Aktuelt

Høyesterett har tydelig slått fast at det offentlige kan reservere anbudskonkurranser for ideelle organisasjoner. – Dette er en viktig og prinsipiell dom, sier Anita Ellefsen, leder i Ideelt Nettverk.  

Saken handler om hvor vidt Oslo kommunes utlysning av 800 sykehjemsplasser i 2020 var gjennomført innenfor lovens rammer. Anskaffelsen var reservert for ideelle organisasjoner, de vil si organisasjoner som arbeider for sosiale formål og som ikke har til hensikt å tjene penger.

– Det styrker oss som samfunnsaktør. Samtidig gir et kommunene den tryggheten de trenger for å velge tjenester med et verdibasert og langsiktig fokus. Dette handler i bunn og grunn om å sikre stabile, kvalitetsdrevne tilbud til mennesker som trenger det mest, sier Theis.

Lange runder i retten

De kommersielle selskapene Stendi og Norlandia gikk til sak mot Oslo kommune fordi de mente reservasjon for ideelle var ulovlig.   Tingretten ga i 2023 de kommersielle aktørene medhold, men kommunen anket dommen. Borgarting lagmannsrett kom 13. desember 2024 til samme resultat som tingretten, men med en noe annen begrunnelse. Kommunen anket dommen til Høyesterett i januar 2025.

Høyesterett har nå kommet til at anskaffelsesprosessen ble gjennomført innenfor rammene av det norske regelverket for offentlige anskaffelser som gjennomfører EU-regelverket på området.

Ideelt Nettverk og Frivillighet Norge vært partshjelpere for Oslo kommune.

– På vegne av pasienter, brukere og pårørende, så er vi glade for Høyesteretts klare dom. Ideelle organisasjoner er viktige bidragsytere i velferdstjenestene i Norge. Nå må regjeringen føre en aktiv politikk for ideell sektor og tydeliggjøre staten og kommunenes handlingsrom, sier Anita Ellefsen i Ideelt Nettverk.

Politisk ønsket

Adgangen til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. Bakgrunnen var at regjeringen ønsket å bevare mangfoldet i helse- og sosialtjenestene ved å gjøre det lettere å bruke ideelle leverandører.

– Høyesterettsdommen er en svært viktig seier ikke bare for Oslo kommune, men for alle landets kommuner og sykehus, sier helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Korkun, i en pressemelding.

Han sier også at byrådet ønsker å ta alle gode krefter i bruk for å løse fremtidens utfordringer.

– Det er viktig å ha en reell mulighet til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner, sier helsebyråden.

Adgangen til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. Bakgrunnen var at regjeringen ønsket å bevare mangfoldet i helse- og sosialtjenestene ved å gjøre det lettere å bruke ideelle leverandører.

Den nye merkevareplattformen for helsesektoren i Bergensregionen er klar – et resultat av et unikt samarbeid mellom offentlig sektor, akademia, næringsliv og ideelle aktører.

Målet er å gjøre regionen tydeligere nasjonalt og internasjonalt, og styrke Vestland som et framtidsrettet og konkurransedyktig helseøkosystem.

Initiativet er utviklet gjennom Bergen Næringsråds ekspertgruppe Helse, med sterk faglig og økonomisk støtte fra regionens helsemiljøer. Plattformen skal bidra til å tiltrekke talent, investeringer, partnerskap og nye kommersielle muligheter, og støtter det nasjonale 2030-målet om å doble norsk helseeksport.

Omfattende kartlegging og samarbeid

Arbeidet de siste årene har omfattet en bred kartlegging av helsesektoren i regionen, der både offentlige, private og ideelle aktører – store som små – har deltatt i merkevareutviklingsworkshops. Det har også inkludert etablering av relasjoner med Business Region Gothenburg og Health Capital Helsinki, samt en komparativ studie av 10 norske og europeiske helseregioner.

Den nye merkevareplattformen skal gjøre det enklere for aktørene å kommunisere samlet, stå sterkere internasjonalt og skape tettere koblinger mellom forskning, utdanning, klinikk, næringsliv og ideell sektor.

– Dette er ikke «bare» en merkevare. Det er et verktøy som gjør det enklere å koble aktørene, bygge nye partnerskap og tiltrekke flere til regionens helseøkosystem. Ambisjonen er enkel: Sammen skal vi vokse, det skal innoveres og bygges flere selskaper, og vi skal vise hva regionen kan bidra med i Norge og internasjonalt, sier Sverre Simen Hov fra Bergen Næringsråd.

– Nå viser vi hvor sterke vi faktisk er

Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og leder for ekspertgruppe Helse, har stor tro på den nye plattformen.

– Vi har lenge visst at regionen har enorme helseressurser, men de har ikke alltid vært synlige samlet. Nå har vi fått en plattform som gjør det tydelig hvor sterke vi faktisk er, og hvor store muligheter som ligger i bedre samarbeid, sier Fyllingen.

– Felles identitet

Flere av regionens helsetoppledere deltok på lanseringen.

– En sterk, felles identitet gjør det lettere å skape og skalere helseløsninger som gagner pasientene. Det er i skjæringspunktet mellom forskning, klinikk og teknologi at de største innovasjonene oppstår. Denne merkevareplattformen styrker nettopp potensialet i de koblingene, sier Eivind Hansen, administrerende direktør ved Haukeland universitetssjukehus.

– Kunnskap og forskning er grunnmuren i et sterkt helseøkosystem. Med denne merkevareplattformen får vi et tydeligere utstillingsvindu for forskningen og utdanningen vår, og bedre muligheter til å tiltrekke de skarpeste hodene, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

– Vi trenger strukturer som gjør at helsesektoren kan jobbe på tvers av organisasjonsformer og profesjoner. Merkevareplattformen er et godt eksempel på hvordan regionen kan tenke helhetlig med pasientens beste og å tiltrekke oss enda mer kompetent helsepersonell som felles kompass, sier Jørn-Henning Theis, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Ville lære om norsk fagskolemodell

En delegasjon fra delstaten Assam i India har besøkt Fagskolen Diakonova som del av en større studiereise i Europa. Besøket ble arrangert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, (HKDIR) og Innovasjon Norge.

Delegasjonen, som blant annet besto av utdanningsministeren i delstaten Assam, ønsket å lære mer om den norske fagskolemodellen – særlig hvordan utdanningene bygges opp, den tette koblingen til arbeidslivet og mulighetene for internasjonalt samarbeid.

Verdens mest befolkede land

India har over 1,4 milliarder innbyggere – rundt 260 ganger flere enn Norge – og står overfor store behov innen kompetanseutvikling og helsefaglig kapasitet.

Delegasjonen hadde selv funnet informasjon på nettet om Fagskolen Diakonova.

– De ville rett og slette komme til Norge for å lære om hvordan de ved sitt nye universitet kan ha yrkesrettede utdanninger av høy kvalitet og med praksisnær undervisning, sier Malin Nøss Vangsnes-Weaver, rådgiver ved avdeling for høyere yrkesfaglig utdanning i HKDIR.

Ifølge rådgiveren skal delegasjonen også besøke Tyskland.

– Målet med dette besøket var å lære om hverandres systemer og behov, og legge grunnlaget for videre samarbeid på institusjonsnivå, sier Vangsnes-Weaver.

Assam er en delstat i nordøst India, med en befolkning på 36 millioner. Delstaten er blant de fattigere i India, men satser nå stort på utdanning, og skal åpne et nytt universitet (Kanaklata University), hvor de vil tilby mer yrkesrettede og arbeidslivsnære utdanninger enn det hittil gjøres i India.

Delegasjonen fra India delte sine planer for utviklingen av høyere utdanning i Assam, og uttrykte et tydelig ønske om framtidig samarbeid med norske utdanningsinstitusjoner.

– Beæret over besøket

Rektor ved Fagskolen Diakonova, Gry Ulvedalen, ønsket delegasjonen velkommen.

– Vi er beæret over at dere har valgt å besøke oss. Jeg håper vi kan dele av våre erfaringer og inspirere hverandre i arbeidet med utdanning og kompetanseutvikling, sa Ulvedalen.

Hun fortalte også om fagskolens plass i en diakonal stiftelse med lang erfaring innen helse- og omsorgstjenester.

Historien bak stiftelsen og fagskolens visjon

Vigdis Anita Gåskjenn, direktør for finans, strategi og bærekraft i stiftelsen, ga delegasjonen en innføring i stiftelsens historie og samfunnsoppdrag.

Deretter presenterte Vivian Matre, utdanningsfaglig ansvarlig for helsefag, fagskolens visjoner og utdanningsmodell.

– Vi jobber for at undervisningen skal være praktisk, relevant og bidra til at mennesker kan vokse – både faglig og personlig. Målet er å utdanne fagfolk som gjør en forskjell i samfunnet, sa Matre.

Hun understreket også behovet for å sikre en framtidsrettet arbeidsstyrke i møte med helse- og omsorgsutfordringene som kommer.

Relevante utdanninger for framtidens behov

De indiske gjestene fikk også høre hvordan rektor Gry Ulvedalen mener fagskolens utdanninger svarer på flere av utfordringene Norge står overfor.

– Vi har mangel på arbeidskraft, spesielt i helsevesenet. Flere eldre betyr økt behov for kvalifiserte fagarbeidere. Våre programmer utdanner mennesker til disse rollene, sa hun.

Hun understreket hvordan utdanningene er et gode både for samfunnet og enkeltpersoner.

– Voksne mennesker trenger også fleksible muligheter til å utvikle karrieren sin. Våre studiemodeller gjør det mulig å kombinere jobb og utdanning, sa Ulvedalen

Rektoren takket også delegasjonen for deres ønske om å dele erfaringer fra etableringen av Kanaklata University..

– Jeg håper at dette besøket kan bygge broer mellom Norge og Assam. Vi ønsker dere stor suksess med Kanaklata University – et svært viktig initiativ for regionen og India, sa Ulvedalen.

 For tiende året på rad var det lystenning i den ærverdige alléen på Haraldsplass.

Til dels kraftige vindkast hindret ikke sykehusdirektør Kjerstin Fyllingen å ønske velkommen til den etter hvert tradisjonsrike lystenningen i den gamle lindealléen.

– Det er en glede å se dere alle her denne regntunge, men fine morgenen. Vi står sammen for å tenne lys og markere starten på adventsiden, en tid som handler om lys, håp og felleskap, sa Fyllingen.

Historietime

De frammøte fikk også en liten historietime av sykehusdirektøren.

– Lindeallèen ble plantet av Albert Henrik Mohn i 1814, og er i år hele 211 år gammel. Med lystenningen ønsker vi å bruke den til å skape advents- og julestemning for pasienter, ansatte og naboer, sa Fyllingen før hun fikk alle med på en felles nedtelling fra ti før lysene ble tent.

Da hun ledet lystenningen for første gang i 2016 var det vakker julesnø på Haraldsplass. Selv om det denne gangen var ti grader og gråvær var det en liten følelse av julestemning som bredte seg på campus.

– La disse lysene være en påminnelse om at små handlinger kan spre stor glede – både her på Haraldsplass og i livene vi berører hver dag, sa Fyllingen.

Viktige lys

Symbolikken i lysene var også et poeng for sykehusprest Inge Høyland i sin tale i foajeen etterpå.

– Å tenne lys er en konkret måte å uttrykke tanker og følelser som det ikke alltid er like lett å sette ord på, sa Høyland.

Han tente også fire lys, for blant annet omtanke, trøst og alt det gode i livet.

Som på den aller første lystenningen var det også i år vakker musikk, hjemmelagede julekaker fra sykehuskjøkkenet og gløgg til alle som er på Haraldsplass, og som nå i flere uker framover får en lysere start på dagen.

HSU Vestland er tildelt nye kontrakter av Bergen kommune som strekker seg fra 2026-2032.

De nye oppdragene gjelder for timesavlastning og miljøterapeutiske hjelpetiltak.

– Dette er et solid gjennomslag som viser tilliten kommunen har til vårt arbeid – og et viktig steg videre i vårt oppdrag om å levere trygge, bærekraftige og kvalitetssikrede tjenester til barn, unge og familier i regionen, sier direktør i Haraldsplass Serio Ung, Idar Krumsvik.

To av kontraktene deles med stiftelsen CRUX.

– Vi vil også gratulerer CRUX  og ser frem til videre samarbeid om å yte god hjelp til barn og familier i Bergen, sier Krumsvik.

Han opplever tildelingen som et resultat av langsiktig og målrettet arbeid.

– Vi synes det er særlig gledelig at Bergen kommune ga oss svært gode tilbakemeldinger på innholdet i vårt tilbud. Dette er en tydelig anerkjennelse av den kompetansen, kvaliteten og de verdiene som alle våre ansatte representerer hver eneste dag, sier Krumsvik.

Direktøren legger til at man nå ser fram mot en ny og spennende kontraktsperiode- fylt med motivasjon, stolthet og trygghet på at arbeidet gjør en betydelig forskjell for mange. Han er også tydelig på at denne tildelingen ikke hadde vært mulig uten den formidable innsatsen fra de ansatte i avdelingen.

– Tusen takk for engasjementet, fagligheten og hjertet dere legger i jobben – hver dag !

4.–7. november skal Høyesterett behandle saken om Oslo kommunes rett til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner. Utfallet kan få betydning for fremtidens velferdstjenester.

Over hele landet venter nå ideelle organisasjoner på den kommende saken, og er spente på utfallet.

Saken som skal opp i landets øverste rettsinstans startet med at Oslo kommune ønsket å reservere en konkurranse om 800 sykehjemsplasser for ideelle aktører. De kommersielle selskapene Stendi AS og Norlandia Care Norge AS gikk til sak for å stanse dette. Kommunen tapte både i tingretten og lagmannsretten, men har anket saken til Høyesterett.

Prinsipielle spørsmål

– Denne rettssaken handler ikke bare om et anbud – den handler om anerkjennelsen av ideelle organisasjoner som en egen og viktig del av velferdssamfunnet, sier Jørn-Henning Theis, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Han sier at saken i Høyesterett ikke skal behandle om det offentlige kan reservere en konkurranse eller ikke for ideelle, men hvordan den må innrettes for å kunne reserveres.

– Reservasjon er et nødvendig og lovlig virkemiddel for å sikre mangfold, verdibasert drift og sosial merverdi, sier Theis.

Verdibasert velferd med sosial merverdi

Ideelle organisasjoner har i over 100 år vært sentrale i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. De leverer profesjonelle, verdibaserte og formålsdrevne tjenester, der alt overskudd går tilbake til tjenestene.

– Ideelle organisasjoner drives av formål, ikke profitt. Alt overskudd går tilbake til tjenestene – til menneskene vi ivaretar. Derfor må vi ha rammevilkår som gjør det mulig for ideelle aktører å fortsette å levere velferd med høy kvalitet og hjerte for fellesskapet, sier samfunnskontakt Astrid Aarhus Byrknes.

Ideelt Nettverk støtter Oslo kommune

Når saken nå behandles i Høyesterett, er Ideelt Nettverk partshjelper for Oslo kommune. Nettverket  representerer en rekke ideelle velferdsorganisasjoner i Norge og arbeider for bedre rammevilkår for sektoren.

– Uansett utfall i Høyesterett kan konkurranser fortsatt reserveres for ideelle aktører, så lenge vilkårene er oppfylt, sier Anita Ellefsen, divisjonsdirektør Blå Kors behandling og leder av Ideelt Nettverk.

Hun understreker at saken handler om mer enn juss:
– Det er bra med mangfold, men det må anerkjennes at ideelle organisasjoner er noe annet enn kommersielle aktører. Reservasjon er ett av flere virkemidler for å fremme ideelle, og derfor er denne rettssaken viktig, sier Ellefsen.

De viktigste sakene nettverket arbeider for er:

• Tydeliggjøre handlingsrommet for å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner i lover, forskrifter og veiledere.
• Juridisk definisjon av ideell aktør og register. Dette vil være et viktige virkemidler for at offentlig sektor i større grad benytter muligheten til å reservere offentlige anskaffelser for ideelle aktører.
• Løsning for ideelle organisasjoners historiske pensjonsforpliktelser på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Historiske pensjonsforpliktelser er løst på statlig nivå.
• Nasjonal strategi for ideell vekst. Strategien må inneholde forslag til rammebetingelser som gir rom for mangfold, fleksibilitet og nytenkning i ideell sektor og i samfunnet.

Sykepleiefaglig leder Armina Amookhteh ved Siljuslåtten sykehjem har publisert en tankevekkende artikkel i fagbladet Sykepleien om samtaler som bør tas før det er for sent.

I artikkelen skriver Amookhteh at Forhåndssamtaler kommer ofte for sent – når pasienten allerede er for svekket til å delta. Denne samtalen må starte mens pasienten fortsatt kan uttrykke sine ønsker, noe også forskning ved NTNU og VID vitenskapelige høyskole støtter opp under.

«Helsepersonell må tørre å snakke om døden. Først da kan vi bygge en kultur der livets slutt blie en naturlig del av livet og ikke et tema vi skyver foran oss», skriver den sykepleiefaglige lederen i artikkelen.

Hun advarer mot at om man venter for lenge med denne samtalen, så risikerer man at pasientens stemme og ønsker forsvinner.

Tirsdag møttes ledergruppen i Enhet for Omsorgstjenester til sin aller første ledersamling på Hamar. Nå skal de sammen utvikle et enhetlig omsorgstilbud som skal møte fremtidens behov.

– Vi har mange sterke fagmiljøer med stort engasjement. Nå skal vi sammen finne ut hvordan vi best kan bygge gode støttefunksjoner, lære av hverandre og bygge videre på det som allerede fungerer godt, sier Anita Lyssand, direktør for den nye enheten.

Fra i høst er stiftelsens fire sykehjem og Hospice Sangen samlet i én felles enhet. Målet er å styrke samhandling, utvikling og kvalitet på tvers av tjenestene.

Tre hovedområder

Enhet for Omsorg har tre hovedområder:

• Sykehjem
• Hospice og palliativ virksomhet
• Sammen med eiendom bidra til utvikling av nye boligformer for eldre

På samlingen ble det arbeidet med strategi og prioriteringer for samarbeidet. Et viktig tema var også hvordan enheten skal synliggjøres internt og eksternt, og hvordan man kan bygge en felles identitet og kultur.

Lyssand beskriver samlingen som en god start på samarbeidet og et viktig steg i å etablere felles mål og retning.

– Det var inspirerende å kjenne på energien og viljen til å bidra i arbeidet. Vi står i startgropen av et et spennende arbeid og ser fram til å videreutvikle enheten og tilhørende virksomheter – til beste for brukerne og ansatte, sier hun.

Hamar i støtet

Samlingen på Hamar innebærer også at Hospice Sangen blir en del av et større nettverk, men i dag har både brukerne og de ansatte enda en grunn til å glede deg. For i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er det satt av 14.1 millioner kroner til dagsenteret, som siden 2004 har gitt et unikt til bud til mennesker med forskjellige typer uhelbredelige sykdommer.

– Jeg klarer knapt å beskrive det med ord. Nå gleder meg til å snakke med de ansatte, var daglig leder Bente Sydtangens første kommentar.

Når hun får summet seg vil hun gjerne poengtere at dette er et viktig skritt for enheten:

–  Dette er en betydelig anerkjennelse av arbeidet vi gjør. Vi er klar over at statsbudsjettet skal gjennom en forhandlingsrunde i Stortinget før det blir endelig vedtatt, men vi opplever bred politisk støtte, og vi håper at vårt tilskudd blir stående uten endring, sier Sydtangen.

Hun mener det palliative tilbudet på Hamar har potensial til å bli overført til andre regioner i landet.

– I 2026 ønsker vi å dokumentere at tilbudet har positiv innvirkning både helseøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Dette er viktige perspektiver inn i en varslet ny helsereform – og vi ser frem til å bidra aktivt, sier Sydtangen.

Stolte verdier

Sydtangen garanterer at de vil holde fast ved sitt konsept, som bygger på verdighet, kvalitet, medbestemmelse, helhet, trivsel og diakoni.

– Disse verdiene ligger til grunn for alt vi gjør, og vi går aldri på kompromiss med dem. Etter bevilgning og videreføring av drift i 2025 har vi opplevd stor pågang og måler høy pasienttilfredshet. Årets bevilgningen gir oss mulighet til å videreføre vår suksessoppskrift – til det beste for pasientene og deres pårørende, sier Sydtangen.

Gunnar Prestegård døde 15. September 2025. Det er med dyp takknemlighet vi minnes Gunnar Prestegård, som i perioden 1987 til 2005 var leder/forstander for Menighetssøsterhjemmet – i dag  Diakonova Haraldsplass. Han var en av de store og tydelige skikkelser i vår historie, og hans virke fikk varig betydning for både stiftelsen og for det diakonale arbeidet i Norge.

Gunnar Prestegård tiltrådte som forstander i en tid da både kirke og samfunn var i sterk endring. Med et våkent blikk for tiden, og en urokkelig forankring i det diakonale kallet, bidro han til å fornye og styrke institusjonen. Han holdt fast på verdiene som Menighetssøsterhjemmet var bygget på – nestekjærlighet, tjeneste og faglig dyktighet – men var samtidig visjonær nok til å se hvordan disse verdiene måtte oversettes til en ny tid.

Gjennom hans ledelse ble Menighetssøsterhjemmet en institusjon som ikke bare tok vare på en stolt arv, men som også bygget broer til fremtiden. Han var opptatt av å løfte utdanning, forskning og fagutvikling, og la grunnlaget for at diakoni og sykepleie kunne gå hånd i hånd med akademisk kvalitet og profesjonell styrke. På den måten bidro han til at Menighetssøsterhjemmet fikk en tydelig plass i samfunns- og kirkeliv, og ble et hjem for generasjoner av menighetssøstre og sykepleiere.

Som leder bar Gunnar Prestegård preg av integritet og klarsyn. Han hadde en evne til å samle mennesker om en felles visjon, og til å bygge tillit og fellesskap. Han var en tydelig stemme i spørsmål som gjaldt diakoniens rolle i samfunnet, og mange opplevde ham som både mentor og inspirator.

I hans tid som leder ble det store strukturelle endringer i sykehussektoren som også fikk konsekvenser for de diakonale sykehusene i Oslo. Gunnar Prestegård var   sentral og bidro aktivt til nyetableringen av Lovisenberg Diakonale Sykehus AS, som et resultat av at Menighetssøsterhjemmets Sykehus og Lovisenberg  Sykehus ble slått sammen. Prestegårds brede kontaktnett inn mot Oslos politiske og administrative ledelse, var uten tvil viktig i denne prosessen..

Som medmenneske hadde han en unik evne til å se, huske og  løfte fram hver enkelt medarbeider eller student.

Vi minnes ham med respekt og takknemlighet. Gjennom sitt liv og virke satte han dype spor, og hans innsats lever videre i arbeidet til Diakonova Haraldsplass og i det diakonale fellesskapet han var med på å forme.

I sorgen deler vi også gleden og takknemligheten: for et rikt liv, for en omsorgsfull og visjonær leder og for en arv som fortsatt bærer frukt.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass,

Jørn-Henning Theis

Administrerende direktør

Johnny Thorsen

Styreleder