april 2025

Profesjonell ledelse med hjertevarme

Hun er utdannet utøvende sanger, og starter dagens øvelse med å få blodet til å strømme litt ekstra gjennom godt voksne kropper.

– Nå skal vi strekke på armene og bli gode og varme, sier dirigenten med myndig stemme.

Etter flere tøye- og stemmeøvelser er de klare for dagens først sang. På første rad sitter Sverre og Inger Hanssen. Begge er 89 år gamle. Sverre bor på sykehjemmet, mens ektefellen bor i en av sykehjemmets leiligheter som ligger rett ved siden av.

– Vi har vært gift i 69 år. Jeg forsøker å få følge opp alt han er med på, sier Inger.

Elsker svenske sanger

Begge skryter av tilbudet på sykehjemmet. For Sverre var det en selvfølge å bli med i koret.

– Jeg ble spurt om å synge, og det hadde jeg lyst til, sier Sverre.

Han forteller at han spesielt godt liker å synge svenske sanger. I dag får han ønsket oppfylt med en gang. Dagens første vise er «Så skimrande var aldrig havet» av Evert Axel Taube.

For flere av de eldre er språket en utfordring i hverdagen, men med kjente melodier kommer ordende strømmende.

– Vi ser at sangen skaper en stolthet. Beboerne får lov til å bidra og vise at de kan noe, sier aktivitets- og frivillighetskoordinator Marianne Jebsen Fagerås.

Hun sier at alle nye beboere får tilbud om å bli med i koret.

Sanggleden og stemningen stiger

Så er korøvingen skikkelig i gang. Mens vårsola så vidt er begynt å varme ute synger koret «Nå livnar det i lundar» av Eliax Blix og «Eg ve te Bergen» av Knutsen og Ludvigsen.

På den siste kreves det ekstra konsentrasjon når deler av koret blander bergensklassikeren med amerikanske «Blue Moon»

– Det er skikkelig øving, med terping og testing av soloer, sier dirigent Maria Therese Bersås.

Mot slutten av korøvingen er det tydelig at noe har skjedd i løpet av den lille timen de øver sammen. De har sunget seg varme og det gløder i øynene. For flere går det ikke lenger an å sitte i ro på stolen.

– Jeg er så glad i å synge, sier Gro som sitter i rullestol men strekker ut armene som en profesjonelle sanger.

Øvingen avsluttes med «La det swinge» av Bobbysocks. Da er det full disco hos de som har mulighet til å danse. Resten gynger med i et hav av musikk.

Felles måltid

Og heldigvis er det ikke slutt når siste strofe er levert. Da samles hele gjengen til felles kveldsmat fra eget kjøkken, der samholdet fortsetter.

Bjørn er på besøk hos moren Judith. De sitter sammen rundt matbordet etter å ha forsynt seg godt av buffeten.

– Dette betyr mye for begge, sier Bjørn.

Han forteller at Judith er vokst opp med sang, og at dette derfor betyr ekstra mye for henne.

– Jeg ser at hun har en stor glede av å være med i koret. Hun blomstrer, sier han.

For å oppleve koret selv må du møte opp på en av konsertene deres.  De har vårkonsert og julekonsert i Slettebakken kirke.

Slettebakken Menighets Eldresenter ble en del av Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i 2025.

Eurodiaconia er det ledende nettverket for diakonalt arbeid i Europa, og består av medlemmer fra 61 nasjonale og regionale organisasjoner.

Det er travle dager for samfunns- og myndighetskontakt Astrid Aarhus Byrknes. Snart innvies hun som forstanderinne, og nå er den tidligere sykepleieren og erfarne politikeren også valgt inn i et viktig europeisk styreverv.

– Det sikrer at Norge fortsatt har en stemme i det europeiske diakonale samarbeidet, sier Byrknes.

Rollaug Waaler takket av med ros

Utnevnelsen skjedde i Frankrikes hovedstad, Paris, der Fédération de l’Entraide Protestante (FEP) var vertskap for årsmøtet til Eurodiaconia.

Samtidig ble Rollaug Waaler takket av etter flere års tro tjeneste i styret. Hun mottok varme ord for sin innsats og sitt engasjement, samt hyllest for det viktige arbeidet hun har utført gjennom sin periode.

– Det har vært utrolig spennende og inspirerende arbeid, der jeg har fått innblikk i arbeidet til andre diakonale institusjoner og hvor forståelsen av hvor viktige det er i Europa, sier Waaler.

Årets tema på konferansen og årsmøtet: “Endrede samfunn, endrede liv: Diakoniens innvirkning i Europa” utforsket i dybden verdien diakonalt arbeid tilfører samfunnet, langt utover økonomiske mål.

– Det var fokus på hvordan diakonale tjenester bidrar til forbedret livskvalitet, økt samfunnsdeltakelse og sosial inkludering, samt hvordan vi både teoretisk og praktisk kan måle denne typen innvirkning, sier Byrknes.

Fokus på diakonal merverdi

Det ble også gjennomført flere workshops, der man jobbet med merverdien av diakonalt arbeid, og verdien av ikke-målbare aspekter.

– Den åndelige dimensjonen og betydningen av en personfokusert tilnærming ble også fremhevet som sentrale perspektiver, sier det nye styremedlemmet.

Hun forteller at legger til at det var fint å høre både medlemsorganisasjonenes erfaringer og eksterne eksperters innsikt.

– Det førte til meningsfulle diskusjoner og refleksjoner, sier Byrknes.

Hun sier at årsmøtet igjen bekreftet betydningen av europeisk samarbeid innen diakoni og ga deltakerne både inspirasjon, ny kunnskap og styrkede relasjoner på tvers av landegrenser.

–  Vi ser frem til å bygge videre på dette og fortsette arbeidet sammen med gode samarbeidspartnere i Norden og Europa, sier Byrknes.

Mandag dag ble overtagelsen av Hospice Sangen på Hamar feiret med taler, kaker og musikk.

Etter en tid med usikkerhet om fremtiden til Hospice Sangen kunne både ansatte og pasienter i går endelig feire at dagtilbudet for uhelbredelige syke i Mjøsregionen består.

Daglig leder Bente Sydtangen takket for den sterke og varme støtten fra ansatte, pasienter og pårørende som har gitt klar beskjed om at tilbudet ikke må forsvinne.

Støtte lokalt og nasjonalt

– Jeg vil også takke Hamar kommune og sanitetskvinnene og vi må heller ikke glemme alt politisk engasjement, både lokalt og nasjonalt, sa Sydtangen.

Hun berømmet også stiftelsen som har påtatt seg oppdraget med å føre driften videre.

– Det har vært en varm velkomst med profesjonell oppfølging. Vi gleder oss til fortsettelsen, sa Sydtangen.

Takket for seg med sommerfugl

Det er Lovisenberg Diakonale Sykehus som fram til 1. april har stått ansvarlig for driften av Hospice Sangen.

Klinikksjef Eirik Pettersen overrakte en symbolsk sommerfugl til administrerende direktør i stiftelsen, Jørn-Henning Theis.

– Jeg vil takke for det flotte samarbeidet gjennom snart 21 år. Tilbudet her er helt unikt på landsbasis, sa Pettersen.

Han berømmet de ansatte for at de selv i en usikker periode har fortsatt å gi behandling av topp kvalitet.

– Det står det stor respekt av, sa Pettersen.

Nå er det Stiftelsen Diakonova Haraldsplass som har tatt over driften.

– Det er en ære å stå her i dag og markere overgangen, sa Theis.

Direktøren la i sin tale vekt på at innovasjon og utvikling er sentralt for stiftelsen, og at den har ambisjoner om å være en tydelig samfunnsaktør i fremtiden.

– Jeg tror vi må løfte hospice-filosofien videre, sa Theis.

Mange støttespillere

Blant de mange frammøtte støttespillerne var ordfører i Hamar, Vigdis Stensby, biskop Ole Kristian Bonden og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Dette er et tilbud som ikke passer helt inn i organiseringen av helseforetakene, men alt kan ikke være A4. Livet er ikke A4, spesielt ikke i livets sluttfase. Da er det viktig å ha et slikt sted som kan gi trygghet og verdighet, sa Vedum.

Han framhevet det positive ved egenarten til Hospice sangen og stiftelsen som tar over.

– Det handler om nestekjærlighet. Når du er på det meste sårbare trenger du, i tillegg til medisinsk behandling, kjærligheten til den neste. Det diakonale har en tilleggsverdi. Vi trenger flere som dere, sa Vedum.

Ordfører i Hamar, Vigdis Stensby, sa at vinnerne er den sårbare pasientgruppen som nå får fortsette å komme til Sangen.

– Sangen betyr mye både for Hamar og regionen rundt. Da er det kanskje ikke så viktig at det ikke lenger regnes som en spesialhelsetjeneste. Det viktigste er det gode tilbudet for pasientene, sa ordføreren.

Leder i Hamar Sanitetsforening, som eier byggene Hospice Sangen driver i, fortalte om underskriftsaksjon der mer en 2000 skrev under på at Hospice Sangen måtte bestå. Hun leste også opp flere rørende støtteerklæringer fra pasienter og pårørende.

– Det er en egen atmosfære på Sangen. Jeg håper senteret kan bli en modell for resten av landet, sa sanitetskvinnen.