Det var jubileumshelg på SØSTERHJEMMET på HARALDSPLASS/Haraldsplass diakonale stiftelse 16.10.2021 (jubileet skulle vært i 2020). Jubilantene som var inviterte, startet sin 3-årige sykepleierutdanning v/Bergen Diakonissehjems sykepleierskole for 71-, 61-, 51- og 41 år siden. Jeg hadde det ærefulle oppdrag å hilse til jubilantene med noen refleksjoner over temaet: Fra begynnelsen til akkurat nå.
Les kåseriet som også har stått på trykk i Magasinet Haraldsplass nr.1/22
FRA BEGYNNELSEN TIL AKKURAT NÅ!
Å jubilere – å holde jubileumsfest, er å feire noe viktig og fint som skjedde for mange år siden. Når vi holder jubileumsfest i dag, feirer vi ikke bare det som skjedde den gang da. Nei vi feirer hele det tidsspennet som er fra det tidspunkt utdannelsen din startet, og fram til i dag. Det betyr at vi feirer dere som kom som elever/studenter ved denne institusjonen i 1951, 1961, 1971 og 1981 og den sykepleietjeneste den enkelte av dere har bidratt med i årenes løp: FØRST – de tre årene dere var her som elever/studenter. Da ble grunnkunnskapen lagt for den sykepleietjenesten dere etter hvert gikk ut i. SÅ – feirer vi all den kunnskapen og erfaringen dere har ervervet dere gjennom mange år i yrket. VIDERE– tenker jeg på alle de menneskene den enkelte av dere har vært i kontakt med gjennom årene som sykepleier. Samlet sett blir dette et stort, stort antall pasienter, pårørende, kollega og andre samarbeidspartnere. Så i dag feirer vi et gigantisk jubileum.
Tar vi et tilbakeblikk og spør:” Hva var ditt motiv for å komme til Haraldsplass for å utdanne deg til sykepleier?” Det er bare du som kan svare på hva som var din motivasjon. Jeg har vært så heldig å få være lærer for mange sykepleiestudenter, og jeg har hatt veiledningsoppdrag for mange sykepleiegrupper rundt om i ulike helseforetak. Da har jeg snakket både med studenter og med erfarne sykepleiere om hva som motiverte til utdanningen, og hva som motiverer for videre sykepleietjeneste. Her er noen felletrekk:
Sykepleiestudenter uttaler: Jeg ønsker å få arbeide for og med mennesker. Jeg ønsker å være med å gi omsorg og behandling til syke som trenger hjelp. Jeg ser at dette er et spennende yrke med mange muligheter.
Sykepleiere, ofte med lang yrkeserfaring uttaler: Det er meningsfylt å være i et yrke, der jeg kommer nær mennesker som trenger omsorg og behandling. Det er fint å oppleve gleden når pasienter blir friske og kan starte opp igjen med aktiviteter og arbeid. Det er verdifullt å få være hos og få følge med, dem som ikke kan bli frisk og som vet at døden nærmer seg.
Denne jubileumsdagen er en feiring av den forsiktige begynnelsen, da dere startet på sykepleierutdanningen her ved Haraldsplass. Og det er en feiring av all den kunnskap, erfaring og kompetanse som bor i dere nå.
FORANDRING OG NYSKAPNING
Dere som vi feirer jubileum for i dag, er en generasjon sykepleier som har vært med på store endringsprosesser i sykepleieyrket og i samfunnets helsetjenester. Kunnskap og erfaring dere sitter inne med, er kunnskap og erfaring som er i stadig endring. Jeg pleier å si at noe av den kunnskapen jeg lærte i min sykepleierutdanning midt på 1960- tallet, betraktes som livsfarlig for syke mennesker i dag. Som f.eks.: Hjerteinfarkt pasienten skulle behandles med absolutt sengeleie – det vil si å ligge helt stille i sengen i mange dager/gjerne i 10 – 14 dager. Det samme galt nyopererte pasienter med store abdominaloperasjoner. Sykepleien handlet da om å gi hjelp og omsorg til absolutt alt pasienten trengte gjennom hele døgnet.
Store endringer har handlet om kunnskapsutvikling innenfor diagnostikk, medikamentell behandling, utvikling av teknologi og digitalisering. Helsevesenet er en del av den utviklingen som ellers har skjedd i samfunnet. På tross av alle endringene, så våger jeg å påstå: Den viktigste grunnkunnskapen i sykepleietjenesten som var gjeldende for 40, 50, 60 og 70 år siden, er fortsatt gjeldende. Det er hva som skjer i møte mellom sykepleier og pasient:
Det er Øyne som ser – Ører som hører – Håndtrykket som varmer – Stemmen som trøster og gir råd – Hjelp til å leve med sitt urolige hjerte – være sett, forstått og tatt imot av den som er der, og som ikke viker unna når livets horisont er mørk (Eivind Skeie sin observasjon i møte med medarbeidere ved Haraldsplass Diakonale sykehus 2014).
Dette er livskunst som erverves når en tar på alvor motivasjonen som var ved utdanningens begynnelse, og som får følge med når kunnskap og erfaring er i endring.
INSTITUSJONEN HARALDSPLASS HAR VÆRT OG ER I KONTINUERLIGE ENDRINGSPROSESSER Det har vært stadig nye byggeprosjekter på eiendommen Haraldsplass. Dette har skjedd som en konsekvens av at nye fagfelt har vokst framved sykehuset, og at nye etter- og videreutdanninger har sett dagens lys på sykepleierhøgskolen. Den stolte og fine bygningen som sto ferdig på Haraldsplass i 1940, har blitt rehabilitert og påbygd mange ganger. Høyskolebygget som ble reist i 1992, utvides i disse dager, og knyttes sammen med det nye sykehuset: Haraldsplass diakonale sykehus. Her utvikles spennende samdriftprosjekter som handler om vekselvirkningen mellom teori og praksis. Så kan en spørre: Hvordan har det gått med verdigrunnlaget og den diakonale visjon som institusjonen ble tuftet på i 1918? Jeg nevner noen synlige symboltunge trekk, som viser hvordan det kristne verdigrunnlaget lever videre inn i nåtiden: a) Paragraf 1 i Grunnreglene fra stiftelsesdatoen 1. mai 1918, har fortsatt følgende formulering: Haraldsplass diakonale stiftelse har som formål å fremme kristen omsorg for mannesker, gjennom å utdanne og å drive virksomheter basert på et kristent verdisyn. I tillegg har institusjonen følgende VISJON: Kompetanse med hjertevarme. b) Det er ikke bare i grunnreglene de kristne verdiene formuleres. Den kristne diakonissetjenesten er bokstavelig talt nedfelt i grunnmuren i byggene som er reist på eiendommen. Grunnsteinene som høytidlig er blitt lagt ned, inneholder et skrin der det blant annet ligger et Diakonissekors. På diakonissekorset står følgene inskripsjon: AV GUDS NÅDE TIL GUDS ÆRE. c) Den gamle tradisjonen med morgenbønn i Søsterhjemmets kapell, holdes i hevd med en kort morgenbønn hver dag kl 08.00. d) Høsten 2021 ble et nytt sykehuskapell som ligger i skjæringspunktet mellom sykehuset og høyskolearenaen, vigslet av biskop Halvor Nordhaug. Her er det mulighet for stillhet, bønn og personlige samtaler om tvil og tro i en hektisk hverdag.
Med dette gratulerer jeg jubilantene som vi feirer i dag. Til Haraldsplass Diakonale Stiftelse ønsker jeg alt godt for alle oppgaver dere tar ansvar for å videreføre i en stor og viktig diakonal tjeneste.
FOTO: privat
