Aktuelt

Annenhver mandag skjer det noe helt spesielt på Slettebakken. Sammen skaper beboere, pårørende og frivillige øyeblikk som både varmer og inspirerer når de samles til korøvelse.

Allerede flere minutter før øvelsen starter kan man kjenne en forventningsfull energi i rommet. Salen med navnet Hjerterommet er fullstappet med stoler, som snart inntas av 18 beboere, 12 pårørende og 6 frivillige.

– I starten var vi litt usikre på hvordan det ville fungere, men nå er jeg stolt over det vi har fått til, sier daglig leder ved Slettebakken menighets eldresenter, Lena Pedersen.

Hun sier det handler om å ha en meningsfylt aktivitet sammen med andre. Det er noe som ikke alltid er en selvfølge å få til på et sykehjem.

Skaper kjærkommen glede

En av de frivillige er Evy Seim. Som tidligere ansatt vet hun at hverdagen kan være krevende både for beboere og ansatte.

– Det kan være tungt å besøke sin kjære på et sykehjem. Det hender også at det er tristhet hos beboerne. Da er det så fint å kunne gjøre noe hyggelig sammen, sier Seim.

Det er ikke alle som har pårørende som kan besøke dem, men de skal ikke sitte alene i koret.

– Da er det vi frivillige stiller opp som kor-venn, sier Seim.

Koret på Slettebakken startet i august 2022 etter et initiativ fra dirigent Maria Therese Bersås. Hun hadde med seg ideen fra et kor hun tidligere ledet på et sykehjem i Oslo.

– Det blir en egen dynamikk når man synger med sine nærmeste, uansett om det er barnebarn, barn, søsken, ektefelle eller en venn. Det er sterkt å se hvordan de kommer nærmere hverandre gjennom sangen, sier Bersås.

Profesjonell ledelse med hjertevarme

Hun er utdannet utøvende sanger, og starter dagens øvelse med å få blodet til å strømme litt ekstra gjennom godt voksne kropper.

– Nå skal vi strekke på armene og bli gode og varme, sier dirigenten med myndig stemme.

Etter flere tøye- og stemmeøvelser er de klare for dagens først sang. På første rad sitter Sverre og Inger Hanssen. Begge er 89 år gamle. Sverre bor på sykehjemmet, mens ektefellen bor i en av sykehjemmets leiligheter som ligger rett ved siden av.

– Vi har vært gift i 69 år. Jeg forsøker å få følge opp alt han er med på, sier Inger.

Elsker svenske sanger

Begge skryter av tilbudet på sykehjemmet. For Sverre var det en selvfølge å bli med i koret.

– Jeg ble spurt om å synge, og det hadde jeg lyst til, sier Sverre.

Han forteller at han spesielt godt liker å synge svenske sanger. I dag får han ønsket oppfylt med en gang. Dagens første vise er «Så skimrande var aldrig havet» av Evert Axel Taube.

For flere av de eldre er språket en utfordring i hverdagen, men med kjente melodier kommer ordende strømmende.

– Vi ser at sangen skaper en stolthet. Beboerne får lov til å bidra og vise at de kan noe, sier aktivitets- og frivillighetskoordinator Marianne Jebsen Fagerås.

Hun sier at alle nye beboere får tilbud om å bli med i koret.

Sanggleden og stemningen stiger

Så er korøvingen skikkelig i gang. Mens vårsola så vidt er begynt å varme ute synger koret «Nå livnar det i lundar» av Eliax Blix og «Eg ve te Bergen» av Knutsen og Ludvigsen.

På den siste kreves det ekstra konsentrasjon når deler av koret blander bergensklassikeren med amerikanske «Blue Moon»

– Det er skikkelig øving, med terping og testing av soloer, sier dirigent Maria Therese Bersås.

Mot slutten av korøvingen er det tydelig at noe har skjedd i løpet av den lille timen de øver sammen. De har sunget seg varme og det gløder i øynene. For flere går det ikke lenger an å sitte i ro på stolen.

– Jeg er så glad i å synge, sier Gro som sitter i rullestol men strekker ut armene som en profesjonelle sanger.

Øvingen avsluttes med «La det swinge» av Bobbysocks. Da er det full disco hos de som har mulighet til å danse. Resten gynger med i et hav av musikk.

Felles måltid

Og heldigvis er det ikke slutt når siste strofe er levert. Da samles hele gjengen til felles kveldsmat fra eget kjøkken, der samholdet fortsetter.

Bjørn er på besøk hos moren Judith. De sitter sammen rundt matbordet etter å ha forsynt seg godt av buffeten.

– Dette betyr mye for begge, sier Bjørn.

Han forteller at Judith er vokst opp med sang, og at dette derfor betyr ekstra mye for henne.

– Jeg ser at hun har en stor glede av å være med i koret. Hun blomstrer, sier han.

For å oppleve koret selv må du møte opp på en av konsertene deres.  De har vårkonsert og julekonsert i Slettebakken kirke.

Slettebakken Menighets Eldresenter ble en del av Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i 2025.

Eurodiaconia er det ledende nettverket for diakonalt arbeid i Europa, og består av medlemmer fra 61 nasjonale og regionale organisasjoner.

Det er travle dager for samfunns- og myndighetskontakt Astrid Aarhus Byrknes. Snart innvies hun som forstanderinne, og nå er den tidligere sykepleieren og erfarne politikeren også valgt inn i et viktig europeisk styreverv.

– Det sikrer at Norge fortsatt har en stemme i det europeiske diakonale samarbeidet, sier Byrknes.

Rollaug Waaler takket av med ros

Utnevnelsen skjedde i Frankrikes hovedstad, Paris, der Fédération de l’Entraide Protestante (FEP) var vertskap for årsmøtet til Eurodiaconia.

Samtidig ble Rollaug Waaler takket av etter flere års tro tjeneste i styret. Hun mottok varme ord for sin innsats og sitt engasjement, samt hyllest for det viktige arbeidet hun har utført gjennom sin periode.

– Det har vært utrolig spennende og inspirerende arbeid, der jeg har fått innblikk i arbeidet til andre diakonale institusjoner og hvor forståelsen av hvor viktige det er i Europa, sier Waaler.

Årets tema på konferansen og årsmøtet: “Endrede samfunn, endrede liv: Diakoniens innvirkning i Europa” utforsket i dybden verdien diakonalt arbeid tilfører samfunnet, langt utover økonomiske mål.

– Det var fokus på hvordan diakonale tjenester bidrar til forbedret livskvalitet, økt samfunnsdeltakelse og sosial inkludering, samt hvordan vi både teoretisk og praktisk kan måle denne typen innvirkning, sier Byrknes.

Fokus på diakonal merverdi

Det ble også gjennomført flere workshops, der man jobbet med merverdien av diakonalt arbeid, og verdien av ikke-målbare aspekter.

– Den åndelige dimensjonen og betydningen av en personfokusert tilnærming ble også fremhevet som sentrale perspektiver, sier det nye styremedlemmet.

Hun forteller at legger til at det var fint å høre både medlemsorganisasjonenes erfaringer og eksterne eksperters innsikt.

– Det førte til meningsfulle diskusjoner og refleksjoner, sier Byrknes.

Hun sier at årsmøtet igjen bekreftet betydningen av europeisk samarbeid innen diakoni og ga deltakerne både inspirasjon, ny kunnskap og styrkede relasjoner på tvers av landegrenser.

–  Vi ser frem til å bygge videre på dette og fortsette arbeidet sammen med gode samarbeidspartnere i Norden og Europa, sier Byrknes.

Mandag dag ble overtagelsen av Hospice Sangen på Hamar feiret med taler, kaker og musikk.

Etter en tid med usikkerhet om fremtiden til Hospice Sangen kunne både ansatte og pasienter i går endelig feire at dagtilbudet for uhelbredelige syke i Mjøsregionen består.

Daglig leder Bente Sydtangen takket for den sterke og varme støtten fra ansatte, pasienter og pårørende som har gitt klar beskjed om at tilbudet ikke må forsvinne.

Støtte lokalt og nasjonalt

– Jeg vil også takke Hamar kommune og sanitetskvinnene og vi må heller ikke glemme alt politisk engasjement, både lokalt og nasjonalt, sa Sydtangen.

Hun berømmet også stiftelsen som har påtatt seg oppdraget med å føre driften videre.

– Det har vært en varm velkomst med profesjonell oppfølging. Vi gleder oss til fortsettelsen, sa Sydtangen.

Takket for seg med sommerfugl

Det er Lovisenberg Diakonale Sykehus som fram til 1. april har stått ansvarlig for driften av Hospice Sangen.

Klinikksjef Eirik Pettersen overrakte en symbolsk sommerfugl til administrerende direktør i stiftelsen, Jørn-Henning Theis.

– Jeg vil takke for det flotte samarbeidet gjennom snart 21 år. Tilbudet her er helt unikt på landsbasis, sa Pettersen.

Han berømmet de ansatte for at de selv i en usikker periode har fortsatt å gi behandling av topp kvalitet.

– Det står det stor respekt av, sa Pettersen.

Nå er det Stiftelsen Diakonova Haraldsplass som har tatt over driften.

– Det er en ære å stå her i dag og markere overgangen, sa Theis.

Direktøren la i sin tale vekt på at innovasjon og utvikling er sentralt for stiftelsen, og at den har ambisjoner om å være en tydelig samfunnsaktør i fremtiden.

– Jeg tror vi må løfte hospice-filosofien videre, sa Theis.

Mange støttespillere

Blant de mange frammøtte støttespillerne var ordfører i Hamar, Vigdis Stensby, biskop Ole Kristian Bonden og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Dette er et tilbud som ikke passer helt inn i organiseringen av helseforetakene, men alt kan ikke være A4. Livet er ikke A4, spesielt ikke i livets sluttfase. Da er det viktig å ha et slikt sted som kan gi trygghet og verdighet, sa Vedum.

Han framhevet det positive ved egenarten til Hospice sangen og stiftelsen som tar over.

– Det handler om nestekjærlighet. Når du er på det meste sårbare trenger du, i tillegg til medisinsk behandling, kjærligheten til den neste. Det diakonale har en tilleggsverdi. Vi trenger flere som dere, sa Vedum.

Ordfører i Hamar, Vigdis Stensby, sa at vinnerne er den sårbare pasientgruppen som nå får fortsette å komme til Sangen.

– Sangen betyr mye både for Hamar og regionen rundt. Da er det kanskje ikke så viktig at det ikke lenger regnes som en spesialhelsetjeneste. Det viktigste er det gode tilbudet for pasientene, sa ordføreren.

Leder i Hamar Sanitetsforening, som eier byggene Hospice Sangen driver i, fortalte om underskriftsaksjon der mer en 2000 skrev under på at Hospice Sangen måtte bestå. Hun leste også opp flere rørende støtteerklæringer fra pasienter og pårørende.

– Det er en egen atmosfære på Sangen. Jeg håper senteret kan bli en modell for resten av landet, sa sanitetskvinnen.

Styrker omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende

Så langt har fire kommuner i Hamarregionen inngått samarbeidsavtaler med Hospice Sangen og Stiftelsen Diakonova Haraldsplass for 2025.

Det er kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker som nå har undertegnet avtale om samarbeid.

Målet er å utvikle enda bedre tjenester for innbyggerne som har behov for lindrende behandling, omsorg og støtte i et krevende sykdomsforløp med uhelbredelige sykdommer.

– Avtalen markerer et viktig steg for å sikre helhetlig og verdig palliasjon, samt hjelp til å mestre hverdagen for både pasienter og pårørende, sier samfunns- og myndighetskontakt Astrid Aarhus Byrknes i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Samarbeid på tvers

Hun forteller at gjennom samarbeidet vil kommunene og Hospice Sangen styrke kompetansen innen palliasjon, blant annet gjennom kurs og fagutvikling for helsepersonell.

– De kommunalt ansatte vil også få mulighet til hospitering på Sangen, og på den måten dele kunnskap og kompetanse. Dette skal bidra til at flere får tilgang til kunnskapsbasert og helhetlig omsorg, enten det er i hjemmet, på sykehjem eller i Hospice, sier Byrknes.

Daglig leder for Hospice Sangen, Bente Sydtangen, er glad for den positive responsen fra kommunene.

– Milepæl

– Dette er en gledelig milepæl. Sammen kan vi sikre at flere innbyggere får den støtten de trenger i en vanskelig fase av livet. Vi ser frem til å utvikle gode tjenester i tett samarbeid, sier Bente Sydtangen.

Hun understreker viktigheten av samarbeid for å sikre god helhetlig behandling.

– Vår visjon er at alle som trenger lindrende omsorg, skal få det på en verdig og helhetlig måte. Med denne samarbeidsavtalen kan vi tilby gode tjenester og økt kompetanse på tvers av kommunene.

Samarbeidet trer i kraft fra 1. april 2025.

Fagskolen har nylig fått innvilget støtte til fire nyskapende prosjekter gjennom regjeringens tilskuddsordning.

– Vi har en ambisiøs strategi for perioden 2024-2030.  Tilskuddsordningen hjelper oss å tilby et bredere spekter av utdanninger og posisjonere oss som en internasjonal utviklingsaktør, sier Gry Ulvedalen, rektor ved Fagskolen Diakonova.

For Fagskolen Diakonova representerer et utvekslingssamarbeid mellom fagskolen og den tyske diakonale stiftelsen Evangelische Heimstiftung (EHS), et viktig steg i fagskolens utviklingsarbeid.

Første internasjonaliseringsprosjekt med tysk samarbeidspartner

For første gang er internasjonalt samarbeid inkludert i ordningen «Utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning». Fagskolen Diakonova har fått godkjent sitt internasjonaliseringsprosjekt i samarbeid med EHS, en av de største diakonale aktørene innen eldreomsorg i Tyskland.

Prosjektet, som har tittelen «Internasjonaliseringsprosjekt Evangelische Heimstiftung og Fagskolen Diakonova», har som hovedmål å styrke kvaliteten i utdanninger innen eldreomsorg og forberede helsearbeidere på å møte utfordringene i en stadig mer mangfoldig og globalisert verden.

– Dette er et gjennombrudd for vår fagskole. Internasjonalisering gir oss mulighet til å utveksle kunnskap og beste praksiser med en ledende aktør innen eldreomsorg i Tyskland. Tilskuddsordningen vil bidra til å heve kompetansen hos våre ansatte og studenter og gjøre utdanningene våre enda mer attraktive, legger Ulvedalen til.

Første formelle videreutdanning for apotekteknikere

Et annet gjennombruddsprosjekt som har fått tilskudd er utviklingen av den første formelle videreutdanningen for apotekteknikere på høyere yrkesfaglig nivå. Med å etablere videreutdanning for apotekteknikere på høyere yrkesfaglig nivå, kan fagskolen bidra til å møte behovet for økt kompetanse i apotekbransjen, effektivisere oppgavedelingen i helsesektoren, og styrke apotekteknikernes rolle i fremtidens helsetjeneste.

– Apotekteknikere har lenge etterspurt muligheter for videreutdanning. Vi er stolte over å kunne være den første fagskolen som tilbyr dette på høyere yrkesfaglig nivå, fortsetter Ulvedalen.

Utdanningstilbud som svarer på behovene i samfunnet

Fagskolen er også bevilget midler til å utvikle en videreutdanning i ICDP (International Child Development Programme) tilpasset for arbeid med eldre og å investere i simuleringsutstyr til helseutdanningene.

For Fagskolen Diakonova, som nylig fusjonerte med Folkeuniversitetets Fagskole, representerer disse prosjektene en betydelig mulighet til å videreutvikle fagskolens tilbud og styrke sin posisjon som en sentral aktør innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Fagskolen tilbyr utdanninger innen helse, økonomi, ledelse og logistikk.

Daglig leder Bente Sydtangen ved Hospice Sangen har sammen med samfunns- og myndighetskontakt Astrid Aarhus Byrknes skrevet kronikk om den pågående samfunnsdebatten om aktiv dødshjelp.

DØDEN: Lindrende behandling i hospice, med sitt fokus på aktiv livshjelp,
er et sterkt alternativ til aktiv dødshjelp. Ved å se hele mennesket og tilby
helhetlig omsorg, kan vi gi trygghet, verdighet og håp – selv i livets siste fase.

Debatten om aktiv dødshjelp har vokst i intensitet. Dokumentaren Norge – bak fasaden viste hvordan sårbare syke kan utnyttes. Meningsmålinger viser at mange fortsatt er usikre eller imot.

Hvordan kan vi best møte dem som lever med uhelbredelig sykdom og store lidelser? Er ønsket om å dø knyttet til smerte, manglende hjelp eller tap av kontroll? Det er avgjørende å lytte og forstå. Debatten om aktiv dødshjelp må også handle om hvordan vi kan sikre verdighet og livskvalitet. Her kommer aktiv livshjelp inn som et alternativ.

Hva er livshjelp?

Livshjelp handler om lindrende behandling og omsorg – en helhetlig tilnærming som gir fysisk, psykisk, sosial og eksistensiell støtte. Målet er å lindre lidelse og gi trygghet for pasient og pårørende.

• Fysisk omsorg: Smertelindring og behandling av symptomer som pustevansker og søvnløshet.
• Psykisk og sosial støtte: Rådgivning og samtaler for å håndtere angst, frykt og sorg.
• Eksistensiell omsorg: Hjelp til å finne mening gjennom refleksjon, tro eller samtaler.

Etiske betraktninger

Aktiv dødshjelp innebærer å avslutte et liv, mens livshjelp fokuserer på å lindre lidelse uten å forkorte livet. Respekten for livet er et grunnleggende medisinsk prinsipp. Livshjelp verdsetter hvert enkelt liv og gjør de siste dagene meningsfulle og verdige.

Pårørende og samfunnsmessige konsekvenser

For pårørende kan spørsmålet om dødshjelp være en stor belastning. Livshjelp gir tid til å bearbeide sorgen og sikrer at deres kjære får verdig omsorg.

På samfunnsnivå kan legalisering av dødshjelp føre til at sårbare føler seg presset til å velge det. Livshjelp fremmer derimot en kultur som verdsetter alle, uavhengig av helse.

Forbedret livskvalitet

Livshjelp har vist seg å gi pasienter større trygghet og verdighet. Et eksempel er hospice-dagtilbudet ved Hospice Sangen, hvor et tverrfaglig team gir helhetlig lindrende behandling.

I 20 år har teamet ført tusenvis av samtaler med pasienter i livets sluttfase. Mange opplever sykdommen som overveldende og ser døden som eneste utvei. Men når de får helhetlig støtte, endrer perspektivet seg.

Flere starter i dagavdelingen tidlig i sykdomsforløpet, mens noen kommer senere. Selv for dem som ankommer sent, kan veiledning og omsorg gjøre en forskjell. Erfaring viser at ingen av dagpasientene ved Hospice Sangen avslutter behandlingsperioden med ønske om aktiv dødshjelp.

Hvorfor virker hospice-tilbudet?

Konseptet aktiv livshjelp er en kombinasjon av medisinsk kompetanse og helhetlig omsorg:

• Et tverrfaglig team møter fysiske, psykiske og eksistensielle behov.
• Familien sees som en ressurs i behandlingen.
• Rask tilgang til hjelp og lav terskel for veiledning.
• Tid og kontinuitet skaper tillit, som legger grunnlaget for åpne samtaler.
• Fokus på det friske i pasienten, slik at de kan sette mål for den siste tiden.

Hospice-filosofien handler ikke bare om medisinsk behandling, men om å favne hele mennesket. Pasientens ønsker og behov styrer behandlingen, og pårørende inkluderes i prosessen.

Avslutning

Lindrende behandling i hospice, med sitt fokus på aktiv livshjelp, er et sterkt alternativ til aktiv dødshjelp. Ved å se hele mennesket og tilby helhetlig omsorg, kan vi gi trygghet, verdighet og håp – selv i livets siste fase.

(Kronikken er også publisert i Vårt Land)

ASTRID AARHUS BYRKNES
& BENTE SYDTANGEN
Stiftelsen Diakonova Haraldsplass
& daglig leder Hospice Sangen

–  Noen tror at man får se død og elendighet når man kommer hit. Slik er det ikke. Her opplever man og utvikler selve livet, sier daglig leder Bente Sydtangen.

I over 20 år har Hospice Sangen på Hamar gitt et tverrfaglig tilbud til mennesker med uhelbredelige sykdommer. Gjennom samtalegrupper, fysioterapi, trening og sosiale aktiviteter med mer får pasientene støtte til å få et best mulig liv, uavhengig av hvor langt det blir.

– Alle har ressurser, men de ser det kanskje ikke selv. Vi kan hjelpe med å finne restfunksjoner og gjennomføre mål som det å besøke en søster, sier Sydtangen.

Hver ukedag kommer 10-12 pasienter for å tilbringe dagen på Hospice Sangen. Pasientene kommer ukentlig, slik at det er nye grupper hver dag.

Der møter de lege, psykolog, sosionom, diakon, sykepleiere, helsesekretær og fysioterapeuter. Sangen har også egen kokk og kjøkken, som serverer varm lunsj.

– I tillegg har vi aktivitør og musikkterapeut som tar seg av det kreative og sanselige, sier Sydtangen.

Dedikerte ansatte

Hospice Sangen er et spesielt sted å jobbe. Et sted man gjerne blir. Noen har vært her i 20 år.

– Her føler alle at de er med på noe meningsfullt, sier Sydtangen.

Trivselen vises på flere måter. Sykefraværet er nesten ikke-eksisterende, og da det nylig var en ledig stilling som kreftsykepleier var det mange søkere. Hun trekker også fram det tette tverrfaglige samarbeidet på huset.

–  Man opplever at man reelt hjelper pasientene, både psykisk, fysisk, sosialt og åndelig, sier Sydtangen

Tar opp alvorlig tema

I vinter har temaet aktiv dødshjelp igjen kommet på dagsorden etter TV 2-serien «Norge Bak Fasaden». Derfor var dette også et naturlig tema på senteret der man gjennom 20 år har ført tusenvis av samtaler med pasienter i livets sluttfase.

–  Mange opplever sykdommen som overveldende og ser døden som eneste utvei. Men når de får helhetlig støtte, endrer perspektivet seg, sier Sydtangen.

Hun forteller at flere starter i dagavdelingen tidlig i sykdomsforløpet, men noen kommer senere.

– Selv for de som ankommer sent, kan veiledning og omsorg gjøre en forskjell. Erfaring viser at ingen av dagpasientene ved Hospice Sangen avslutter behandlingsperioden med ønske om aktiv dødshjelp, sier hun.

I dag det en gruppe på seks kvinner og tre menn som deltar i samtalegruppen, som er ledet av diakon Ann Christin Arneberg Nicolaysen og kreftsykepleier Rita Heiberg.

– Det er viktig for pasientene å møte og snakke med andre i samme situasjon. Vi må tørre å snakke om døden, men også få fram viktigheten av aktiv livshjelp, sier Arneberg Nicolaysen.

Det er alvor i rommet når samtalelederne innleder om den pågående samfunnsdebatten, og spør deltagerne hvordan den påvirker dem.

Noen er åpne for at aktiv dødshjelp bør innføres i Norge etter modell fra Sveits.

– Når alt håper er ute forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke kan få bestemme selv, men det er et vanskelig spørsmål, sier Tone Elisasbeth Aasen (46).

Ble sint av tv-program

Hun tar fullstendig avstand fra praksisen som ble vist i programmet på TV 2

– Det var kvalmende og uverdig. Jeg ble sint, sa hun.

Hun forteller at det er fint å komme hit og møte folk som forstå hvordan hun har det. Ved siden av sitter Ole. Han er noe enig og stiller spørsmål ved omsorgstilbudet framover.

– Nå skal man bo lengst mulig hjemme, men hvor verdig er det egentlig når dostolen står rett ved siden av senga, spør han.

Ole er opptatt av at man ER noe, selv om man er alvorlig syk eller døende.

– Jeg tror også at det er helt avgjørende at man har en familie som stiller opp, sier han.

På Hospice Sangen sees familien som en ressurs for behandlingen, der tid og kontinuitet er en nøkkel for å skape tillit.

– Vi får stadig tilbakemeldinger på at vi har reddet livet deres. Her blir de hørt og verdsatt, og vi signaliserer tydelig at vi har tid til dem, sier Bente Sydtangen.

Endelig kunne båndet som markerte den offisielle åpningen av fagskolen klippes.

Det var Lillestrøm-ordfører Kjartan Berland som fikk æren av å foreta den offisielle åpningen av den nyfusjonerte Fagskolen Diakonova. Åpningen skjedde i den ærverdige Doktorgården på Lillestrøm fra 1884.

– Fagskolen Diakonova og Folkeuniversitetets Fagskole, som danner den nye fagskolen, utfyller hverandre godt. De vil gi morgendagens studenter flere muligheter og styrke den faglige kvaliteten, sa ordføreren.

Han trakk fram fagskolenes fortrinn, ved at de kan tilby korte og skreddersydde høyere yrkesfaglige utdanninger.

– Dette er noe arbeidslivet etterspør. At utdanningen kan kombineres med jobb gjør den lettere å gjennomføre også i voksen alder, sa Berland.

Skrøt av rektorene

Under åpningen roste flere av talerne rektor Gry Ulvedalen, Heidi Munthe-Kaas og de ansatte for deres innsats det siste halve året.

– For en bragd og en formidabel innsats! Alt har gått utrolig fort. I dag er det kjekt å stå her på vegne på eierne, sa Ingunn Moser, styreleder i Fagskolen Diakonova Holding

Hun sa at som eiere er hovedmålet å styrke fagmiljøet og utdanningene til de som trenger fagskoletilbud.

– Vi ønsker en ledende plass, og vi har ambisjonene og evnene til det. Vår satsing er langsiktig, og det er allerede et godt grunnlag for videre utvikling, sa Moser.

Det var en tydelig rørt rektor som takket for all støtten de har fått fra ansatte, eiere og alle støttespillere.

– Det er en høytidelig og gledelig dag. Dette markerer starten på ny epoke for Fagskolen Diakonova. Det har vært en enorm innsats fra mange parter, sa rektor Gry Ulvedalen.

– Mangler anerkjennelse

På tross av store ambisjoner kom det også fram under åpningen av fagskolesektoren har utfordringer.

– Vi har fortsatt et stykke å gå. Anerkjennelsen av de som har gått fagskolen er enda ikke helt på plass, sa Iren Mari Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Hun var tydelig på at det er nødvendig å rekruttere flere unge og få de til å forstå at disse fagområdene bør satses på.

– Vi foreldre sender ungene til høyskoler og universitet, der frafallet er stort. De trenger å se at det finnes karrieremuligheter i det å velge yrkesfag. Vi må også snakke opp de som tar yrkesfaglig utdanning og jobber som fagarbeidere, sa Luther.

Kom med løfte

Hun hadde åpenbart en støttespiller i Ap-politiker og stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam. På åpningen sa hun at landet trenger et fagarbeiderløft for å stå bedre rustet til alle utfordringene som kommer med blant annet færre yrkesaktive i en aldrende befolkning.

– Jeg vil komme med et løfte til dere i dag. Det kommer snart en stortingsmelding om fagskolene. Den skal så godt som mulig å levere på mange av deres ønsker, sa Ap-politikeren som sitter i helse- og omsorgskomiteen.

Folkeuniversitetets Fagskole og Fagskolen Diakonova fusjonerte 1. januar etter at Folkeuniversitetets Fagskole i oktober ble kjøpt opp av Fagskolen Diakonova Holding AS.

Eierne, Diakonhjemmet, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Ferd Sosiale Entreprenører gikk inn med et klart mål om å sikre et langsiktig, ideelt eierskap for fagskolevirksomheten.

– Dette markerer en ny start for en fremtidsrettet skole, der kunnskap, innovasjon og samarbeid står i sentrum, sa Astrid Aarhus Byrknes og Vigdis Anita Gåskjenn fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i sin felles tale.

Den nye fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse og utvikling for både studenter og arbeidslivet.

Skolen tilbyr utdanninger innen fagområdene helsefag og økonomi, administrasjon og logistikk.

Fagskolen har i dag omkring 1000 studenter, med campus på Lillestrøm, Oslo, Drammen, Bergen og Trondheim. Det arrangeres også samlinger i Bodø, Tromsø, Sandnessjøen, Mosjøen, Sandefjord, Stavanger, Hurdal, Tinn og i Gol.

I et åpent brev til statsminister Jonas Gahr Støre ber landets største ideelle og diakonale organisasjoner blant annet om en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.

Det er stor politisk enighet om at ideelle aktører spiller en avgjørende rolle i samfunnet, men aktørene selv mener at sentrale rammevilkåre må på plass for at de skal kunne fortsette sitt arbeid på en god måte.

I brevet utfordres statsministeren på at regjeringen bør prioritere følgende tiltak:

• En ny lov som inneholder en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører og en registerløsning vedtas i løpet av denne stortingsperioden.
• Definisjonen av ideelle velferdsaktører må først og fremst fremme rammevilkårene for ideelle velferdsaktører, heller enn å være utformet for å hindre kommersielle aktører i å ta utbytte.
• Rammevilkårene for ideelle aktører må legge til rette for økt bruk av ideelle aktører i fremtiden.