godt imot av alle her på huset, og er veldig glade for å dele plassen med VID, sa utviklingsleder Wenche Fonneland.

Hun trakk fram at høsten var både en utfordrende og spennende tid, men at de når er glade for å ha fått gode eiere.

– I dag skal vi bare kose og og feire fusjonen, sa Fonneland.

Også administrasjonen på VID i Bergen og ledelsen i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass var invitert til markeringen.

– Vi ønsker å være en eier som er tett på, sa administrerende direktør, Jørn-Henning Theis.

Under åpningen trakk han fram at den nye fusjonerte fagskolen har flere viktige fagområde-akkrediteringer som blir viktige framover.

– Vi i stiftelsen er veldig glade for at vi fikk til denne fusjonen, og i dag vil vi gratulere alle involverte, sa Theis.

Den offisielle markeringen av fusjonen skjer på Lillestrøm 13. februar.

Hovedstyret i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass har ansatt Astrid Byrknes som ny forstanderinne, og hun blir dermed Nordens eneste i sitt slag.

Byrknes er i dag samfunns- og myndighetskontakt i stiftelsen. På vårparten får hun utvidede oppgaver.

–  Det er en spennende stilling der jeg får kombinere arbeidet jeg gjør i dag med å være leder for Haraldsplass Samtalesenter og leder for diakonifellesskapet. I tillegg har vi mye viktig internasjonalt diakonalt samarbeid, sier Byrknes.

Sykepleier og politiker

Byrknes er utdannet sykepleier på menighetssøsterhjemmet, men mange kjenner henne nok best for sin lange fartstid som lokalpolitiker for Krf. Hun har i 12 år vært ordfører i det som den gang het Lindås kommune, og har i tillegg vært første vara i to perioder på stortinget. Nå venter en ny og spennende utfordring.

–  At jeg blir den eneste forstanderinnen i Norden kjenner jeg er et stor privilegium og noe jeg går inn i med ærefrykt. Samtidig synes jeg det er litt stilig, og tror denne stillingen kan være en god og viktig døråpner, sier Byrknes.

Administrerende direktør, Jørn-Henning Theis, sier at man i april planlegger en stor markering i forbindelse med utnevnelsen.

–  Vi er veldig glade for at Astrid har sagt ja til å gå inn i denne stillingen. Dette er en veldig viktig posisjon i stiftelsen, som representerer en viktig del av historien og tradisjonen vi står i, sier Theis.

Han poengterer at dette ikke er en stilling som bare peker bakover, men som er like aktuell for å løfte både utvikling og fremtidige prioriteringer.

–  Gull-kombinasjon for oss!

–  Astrid har alle forutsetninger for å kunne bidra til dette, og stillingen vil kombineres med hennes stilling som samfunns- og myndighetskontakt.  Dette er en gull-kombinasjon, og vi gleder oss veldig til veien videre med henne som forstanderinne.

Byrknes tar over som forstanderinne etter Rollaug Waaler, som går av med pensjon til sommeren.

Administrerende direktør Jørn-Henning Theis ønsker seg julefred og håp i en urolig tid.

Hver dag berøres mennesker over hele landet av aktiviteten i stiftelsen. Her kan du både få et lite historisk tilbakeblikk og innsikt i hva som driver stiftelsen fremover.