«Nye Haraldsplass» var opprinnelig et byggeprosjekt som startet i 2004 i Haraldsplass Diakonale Sykehus, primært for å fornye sengepostene. Etter hvert ble prosjektet både nytt hovedbygg og rehabilitering av det gamle sykehuset, samt etablering av campus for VID vitenskapelige høgskole i Bergen.
Det siste byggetrinnet som startet i 2018 kalles gjerne for «Rehabilitering- og tilbyggsprosjektet». Dette favner både rehabilitering av gammel bygningsmasse og 2 nye bygg (Forbindelse- og mellombygget). Prosjektet har vært et komplekst og krevende byggeprosjekt. Mange aktører har vært involvert, over lang tid og flere stadier, og prosessene har vært store og omfattende for å sikre bærekraftige løsninger for alle involverte.
Det var en stor milepæl når alle de største byggeprosjektene var fullført og landet. Resultatet er blitt en spennende campus for VID vitenskapelige høgskole, tidsriktige behandlingsareal, samt nye sambruksarealer mellom Haraldsplass Diakonale Sykehus, VID og Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Stiftelsen har vært en sentral aktør som eier og byggherre. Den som har ledet prosjektet og de mange prosessene har vært programdirektør Kim Sperstad. Kim Sperstad er ansatt i Stiftelsen, og har med sin erfaring fra «Nye Haraldsplass» ledet prosjektadministrasjonen på en forbilledlig måte!
Vi har tatt en prat med Programdirektøren om rehabiliteringsprosjektet som er bygg for fremtiden!
Det første jeg må spørre om handler om hans rolle i prosjektet.
Hvordan har det vært å arbeide med «Nye Haraldsplass»?
-Jeg kom inn i Stiftelsen som Programdirektør i februar 2019, men før det var jeg ansatt på sykehuset. For meg har det vært et stort privilegium å få arbeide med dette prosjektet, både fra sykehussiden og nå de siste årene i rollen som byggherre i Stiftelsen. Det å oppleve utviklingen, se konkrete resultater og jakte de beste løsningene har vært givende!
Fortell litt om organiseringen, prosessene og medvirkningen fra partene
-Det har vært mange aktører som har tatt del i dette prosjektet, som har vært organisert i 7 delprosjekter. Delprosjektene har vært organisert innenfor fire parallelle prosjektstrukturer mot leietakerne, der alle har hatt sine egne «styrer» og sine egne finansielle rammer, budsjett og økonomi. Det har vært fire parallelle styringsorgan, der alle har hatt sine egne «styrer» og sine egne finansielle rammer, budsjett og økonomi. Når man skal håndtere opp imot syv delprosjekt, og mange ulike entreprenører så sier det seg selv at det blir mange aktører som må samhandle! Gjennomføringen av byggeprosjektet har derfor fordret god ledelse og samarbeid og det har vært viktig med medvirkning fra alle partene! Jeg må få fremheve sykehuset vårt som gjennom denne byggetiden med mye støy og forstyrrelser har hatt full drift i alle faser av prosjektet. Det har imponert meg, og jeg vil rose sykehuset for godt samarbeid og fleksibilitet.
Programdirektør Kim Sperstad har gjennom byggeperioden sett hvor viktig det er med samhandling og samarbeid for å lykkes i et så stort og omfattende rehabiliteringsprosjekt. Mange saker skal løses underveis, og uforutsette hendelser kan oppstå. Da er det viktig å kunne snu seg fort og finne løsninger sammen.
Gode medarbeidere er avgjørende!
Hva har vært suksess faktorene i prosjektet?
-Det er mange faktorer som bidrar positivt inn i et byggeprosjekt, men jeg vil fremheve tre ting i dette prosjektet som for meg har vært viktig, sier Kim Andre Sperstad.
For det første: godt samarbeid med prosjektorganisasjonene hos leietakerne. Her vil jeg spesielt nevne Tove Zachariassen som representerer sykehuset, og Jon Solsrud ved VID vitenskapelige høgskole.
For det andre vil jeg ta frem de dyktige medarbeiderne i prosjektorganisasjonen i Stiftelsen, og de gode eksterne prosjektlederne og byggelederne.
Det tredje jeg vil ta frem som en viktig suksess faktor er satsingsviljen og den fremoverlente holdningen til Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Det har vært noen kritiske faser der vi har sett på rammene for prosjektet, nedskalering, endringer mm, men her har Stiftelsen virkelig tatt beslutninger for fremtiden. Jeg vil berømme adm.dir Jørn-Henning Theis og Stiftelsens Hovedstyre for viljen til å finne løsninger, satse og tenke offensivt. Det har vært utfordrende med økonomien, men så å si alt vi planla er blitt gjennomført, og det er takket være en ledelse og et Hovedstyre som ikke har skygget unna de vanskelige avgjørelsene!
Gjennom denne samtalen med Programdirektøren så slår det meg hvor stort og viktig dette byggeprosjektet har vært, og ikke minst at det var helt nødvendig å sikre fremtidsretta areal for alle parter. Jeg merker og opplever den gode stemningen blant ansatte, studenter og besøkende til Haraldsplass Helsecampus! Ved flere anledninger har jeg fått spørsmål om vi nå er ferdig og i mål med byggeprosjektene på Haraldsplass. Da er det betimelig å spørre Kom Andre Sperstad om nettopp det!
Er vi i mål med «Nye Haraldsplass»?
-Nei, vi er ikke helt i mål! Vi har en god del som skal gjøres også i 2022. Vi skal ferdigstille utomhus, vi skal jobbe videre med kontorprosjekt for sykehuset og en del praktiske ting som å skifte ventilasjonsaggregat til operasjonsareal for å nevne noe. Så er det jo innredningen av 4.etasje i mellombygget som pr i dag er et råbygg og som forhåpentligvis blir det neste større byggeprosjektet vi tar fatt på! Ellers har vi en stor jobb med å få laget en ny framtidsrettet reguleringsplan for hele området. Det er gjennom reguleringsplanen at vi kan legge en god struktur for en fremtidig utnyttelse og utvikling av Haraldsplass Helsecampus. Det nye bybanestoppet på området gir oss muligheter og grunnlag for å utnytte arealene bedre. Jeg tror at både helse- og utdanningssektoren vil oppleve en vekst i fremtiden, og vekst krever større arealer. Samtidig skal vi ta vare på det park preget området har, de arealene som er vernet og som vi har et ansvar for å forvalte, som bla Alleen. Det vil bli viktig å finne en god balanse mellom vern og vekst, avslutter Kim Andre Sperstad.
FOTO og TEKST: Astrid Aarhus Byrknes
