Hver eneste fredag sitter Arvid Birkeland og venter på Siljuslåtten sykehjem, og han drar ikke hjem før jobben er gjort.
Denne fredagen er ikke noe unntak. Som vanlig kommer pensjonisten ruslende i 10-tiden. Er været godt venter han ute, hvis ikke setter han seg foran et vindu med god utsikt over parkeringsplassen.
– Jeg vet ikke når bilen kommer. Vanligvis er den her i 11-12 tiden, men det har skjedd at jeg har ventet til halv tre, sier Birkeland.
Han sitter helt rolig. Ingen trykking på mobiltelefon. Den har han ikke engang med seg.
– Mobilen bruker jeg nesten aldri. Jeg trenger ikke å være tilgjengelig, så den har jeg ikke bruk for sier 73-åringen.
Pensjonert maskinsjef
Han forteller at han ofte sitter og tenker på livet til sjøs. Han er pensjonert sjømann, og har seilt verden rundt mange ganger som maskinsjef.
– Mange av de jeg seilte med er borte nå, sier han.
Så spretter han opp. Inn på plassen kommer det en stor varebil fra Asko. Arvid åpner den store døra inn til lageret, der sykehjemmet har fryse- og kjølerom og eget rom til tørrvarer.
Selve leveringen tar bare noen minutter. Arvid kvitterer for varene, før sjåføren tar de med seg paller og tomgods og setter kurs mot neste levering.
– Nå begynner arbeidet, sier Arvid.
Jobber alene
For det er dette som er Arvids frivillige innsats. De siste fem årene har han stilt opp for å pakke ut og rydde på plass alle varene som kommer. Jobben gjør han alene.
– Jeg foretrekker å gjør det selv. Det er skikkelig god mosjon. Juice, melk og smør veier jo en del. Jeg pleier være god å trøtt når jeg kommer hjem, sier han.
Arvid har stålkontroll på hvor alt skal plasseres. Det første han rydder på plass er frysevarene. Denne gangen er det det flere kartonger med vaniljeis med sjokoladetrekk.
– De er glade i is her, sier han.
Arbeidet med å pakke ut og rydde på plass varer tar som regel en god time. Arbeidsgleden kommer fra å gjøre noe nyttig.
– Som pensjonist har jeg all verdens tid. Jeg gjør det vel for å hjelpe de ansatte, og litt for min egen del også, sier Arvid, før han stenger og rusler hjemover.
– Usynlig arbeid
Han snakker ikke med noen, men vet nok at innsatsen blir satt pris på.
– Den han gjør er helt fantastisk. Det er til stor hjelp for oss, og frigjør tid som de ansatte kan bruke på de eldre, sier institusjonssjef Marion Ytre-Arne Kvamme.
Hun forteller at de har mange frivillige som bidrar med alt fra å drive kiosk og klubb til henting og bringing.
– Arbeidet til Arvid er mer usynlig for beboerne, men det er minst like viktig. Han kommer uansett vær, og vet aldri hvor lenge han må vente. Det er helt enestående, sier Kvamme.
