Aktuelt

En fersk forskningsrapport fra VID vitenskapelige høgskole viser at ideelle diakonale velferdsorganisasjoner skaper merverdi som strekker seg langt utover effektiv tjenesteproduksjon.

Rapporten ble presentert i et eget fremleggingsseminar i Oslo, der forskerne Gry Espedal og Arild Wæraas delte funn og erfaringer fra arbeidet som startet i 2021.

Ny språk for de idelle

SMI står for Særtrekk, Merverdi og Impact, (SMI) og representerer en modell utviklet for å hjelpe ideelle organisasjoner med å tydeliggjøre hvem de er, hva de gjør, og hvilken forskjell de faktisk utgjør. Mange slike aktører jobber med marginaliserte grupper og har røtter i sivilsamfunnet, og deres verdigrunnlag og arbeidsmetoder skiller seg ofte fra det offentlige og kommersielle.

Prosjektet har gitt et nytt språk og verktøy for å sette ord på verdien av det ideelle – både internt og eksternt.

Ideelle gir mer enn effektivitet

Ideelle organisasjoner i helse- og sosialsektoren utmerker seg ikke bare ved kvalitet og effektivitet, men også ved deres sterke samfunnsengasjement og nærhet til brukerne.

Studien bygger på intervjuer med brukere, pårørende og offentlige bestillere, samt en stor spørreundersøkelse blant ansatte i ideelle virksomheter som Blå Kors, Diakonhjemmet, Crux og Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

–  Ideelle velferdsaktører har de senere årene fått mer oppmerksomhet i offentlige utvalg og rapporter. Det har vært en økt interesse for å inkludere ideelle velferdsaktører i utviklingen av de offentlige velferdstjenestene. Samtidig opplever organisasjonene utfordringer med styring, økonomi og hvilke regler og vilkår som gjelder for dem, forteller hun.

Fire former for merverdi

Rapporten identifiserer fire hovedformer for merverdi:

Funksjonell merverdi: Studien viser at offentlige bestillere får mer velferd igjen for hver krone når pengene går til ideelle i stedet for kommersielle, fordi eierne ikke tar utbytte.

Samtidig står ideelle velferdsleverandører friere enn de offentlige, fordi de er mindre bundet av offentlig byråkrati. Det kan gjøre dem raskere, mer tilpasningsdyktige og innovative, og ansatte og frivillige har mer fleksible strukturer å forholde seg til.

Altruistisk merverdi: Ideelle organisasjoner jobber ofte mer for fellesskapets beste enn kommersielle aktører. De ideelle er til for å hjelpe mennesker på ulike vis. Deres lange historie gir også merverdi, fordi den skaper tillit hos både brukere, pasienter og offentlige myndigheter.

Emosjonell merverdi: Fordi ideelle ofte bygger sine tjenester på sosiale, kulturelle og religiøse verdier, har de et større potensial til å skape følelsesmessige bånd med brukere og pasienter enn kommersielle og offentlige aktører.

Sosial merverdi: Ideelle organisasjoner kan lettere knytte mennesker sammen i sosiale nettverk. Det er fordi de ofte tar utgangspunkt i lokale behov og har god forankring i nærmiljøet gjennom frivillige og ildsjeler.

Brukerne fremhever spesielt de emosjonelle og sosiale aspektene, som de opplever sterkere hos ideelle aktører enn hos offentlige og kommersielle leverandører.

Ønsker tydeligere profil

Samtidig peker offentlige tildelere på behovet for at ideelle aktører tydeliggjør sin rolle og samfunnseffekt. De etterlyser større synlighet rundt bruk av frivillige og hvordan de bidrar til sosial inkludering.

– For å sikre videre støtte og finansiering må ideelle aktører vise frem hva som gjør dem unike, sier rapportforfatter Gry Espedal.

Foreslår styrket identitet

Rapporten viser at ansatte som opplever sterk diakonal identitet i sin organisasjon, også er mer motiverte og lojale. Forskerne anbefaler derfor å styrke organisasjonenes ideelle profil for å forsterke effekten på både ansatte og brukere.

På seminaret delte administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass sine erfaringer med å bruke SMI internt i stiftelse, som har bidratt til prosjektet med data og finansisering og brukt resultatene aktivt i lederutvikling og refleksjon.

– SMI-prosjektet har gitt oss språk og struktur for å diskutere hva diakoni er og hvordan vi skal forstå vår rolle som samfunnsaktør, sa Theis.

Han fortalte at fire dimensjonene i merverdibegrepet har hjulpet stiftelsen til å åpne opp samtaler om organisasjonens verdigrunnlag og identitet, og at det nå blir tatt i bruk i alle ledergruppene.

– Det de ideelle bidrar med er ikke ullent – det er høyst virkelig, men forskningen hjelper oss til å artikulere det og arbeide videre med det, sa Theis.

SMI-prosjektet viser at begrepene særtrekk, impact og merverdi ikke bare er akademiske konsepter, men praktiske verktøy for ideelle organisasjoner som ønsker å utvikle seg og synliggjøre sitt unike bidrag. Refleksjon tar tid og krever rom, men det er gjennom slike prosesser organisasjonens væremåte og verdi virkelig kan komme til uttrykk.

Du kan lese hele rapporten her

En historisk lederrolle har fått et nytt kapittel. Astrid Aarhus Byrknes er innsatt av biskop Ragnhild Jebsen

– Dette er både en høytidsdag og en festdag, sa biskopen da hun ønsket velkommen til gudstjenesten der innsettelsen skjedde ved håndspålegging ved alterringen.

Der ble Astrid Aarhus Byrknes innsatt som ny forstanderinne ved Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i Bergen.

Med det trer hun inn i en historisk og verdibasert lederrolle – som den eneste i sitt slag i hele Norden.

Historisk overlevering

Omkring 140 gjester var til stede i Søsterhjemmet og fikk se den symbolske seremonien, der avtroppende forstanderinne Rollaug Waaler tok av seg forstanderinnekorset og hengte det rundt halsen på Byrknes.

Korset har fulgt forstanderinnene på Haraldsplass siden Agnes Hvoslef, som hadde embetet fra 1931 til 1949, og markerer en seremoniell linje som binder generasjoner av kvinnelige ledere sammen.

Forstanderinnen har vært en sentral skikkelse i det diakonale arbeidet på Haraldsplass siden 1920, da Regine Waage var den første som bar tittelen. Rollen er nært knyttet til søstersamfunnet og stiftelsens kristne og samfunnsbyggende arv – med ledelse, omsorg og tjeneste som kjerneverdier.

Byrknes har lang fartstid som samfunnsleder, med 12 år som ordfører i Lindås og to perioder som stortingsvara for KrF. De siste fem årene har hun vært samfunns- og myndighetskontakt i stiftelsen, og har særlig arbeidet med rammevilkår for ideelle aktører i helsetjenesten.

– Å tre inn i rollen som forstanderinne er et stort ansvar og en ære. Jeg står på skuldrene til sterke kvinner som har gått foran – med hjerte for tjeneste, verdibasert ledelse og omsorg.

Nå får jeg føre arven videre inn i en ny tid, der vi fortsatt skal sette mennesket først, sier Byrknes.

Etter gudstjenesten i Søsterhjemmet fortsatte feiringen i kantinen på Haraldsplass diakonale sykehus, med korsang av blant annet Radøy Damekor.

Mange ville hylle Astrid

Der fikk den nye forstanderinnen mange godord på veien.

– Jeg vil gratulerer alle med dagen. Det er en spesiell tittel, oppdrag og tjeneste. Samtidig er du også en spesiell person. Hvis noen kan fylle denne rollen så er det deg, sa administrerende direktør, Jørn-Henning Theis.

Han overrakte også blomster til avtroppende forstanderinne Rollaug Waaler og takket henne for innsatsen gjennom 16 år.

– Jeg synes det er flott at dere beholder forstanderinnerollen. Det er noe med å beholde gode, sterke, tradisjonelle symboler. Hos dere har den både dype historiske røtter og tydelige blikk mot framtiden, sa varaordfører i Bergen, Thomas Flesland.

– Dette er en festdag, men først og fremst Astrid sin dag. Hovedstyret var ikke bare glad, men også stolt over at du ville ta utfordringen. Du har aller forutsetninger for å lykkes. Som person kan du oppfattes som mild, men alle som kjenner deg vet at du er svært beslutningssterk, sa Erik Bøckmann, nestleder i hovedstyret i stiftelsen.

Innsettelsen hadde også en europeisk dimensjon, ved at presidenten fra selve morstiftelsen i tyske Kaiserwerth General Conference deltok.

– Din bakgrunn er kanskje ikke den vanligste for denne stillingen, men den er svært nyttig i rollen og i dagens samfunn, sa president Marion-Jaques Bergthold.

Varm avslutning

Da kvelden nærmet seg slutten bød forstanderinnen og flere på stiftelsen på sang – en personlig og varm gest som ble satt pris på,  før administrerende direktør, Jørn-Henning Theis, takket for en historisk kveld.

– Vi er veldig glade for at Astrid har sagt ja til å gå inn i denne tjenesten. Denne stillingen representerer både historie, og et symbol både for verdiene vi er basert på, men ikke minst innovasjon og nyskaping til beste for de som trenger det, sa Theis.

Representanter for Eurodiaconia besøkte Haraldsplass Diakonale Sykehus og Slettebakken Menighets Eldresenter

Eurodiaconia er det ledende nettverket for diakonalt arbeid i Europa, og består av medlemmer fra 61 nasjonale og regionale organisasjoner.

Medlems- og kapasitetsansvarlig, Kewan Mildren, kom sammen med seniorrådgiver for politikk og medlemsutvikling, Glenis Balangue-Dalkiran.

De reiste fra hovedkontoret i Brussel for å bli bedre kjent med hva som foregår i stiftelsen.

Viktig å treffes

– Det er viktig for oss å lære om arbeidet som foregår i nettverket av medlemmer, sa Kewan Mildren.

Hun forteller at de har satt av en helg dag til stiftelsen, før de drar videre for å besøke tre andre medlemsvirksomheter i Oslo.

Kvinnene fra Eurodiaconia møtte ledergruppen i stiftelsen, og fikk en orientering om aktiviteten av administrerende direktør Jørn-Henning Theis.

På sykehuset fikk de en grundig omvisning av rådgiver i avdeling for innovasjon, teknologi og utvikling, Anne Sværen Langnes.

Duoen var spesielt interessert i digitalisering av helsetjenester og bruk av kunstig intelligens.

– Vårt arbeid avhenger av hva medlemmene gjør. Det er utrolig viktig for oss å se arbeidet med egne øyne, sa Glenis Balangue-Dalkiran.

Deretter fortsatte besøket på Slettebakken Menighets Eldresenter, der velferdsteknologi var hovedtemaet.

Gjensidig nytte

Samfunns- og myndighetskontakt Astrid Aarhus Byrknes fulgte besøket gjennom hele dagen, og mente etterpå at begge parter har godt utbytte av å treffes.

– Det å lære av hverandre er viktig, så denne dagen var gjensidig læring, sa Byrknes.

12. mai markeres den internasjonale sykepleierdagen over hele verden.

–  Det er stas å ha sin egen dag, sier sykepleier Henriette Sivertsen.

Vi treffer henne mens hun har pause sammen med gode kolleger på på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Her gjør hun hver eneste dag, sammen med over 400 sykepleiere, en utrettelig innsats for at pasientene skal ha det best mulig.

– En slik markering er viktig fordi den gir fokus på yrket og jobben vi gjør, sier Sivertsen.

Hvert eneste minutt gjennom hele året er det sykepleiere på jobb fra nord til sør, fra øst til vest.

Norsk Sykepleierforbund er Norges fjerde største fagforbund, med over 130 000 medlemmer.

Den internasjonale sykepleierdagen er til minne om Florence Nightinggale. Hun ble født i Italia 12. mai 1820 , og fikk stor betydning for utviklingen av det moderne sykepleierfaget.

Dagen er også viktig for stiftelsen da det var diakonisse Kathinka Guldberg som startet den første sykepleierutdanningen i Norge.

Representanter fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass deltok nylig på det nordiske diakoniledermøtet i Stockholm. Møtet samlet ledere fra diakonale organisasjoner i hele Norden, og bød på både faglig påfyll og verdifulle nettverksmuligheter.

– Det var svært inspirerende å møte våre nordiske kolleger og få innblikk i hvordan diakoni utformes og praktiseres i andre land, sier Astrid Aarhus Byrknes, samfunns- og myndighetskontakt.

Hun deltok på møtet i Stockholm sammen med Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og Jørn-Henning Theis, administrerende direktør.

Et av høydepunktene var besøket til Ersta sykehus – et nytt og moderne sykehus bygget på diakonale verdier. Her fikk delegasjonen en grundig omvisning og innsikt i hvordan sykehuset drives.

– Vi ble imponert over både infrastrukturen og organiseringen av driften ved Ersta. Det er tydelig at diakonale verdier kan kombineres med moderne helsevesen på en svært god måte, sier Byrknes.

Gjennom møtet ble det utvekslet erfaringer og idéer som deltakerne tar med seg videre i arbeidet hjemme. Nå ser stiftelsen frem til å videreutvikle det nordiske samarbeidet.

Byrådsleder Christine Meyer og byråd for byutvikling Eivind Nævdal-Bolstad besøkte hovedkontoret for å lære mer om stiftelsens brede virksomhet og ambisiøse planer fremover.

Onsdag besøkte byrådsleder i Bergen, Christine B. Meyer, og byråd for byutvikling Eivind Nævdal-Bolstad hovedkontoret til stiftelsen. Formålet med møtet var å gi politikerne innblikk i stiftelsens virksomheter og fremtidsplaner – ikke minst innen eldreomsorg og utbygging.

– Stiftelsen er viktig for Bergen kommune. Med sine mange virksomheter er det en stor arbeidsplass, sa Christine Meyer, som hadde satt av to timer til møtet.

Hun var særlig interessert i planene for videreutvikling og utbygging.

– Det er fint å bli oppdatert på planene stiftelsen har fremover. Spesielt de konkrete utbyggingsplanene var viktige for meg å få kunnskap om, sa hun, og la til:
– Dette er noe vi trenger mye mer av, da temaet om nye boformer for eldre ble løftet fram.

Vil legge til rette

Byråd for byutvikling Eivind Nævdal-Bolstad understreket også betydningen av møtet.

– Møtet var en viktig påminnelse om at stiftelsen er en stor samfunnsaktør. Vi vil legge til rette for at den kan øke sin virksomhet i tiden fremover, sa han.

Fakta og innsikt

Administrerende direktør Jørn-Henning Theis orienterte om stiftelsens formål, strategi og organisering. Han la vekt på det sterke helsefaglige miljøet som er utviklet på Haraldsplass:

– Å ha disse virksomhetene lokalisert på samme sted er gull for oss, sa Theis, og viste til sykehus, fagskole og høgskole som utgjør et samlet helsecampus midt i byen.

Theis trakk også frem det gode samarbeidet med Bergen kommune, blant annet innen barnevern og sykehjem.

Eiendomsdirektør Gunnar Hernborg presenterte hvordan demografiske endringer, særlig eldrebølgen, skaper behov for videre utbygging – både innen sykehuskapasitet og nye boformer for eldre.

– Kommunen er en viktig samarbeidspartner for oss. Det er derfor viktig å forberede sentrale politikere tidlig om fremtidig utbygging, fordi det er kommunen som forhåpentligvis skal vedta den om noen år, sa Hernborg.

Annenhver mandag skjer det noe helt spesielt på Slettebakken. Sammen skaper beboere, pårørende og frivillige øyeblikk som både varmer og inspirerer når de samles til korøvelse.

Allerede flere minutter før øvelsen starter kan man kjenne en forventningsfull energi i rommet. Salen med navnet Hjerterommet er fullstappet med stoler, som snart inntas av 18 beboere, 12 pårørende og 6 frivillige.

– I starten var vi litt usikre på hvordan det ville fungere, men nå er jeg stolt over det vi har fått til, sier daglig leder ved Slettebakken menighets eldresenter, Lena Pedersen.

Hun sier det handler om å ha en meningsfylt aktivitet sammen med andre. Det er noe som ikke alltid er en selvfølge å få til på et sykehjem.

Skaper kjærkommen glede

En av de frivillige er Evy Seim. Som tidligere ansatt vet hun at hverdagen kan være krevende både for beboere og ansatte.

– Det kan være tungt å besøke sin kjære på et sykehjem. Det hender også at det er tristhet hos beboerne. Da er det så fint å kunne gjøre noe hyggelig sammen, sier Seim.

Det er ikke alle som har pårørende som kan besøke dem, men de skal ikke sitte alene i koret.

– Da er det vi frivillige stiller opp som kor-venn, sier Seim.

Koret på Slettebakken startet i august 2022 etter et initiativ fra dirigent Maria Therese Bersås. Hun hadde med seg ideen fra et kor hun tidligere ledet på et sykehjem i Oslo.

– Det blir en egen dynamikk når man synger med sine nærmeste, uansett om det er barnebarn, barn, søsken, ektefelle eller en venn. Det er sterkt å se hvordan de kommer nærmere hverandre gjennom sangen, sier Bersås.

Profesjonell ledelse med hjertevarme

Hun er utdannet utøvende sanger, og starter dagens øvelse med å få blodet til å strømme litt ekstra gjennom godt voksne kropper.

– Nå skal vi strekke på armene og bli gode og varme, sier dirigenten med myndig stemme.

Etter flere tøye- og stemmeøvelser er de klare for dagens først sang. På første rad sitter Sverre og Inger Hanssen. Begge er 89 år gamle. Sverre bor på sykehjemmet, mens ektefellen bor i en av sykehjemmets leiligheter som ligger rett ved siden av.

– Vi har vært gift i 69 år. Jeg forsøker å få følge opp alt han er med på, sier Inger.

Elsker svenske sanger

Begge skryter av tilbudet på sykehjemmet. For Sverre var det en selvfølge å bli med i koret.

– Jeg ble spurt om å synge, og det hadde jeg lyst til, sier Sverre.

Han forteller at han spesielt godt liker å synge svenske sanger. I dag får han ønsket oppfylt med en gang. Dagens første vise er «Så skimrande var aldrig havet» av Evert Axel Taube.

For flere av de eldre er språket en utfordring i hverdagen, men med kjente melodier kommer ordende strømmende.

– Vi ser at sangen skaper en stolthet. Beboerne får lov til å bidra og vise at de kan noe, sier aktivitets- og frivillighetskoordinator Marianne Jebsen Fagerås.

Hun sier at alle nye beboere får tilbud om å bli med i koret.

Sanggleden og stemningen stiger

Så er korøvingen skikkelig i gang. Mens vårsola så vidt er begynt å varme ute synger koret «Nå livnar det i lundar» av Eliax Blix og «Eg ve te Bergen» av Knutsen og Ludvigsen.

På den siste kreves det ekstra konsentrasjon når deler av koret blander bergensklassikeren med amerikanske «Blue Moon»

– Det er skikkelig øving, med terping og testing av soloer, sier dirigent Maria Therese Bersås.

Mot slutten av korøvingen er det tydelig at noe har skjedd i løpet av den lille timen de øver sammen. De har sunget seg varme og det gløder i øynene. For flere går det ikke lenger an å sitte i ro på stolen.

– Jeg er så glad i å synge, sier Gro som sitter i rullestol men strekker ut armene som en profesjonelle sanger.

Øvingen avsluttes med «La det swinge» av Bobbysocks. Da er det full disco hos de som har mulighet til å danse. Resten gynger med i et hav av musikk.

Felles måltid

Og heldigvis er det ikke slutt når siste strofe er levert. Da samles hele gjengen til felles kveldsmat fra eget kjøkken, der samholdet fortsetter.

Bjørn er på besøk hos moren Judith. De sitter sammen rundt matbordet etter å ha forsynt seg godt av buffeten.

– Dette betyr mye for begge, sier Bjørn.

Han forteller at Judith er vokst opp med sang, og at dette derfor betyr ekstra mye for henne.

– Jeg ser at hun har en stor glede av å være med i koret. Hun blomstrer, sier han.

For å oppleve koret selv må du møte opp på en av konsertene deres.  De har vårkonsert og julekonsert i Slettebakken kirke.

Slettebakken Menighets Eldresenter ble en del av Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i 2025.

Eurodiaconia er det ledende nettverket for diakonalt arbeid i Europa, og består av medlemmer fra 61 nasjonale og regionale organisasjoner.

Det er travle dager for samfunns- og myndighetskontakt Astrid Aarhus Byrknes. Snart innvies hun som forstanderinne, og nå er den tidligere sykepleieren og erfarne politikeren også valgt inn i et viktig europeisk styreverv.

– Det sikrer at Norge fortsatt har en stemme i det europeiske diakonale samarbeidet, sier Byrknes.

Rollaug Waaler takket av med ros

Utnevnelsen skjedde i Frankrikes hovedstad, Paris, der Fédération de l’Entraide Protestante (FEP) var vertskap for årsmøtet til Eurodiaconia.

Samtidig ble Rollaug Waaler takket av etter flere års tro tjeneste i styret. Hun mottok varme ord for sin innsats og sitt engasjement, samt hyllest for det viktige arbeidet hun har utført gjennom sin periode.

– Det har vært utrolig spennende og inspirerende arbeid, der jeg har fått innblikk i arbeidet til andre diakonale institusjoner og hvor forståelsen av hvor viktige det er i Europa, sier Waaler.

Årets tema på konferansen og årsmøtet: “Endrede samfunn, endrede liv: Diakoniens innvirkning i Europa” utforsket i dybden verdien diakonalt arbeid tilfører samfunnet, langt utover økonomiske mål.

– Det var fokus på hvordan diakonale tjenester bidrar til forbedret livskvalitet, økt samfunnsdeltakelse og sosial inkludering, samt hvordan vi både teoretisk og praktisk kan måle denne typen innvirkning, sier Byrknes.

Fokus på diakonal merverdi

Det ble også gjennomført flere workshops, der man jobbet med merverdien av diakonalt arbeid, og verdien av ikke-målbare aspekter.

– Den åndelige dimensjonen og betydningen av en personfokusert tilnærming ble også fremhevet som sentrale perspektiver, sier det nye styremedlemmet.

Hun forteller at legger til at det var fint å høre både medlemsorganisasjonenes erfaringer og eksterne eksperters innsikt.

– Det førte til meningsfulle diskusjoner og refleksjoner, sier Byrknes.

Hun sier at årsmøtet igjen bekreftet betydningen av europeisk samarbeid innen diakoni og ga deltakerne både inspirasjon, ny kunnskap og styrkede relasjoner på tvers av landegrenser.

–  Vi ser frem til å bygge videre på dette og fortsette arbeidet sammen med gode samarbeidspartnere i Norden og Europa, sier Byrknes.

Mandag dag ble overtagelsen av Hospice Sangen på Hamar feiret med taler, kaker og musikk.

Etter en tid med usikkerhet om fremtiden til Hospice Sangen kunne både ansatte og pasienter i går endelig feire at dagtilbudet for uhelbredelige syke i Mjøsregionen består.

Daglig leder Bente Sydtangen takket for den sterke og varme støtten fra ansatte, pasienter og pårørende som har gitt klar beskjed om at tilbudet ikke må forsvinne.

Støtte lokalt og nasjonalt

– Jeg vil også takke Hamar kommune og sanitetskvinnene og vi må heller ikke glemme alt politisk engasjement, både lokalt og nasjonalt, sa Sydtangen.

Hun berømmet også stiftelsen som har påtatt seg oppdraget med å føre driften videre.

– Det har vært en varm velkomst med profesjonell oppfølging. Vi gleder oss til fortsettelsen, sa Sydtangen.

Takket for seg med sommerfugl

Det er Lovisenberg Diakonale Sykehus som fram til 1. april har stått ansvarlig for driften av Hospice Sangen.

Klinikksjef Eirik Pettersen overrakte en symbolsk sommerfugl til administrerende direktør i stiftelsen, Jørn-Henning Theis.

– Jeg vil takke for det flotte samarbeidet gjennom snart 21 år. Tilbudet her er helt unikt på landsbasis, sa Pettersen.

Han berømmet de ansatte for at de selv i en usikker periode har fortsatt å gi behandling av topp kvalitet.

– Det står det stor respekt av, sa Pettersen.

Nå er det Stiftelsen Diakonova Haraldsplass som har tatt over driften.

– Det er en ære å stå her i dag og markere overgangen, sa Theis.

Direktøren la i sin tale vekt på at innovasjon og utvikling er sentralt for stiftelsen, og at den har ambisjoner om å være en tydelig samfunnsaktør i fremtiden.

– Jeg tror vi må løfte hospice-filosofien videre, sa Theis.

Mange støttespillere

Blant de mange frammøtte støttespillerne var ordfører i Hamar, Vigdis Stensby, biskop Ole Kristian Bonden og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Dette er et tilbud som ikke passer helt inn i organiseringen av helseforetakene, men alt kan ikke være A4. Livet er ikke A4, spesielt ikke i livets sluttfase. Da er det viktig å ha et slikt sted som kan gi trygghet og verdighet, sa Vedum.

Han framhevet det positive ved egenarten til Hospice sangen og stiftelsen som tar over.

– Det handler om nestekjærlighet. Når du er på det meste sårbare trenger du, i tillegg til medisinsk behandling, kjærligheten til den neste. Det diakonale har en tilleggsverdi. Vi trenger flere som dere, sa Vedum.

Ordfører i Hamar, Vigdis Stensby, sa at vinnerne er den sårbare pasientgruppen som nå får fortsette å komme til Sangen.

– Sangen betyr mye både for Hamar og regionen rundt. Da er det kanskje ikke så viktig at det ikke lenger regnes som en spesialhelsetjeneste. Det viktigste er det gode tilbudet for pasientene, sa ordføreren.

Leder i Hamar Sanitetsforening, som eier byggene Hospice Sangen driver i, fortalte om underskriftsaksjon der mer en 2000 skrev under på at Hospice Sangen måtte bestå. Hun leste også opp flere rørende støtteerklæringer fra pasienter og pårørende.

– Det er en egen atmosfære på Sangen. Jeg håper senteret kan bli en modell for resten av landet, sa sanitetskvinnen.