desember 2025

– En eksamen AI ikke kan hjelpe deg med

Førstelektor Astrid Forstrønen forteller at hun har gledet seg til at de skal ha denne formen for eksamen i mange år.

– Her får studentene vise kunnskapene sine på en unik måte. Det er også en stresstest, sier hun. Dette er akuttsykepleie – man har kort tid til å gjøre vurderinger, akkurat som i virkeligheten.

Hun peker også på et poeng mange legger merke til i 2025:

– Nå er eksamensformen truet av kunstig intelligens. Her har den ingen funksjon. Du må faktisk kunne det du gjør.

Eksaminatorene: – Viktig å bidra

Blant eksaminatorene står overlege Knut Cotta Schønberg. Han sensorvurderer studentene etter et detaljert poengsystem.

– Jeg liker å stille opp. Det å bidra til at samfunnet går rundt er viktig. Jeg liker å lære opp de unge legene – og nå kan jeg også hjelpe studentene ved videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie, sier han.

Alle som deltar i gjennomføringen, har taushetsplikt.

Studentene: – De lengste minuttene i livet

Ute i gangen venter studentene på tur. Naturlig nok er det flere som er nervøse.

Elise Hanssen og Malene Alfredsen oppsummerer opplevelsen slik:

– Stressnivået var veldig høyt. Minuttene før jeg skulle inn var kanskje de lengste i mitt liv, sier Malene.

– Det var mange overraskelser – på en positiv måte, legger Elise til.

Etter første stasjon roet det seg litt, men begge opplevde tidsrammen som knapp.

– Vi savner å ha noen å støtte oss til. I det virkelige liv er man flere om pasienten. Her står man helt alene, sier de.

De mener også at eksamensformen kan ha en svakhet.

– Det kan kanskje være en utfordring at man ikke får ut det kan, fordi tiden er så knapp, sier Malene.

Begge mener likevel at OSKE er mer relevant enn en tradisjonell skoleeksamen:

–Det føles mer praksisnært, sier studentene.

Rask sensur – intens forberedelse

Selve sensureringen går raskere enn ved tradisjonelle hjemmeeksamener – alle studentene får vurdering innen få dager. Forberedelsene derimot er langt mer krevende.

– Det er mye logistikk, mye standardisering og mange mennesker involvert, sier Smith-Strøm.

– En dag som setter spor

Når fløyten blåser for siste gang, puster både studenter og ansatte lettet ut.

OSKE-dagen er krevende – og nettopp derfor oppleves den som realistisk, nyttig og engasjerende. VID får nå verdifulle erfaringer med eksamensformen.

Her kan du lese om flotte mennesker som står på for at andre skal ha det bra. I tillegg får du en oppdatering på hva som skjer i stiftelsen – samt oppskrift på Astrids julekjeks!

Høyesterett har tydelig slått fast at det offentlige kan reservere anbudskonkurranser for ideelle organisasjoner. – Dette er en viktig og prinsipiell dom, sier Anita Ellefsen, leder i Ideelt Nettverk.  

Saken handler om hvor vidt Oslo kommunes utlysning av 800 sykehjemsplasser i 2020 var gjennomført innenfor lovens rammer. Anskaffelsen var reservert for ideelle organisasjoner, de vil si organisasjoner som arbeider for sosiale formål og som ikke har til hensikt å tjene penger.

– Det styrker oss som samfunnsaktør. Samtidig gir et kommunene den tryggheten de trenger for å velge tjenester med et verdibasert og langsiktig fokus. Dette handler i bunn og grunn om å sikre stabile, kvalitetsdrevne tilbud til mennesker som trenger det mest, sier Theis.

Lange runder i retten

De kommersielle selskapene Stendi og Norlandia gikk til sak mot Oslo kommune fordi de mente reservasjon for ideelle var ulovlig.   Tingretten ga i 2023 de kommersielle aktørene medhold, men kommunen anket dommen. Borgarting lagmannsrett kom 13. desember 2024 til samme resultat som tingretten, men med en noe annen begrunnelse. Kommunen anket dommen til Høyesterett i januar 2025.

Høyesterett har nå kommet til at anskaffelsesprosessen ble gjennomført innenfor rammene av det norske regelverket for offentlige anskaffelser som gjennomfører EU-regelverket på området.

Ideelt Nettverk og Frivillighet Norge vært partshjelpere for Oslo kommune.

– På vegne av pasienter, brukere og pårørende, så er vi glade for Høyesteretts klare dom. Ideelle organisasjoner er viktige bidragsytere i velferdstjenestene i Norge. Nå må regjeringen føre en aktiv politikk for ideell sektor og tydeliggjøre staten og kommunenes handlingsrom, sier Anita Ellefsen i Ideelt Nettverk.

Politisk ønsket

Adgangen til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. Bakgrunnen var at regjeringen ønsket å bevare mangfoldet i helse- og sosialtjenestene ved å gjøre det lettere å bruke ideelle leverandører.

– Høyesterettsdommen er en svært viktig seier ikke bare for Oslo kommune, men for alle landets kommuner og sykehus, sier helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Korkun, i en pressemelding.

Han sier også at byrådet ønsker å ta alle gode krefter i bruk for å løse fremtidens utfordringer.

– Det er viktig å ha en reell mulighet til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner, sier helsebyråden.

Adgangen til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. Bakgrunnen var at regjeringen ønsket å bevare mangfoldet i helse- og sosialtjenestene ved å gjøre det lettere å bruke ideelle leverandører.

Den nye merkevareplattformen for helsesektoren i Bergensregionen er klar – et resultat av et unikt samarbeid mellom offentlig sektor, akademia, næringsliv og ideelle aktører.

Målet er å gjøre regionen tydeligere nasjonalt og internasjonalt, og styrke Vestland som et framtidsrettet og konkurransedyktig helseøkosystem.

Initiativet er utviklet gjennom Bergen Næringsråds ekspertgruppe Helse, med sterk faglig og økonomisk støtte fra regionens helsemiljøer. Plattformen skal bidra til å tiltrekke talent, investeringer, partnerskap og nye kommersielle muligheter, og støtter det nasjonale 2030-målet om å doble norsk helseeksport.

Omfattende kartlegging og samarbeid

Arbeidet de siste årene har omfattet en bred kartlegging av helsesektoren i regionen, der både offentlige, private og ideelle aktører – store som små – har deltatt i merkevareutviklingsworkshops. Det har også inkludert etablering av relasjoner med Business Region Gothenburg og Health Capital Helsinki, samt en komparativ studie av 10 norske og europeiske helseregioner.

Den nye merkevareplattformen skal gjøre det enklere for aktørene å kommunisere samlet, stå sterkere internasjonalt og skape tettere koblinger mellom forskning, utdanning, klinikk, næringsliv og ideell sektor.

– Dette er ikke «bare» en merkevare. Det er et verktøy som gjør det enklere å koble aktørene, bygge nye partnerskap og tiltrekke flere til regionens helseøkosystem. Ambisjonen er enkel: Sammen skal vi vokse, det skal innoveres og bygges flere selskaper, og vi skal vise hva regionen kan bidra med i Norge og internasjonalt, sier Sverre Simen Hov fra Bergen Næringsråd.

– Nå viser vi hvor sterke vi faktisk er

Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og leder for ekspertgruppe Helse, har stor tro på den nye plattformen.

– Vi har lenge visst at regionen har enorme helseressurser, men de har ikke alltid vært synlige samlet. Nå har vi fått en plattform som gjør det tydelig hvor sterke vi faktisk er, og hvor store muligheter som ligger i bedre samarbeid, sier Fyllingen.

– Felles identitet

Flere av regionens helsetoppledere deltok på lanseringen.

– En sterk, felles identitet gjør det lettere å skape og skalere helseløsninger som gagner pasientene. Det er i skjæringspunktet mellom forskning, klinikk og teknologi at de største innovasjonene oppstår. Denne merkevareplattformen styrker nettopp potensialet i de koblingene, sier Eivind Hansen, administrerende direktør ved Haukeland universitetssjukehus.

– Kunnskap og forskning er grunnmuren i et sterkt helseøkosystem. Med denne merkevareplattformen får vi et tydeligere utstillingsvindu for forskningen og utdanningen vår, og bedre muligheter til å tiltrekke de skarpeste hodene, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

– Vi trenger strukturer som gjør at helsesektoren kan jobbe på tvers av organisasjonsformer og profesjoner. Merkevareplattformen er et godt eksempel på hvordan regionen kan tenke helhetlig med pasientens beste og å tiltrekke oss enda mer kompetent helsepersonell som felles kompass, sier Jørn-Henning Theis, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Ville lære om norsk fagskolemodell

En delegasjon fra delstaten Assam i India har besøkt Fagskolen Diakonova som del av en større studiereise i Europa. Besøket ble arrangert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, (HKDIR) og Innovasjon Norge.

Delegasjonen, som blant annet besto av utdanningsministeren i delstaten Assam, ønsket å lære mer om den norske fagskolemodellen – særlig hvordan utdanningene bygges opp, den tette koblingen til arbeidslivet og mulighetene for internasjonalt samarbeid.

Verdens mest befolkede land

India har over 1,4 milliarder innbyggere – rundt 260 ganger flere enn Norge – og står overfor store behov innen kompetanseutvikling og helsefaglig kapasitet.

Delegasjonen hadde selv funnet informasjon på nettet om Fagskolen Diakonova.

– De ville rett og slette komme til Norge for å lære om hvordan de ved sitt nye universitet kan ha yrkesrettede utdanninger av høy kvalitet og med praksisnær undervisning, sier Malin Nøss Vangsnes-Weaver, rådgiver ved avdeling for høyere yrkesfaglig utdanning i HKDIR.

Ifølge rådgiveren skal delegasjonen også besøke Tyskland.

– Målet med dette besøket var å lære om hverandres systemer og behov, og legge grunnlaget for videre samarbeid på institusjonsnivå, sier Vangsnes-Weaver.

Assam er en delstat i nordøst India, med en befolkning på 36 millioner. Delstaten er blant de fattigere i India, men satser nå stort på utdanning, og skal åpne et nytt universitet (Kanaklata University), hvor de vil tilby mer yrkesrettede og arbeidslivsnære utdanninger enn det hittil gjøres i India.

Delegasjonen fra India delte sine planer for utviklingen av høyere utdanning i Assam, og uttrykte et tydelig ønske om framtidig samarbeid med norske utdanningsinstitusjoner.

– Beæret over besøket

Rektor ved Fagskolen Diakonova, Gry Ulvedalen, ønsket delegasjonen velkommen.

– Vi er beæret over at dere har valgt å besøke oss. Jeg håper vi kan dele av våre erfaringer og inspirere hverandre i arbeidet med utdanning og kompetanseutvikling, sa Ulvedalen.

Hun fortalte også om fagskolens plass i en diakonal stiftelse med lang erfaring innen helse- og omsorgstjenester.

Historien bak stiftelsen og fagskolens visjon

Vigdis Anita Gåskjenn, direktør for finans, strategi og bærekraft i stiftelsen, ga delegasjonen en innføring i stiftelsens historie og samfunnsoppdrag.

Deretter presenterte Vivian Matre, utdanningsfaglig ansvarlig for helsefag, fagskolens visjoner og utdanningsmodell.

– Vi jobber for at undervisningen skal være praktisk, relevant og bidra til at mennesker kan vokse – både faglig og personlig. Målet er å utdanne fagfolk som gjør en forskjell i samfunnet, sa Matre.

Hun understreket også behovet for å sikre en framtidsrettet arbeidsstyrke i møte med helse- og omsorgsutfordringene som kommer.

Relevante utdanninger for framtidens behov

De indiske gjestene fikk også høre hvordan rektor Gry Ulvedalen mener fagskolens utdanninger svarer på flere av utfordringene Norge står overfor.

– Vi har mangel på arbeidskraft, spesielt i helsevesenet. Flere eldre betyr økt behov for kvalifiserte fagarbeidere. Våre programmer utdanner mennesker til disse rollene, sa hun.

Hun understreket hvordan utdanningene er et gode både for samfunnet og enkeltpersoner.

– Voksne mennesker trenger også fleksible muligheter til å utvikle karrieren sin. Våre studiemodeller gjør det mulig å kombinere jobb og utdanning, sa Ulvedalen

Rektoren takket også delegasjonen for deres ønske om å dele erfaringer fra etableringen av Kanaklata University..

– Jeg håper at dette besøket kan bygge broer mellom Norge og Assam. Vi ønsker dere stor suksess med Kanaklata University – et svært viktig initiativ for regionen og India, sa Ulvedalen.