Jon Arne Fauskanger har hatt et stort ansvar og tatt del i en formidabel reise på Haraldsplass, men nå gleder han seg til å kjenne på friheten pensjonisttilværelsen har å by på!
Han har vært medarbeider i Haraldsplass familien i 22 år.
Jon Arne som er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole, startet som økonomisjef først på Haraldsplass Diakonale Sykehus i 1998, og deretter gikk han over til Haraldsplass Diakonale Stiftelse i 2010 som økonomidirektør.
Nå blir Jon Arne snart tidligpensjonist, og 1.februar 2021 går både han og kona Ingeborg Fauskanger ut av arbeidslivet med avtalefestet pensjon (AFP)
Jon Arne forteller at han har mye å se tilbake på av både krevende og gledelige saker på Haraldsplass.
Det er en opplagt og entusiastisk økonomidirektør som tar imot meg på kontoret sitt.
Kontoret har preg av lang fartstid. Her er mange permer med utallige dokumenter, men allikevel ryddig og koselig på alle måter.
Jeg kjenner på stor respekt når jeg setter meg ned for å ta denne praten med Jon Arne Fauskanger. Han har mye kunnskap og kompetanse, og han vet det meste både om Stiftelsen og virksomhetene under den.
Jon Arne Fauskanger har stått i front som økonomidirektør og vært med på en reise i utvikling og vekst.
–Hvordan har det vært for deg å arbeide i en verdibasert privat ideell stiftelse over så lang tid?
– Jeg har hatt i alle disse årene en givende tid med høy trivsel. Det å få arbeide først på sykehuset og deretter i Stiftelsen har gitt meg mye. Det verdibaserte formålet som Stiftelsen bygger på er interessant og viktig for meg, og derfor har jeg også blitt her i 22 år. Jeg er jo siviløkonom og sånn sett valgte jeg å gå i børsretningen utdanningsmessig, og med det kunne jeg nok ha jobbet med noe mer kommersielt, men det er det verdibaserte og det diakonale formålet som har interessert og tiltrukket meg.
–Hva tenker du om det diakonale formålet til Stiftelsen?
-Jeg identifiserer meg med det diakonale formålet, og jeg synes Bibelens fortelling om den barmhjertige samaritan legger grunnlaget for dette formålet. I verdidokumentet vårt har vi denne fortellingen med, og det synes jeg er viktig.
Jon Arne forteller også at han er glad i folkekirken, og setter stor pris på at den er raus og har stor takhøyde
-Det diakonale aspektet er blitt sterkere for meg disse årene, og det at jeg har fått jobbet med verdibaserte spørsmål og ikke bare økonomi har vært givende for meg personlig. Jeg er rett og slett blitt formet av denne jobben, sier Jon Arne åpenhjertig!
Gode ledere!
Når Jon Arne skal se tilbake på tiden ved Haraldsplass framhever han de gode lederne han har jobbet sammen med.
-Jeg setter stor pris på lederne, de gode direktørene som jeg har møtt gjennom arbeidet mitt. Det tette samarbeidet med disse har vært givende. De har gitt meg rom for utfoldelse og jeg har fått bruke mine evner på en god måte. Jeg har fått utviklet meg både som fagperson og som menneske!
Jon Arne legger til at han liker det nære samarbeidet og de gode samtalene mest i det «lukkede» rom.
-Jeg trives best tett på!
Utvikling og vekst i Stiftelsen
Jon Arne Fauskanger har vært med på en lang og viktig reise i utvikling og vekst.
Det har vært travle år, der de siste årene har vært preget av stor byggeaktivitet med blant annet nytt sengebygg for sykehuset.
–Hva tenker du er noe av det viktigste og kanskje mest krevende du har vært med på her ved Haraldsplass?
– Vel, der er mye som kunne vært sagt om dette. I tiden ved sykehuset hadde vi mange krevende saker, men en av de mest krevende sakene vi jobbet med var å få bli likestilt med de offentlige sykehusene i forhold til pensjon. Denne tiden jobbet jeg sammen med Eivind Hansen som da var direktør. Dette var i perioden 2002 – 2008.. Jeg må si dette var en svært vanskelig prosess hvor vi på Haraldsplass gikk i front. Ikke bare for oss selv, men også på vegne av de ideelle.
Jon Arne gjorde mye av grunnarbeidet med denne viktige saken med pensjonskostnadene. Sentrale aktører var også sykehusdirektør Eivind Hansen og arbeidsgiverorganisasjonen VIRKE. Sammen med de øvrige private ideelle gikk de i «krigen» og i 2008 ble de hørt og endelig likestilt med de offentlige.
-Når vi fikk gjennomslag for denne virksomhetskritiske saken var det en lettelse. Det kunne gått riktig ille. I denne perioden måtte Stiftelsen gjennomføre to større emisjoner for å tilføre kapital og opprettholde egenkapitalen i sykehuset, sier Jon Arne alvorlig.
En annen viktig sak som Jon Arne nevner med glede og stolthet er byggeprosjektet «Nye Haraldsplass». Det å planlegge over lengre tid og deretter få realisert og fullfinansiert «Nye Haraldsplass», og få på plass rehabiliteringsprosjektet, ja det har vært viktig for utviklingen på både sykehuset og i Stiftelsen for øvrig. mest av alt har «Nye Haraldsplass» kommet pasientene til gode!
-Vi fikk til et svært godt samarbeid gjennom «partnership» med banken. At vi som Stiftelse skulle få fullfinansiert utbyggingen i en enkelt bank, med gode vilkår, var det få som trodde. Den reisen var rett og slett flott å få være en del av!
Veien videre for Stiftelsen.
Gjennom samtalen med Jon Arne har vi vært innom mange temaer. Det som går igjen er at Haraldsplass Diakonale Stiftelse er framoverlent og ønsker å være relevant for samfunnet rundt, og ikke minst å få formidle det diakonale formålet.
Når jeg spør om hva som kan bli utfordringen fremover svarer Jon Arne ganske klart:
-Det er viktig at Haraldsplass Diakonale Stiftelse vil mye. Allikevel tror jeg at utfordringen i fremtiden vil være å balansere veksten og gjøre de tingene som styrker Stiftelsen og ikke øker risikoen økonomisk ytterligere. Jeg tror det blir viktig å søke samarbeid med andre. Personlig tror jeg det er veien å gå for å bli større og mer robust. Jeg vil også trekke frem at Stiftelsen bør videreutvikle det politiske nettverket i alle politiske retninger slik at fremtidige rammebetingelser blir robuste og forutsigbare.
En ny fase i livet venter!
–Er du klar for å trekke deg tilbake og bli pensjonist?
–Ja, det vil jeg si at jeg er. Dette har jeg og Ingeborg planlagt over tid. Vi har muligheten å gå av med AFP og vi ønsker å bruke muligheten nå. Alt har sin tid, sier Jon Arne.
Både Jon Arne og kona Ingeborg er aktive på sin fritid. Han tror ikke det skal bli vanskelig å fylle tiden med meningsfylte oppgaver. Jon Arne ser foreløpig ikke for seg at han skal gå inn i ulike styreverv i Stiftelsen etter han avslutter.
-Jeg skal ikke være noen «syvende far i huset». Jeg er tilhenger av «clean cut». For meg er det viktig å bruke tiden på ektefelle, barn og barnebarn. Vi har både hytte og seilbåt som vi tilbringer fritida på, og så ser vi for oss at det nå kan bli tid til både reiser, musikk og til og med lese mer. Jeg er glad i både skjønnlitteratur, filosofi og vitenskap.
Ny økonomidirektør
Jon Arne har disse årene ved Stiftelsen vært en økonomidirektør som har jobbet med helheten når en stiftelse skal utvikle seg og vokse. Selv mener han at han har vært litt «ressursgnien», men i positiv forstand. Jon Arne har virkelig vært rett person på rett plass!
–Har du noen gode råd å gi din etterfølger?
–Vigdis Anita Gåskjenn blir en svært god etterfølger. Hun vil være rett person fremover. Nå er tiden inne for å bygge en organisasjon rundt økonomi og økonomistyring som også tåler mer vekst. Mine råd til Vigdis Anita vil være at hun må tenke enkelt og fokusere på det viktigste. For mye detaljer kan stå i veien for en god analyse og kan også lett føre til feil i modellene.
Jeg pleier å si, og det mener jeg virkelig at det er bedre med omtrentlig riktig enn eksakt feil! Så vil jeg også ønske henne alt godt og lykke til i jobben, det kommer til å bli bra!
FOTO: Astrid Aarhus Byrknes
