I Magasinet kan du blant annet lese om at Domkirkehjemmet har ansatte fra hele 37 nasjonaliteter, og hvordan det påvirker arbeidet på sykehjemmet. Du får også møte årets vinner av Diakoniprisen og lære mer om den økende virksomheten i stiftelsen de siste, hektiske månedene.
FOTO/VIDEO: navn/kilde
Det ble klart etter at VID vitenskapelige høgskoles generalforsamling har valgt nytt styre for perioden 2025-2026. Det nye styret er rustet til å sikre høgskolens måloppnåelse og strategirealisering i neste periode.
Krumsvik vil ha med seg blant annet seks aksjonærvalgte medlemmer.
– I den kommende perioden skal VID ta viktige steg fra å være en vitenskapelig høgskole til å bli et fullverdig universitet. VID leverer allerede forskning og undervisning på høyt internasjonalt nivå. Gjennom min tid som styremedlem har jeg lært å verdsette kvaliteten på arbeidet som utføres ved VID. Det er med stor glede og engasjement at jeg nå tar på meg rollen som styreleder, sier Arne H. Krumsvik.
Han legger vekt på at en viktig del av prosessen også blir å styrke samspillet med høgskolens eiere, samt samarbeidet med arbeidslivet og det sivile samfunnet.
– Jeg er veldig godt fornøyd med styrets sammensetning, sier styreleder i VID Holding, Ingunn Moser.
– Styret har samlet sett tung akademisk kompetanse og ledelseserfaring, samt tilknytning til det arbeidslivet VID utdanner til. Styret har også en viktig verdibevissthet og forståelse for VIDs kirkelige og diakonale forankring og oppdrag. Medlemmer sikrer både kontinuitet og fornyelse. Og de har en kompetanseprofil som speiler mangfoldet i samfunnsutviklingen og studentgruppene i VID, avslutter hun.
Med nesten 6000 studenter og 600 ansatte er VID en av de største private høgskolene i Norge, med campuser i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandvika og Tromsø, i tillegg til et desentralisert utdanningstilbud på Helgeland og i Sandvika. VID tilbyr utdanning og forsker innenfor helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap, ledelse, diakoni og teologi, og tilbyr over 60 studieprogrammer på bachelor-, master- og ph.d.-nivå.
Styret ved VID er høgskolens øverste beslutningsorgan og har ansvar for høgskolens strategiske utvikling, virksomhet og drift. Styret har elleve medlemmer. Seks av disse, i tillegg til møtende vara, er oppnevnt av generalforsamlingen, tre er valgt av og blant ansatte og to er valgt av og blant studentene (og varaer for disse to gruppene).
Varaer:
Publisert av Tone Steen Sandberg. Dato: 2. desember 2024.
FOTO/VIDEO: navn/kilde
Vedtaket er gjort under forutsetning av at de øremerkede midlene til Sangen som ligger i statsbudsjettet for 2025 blir vedtatt. Hovedstyret legger også til grunn at evt. merkostnader for driften utover de øremerkede midlene legges til i revidert nasjonalbudsjett.
Dette vedtaket markerer et viktig skritt i å sikre videreføringen av et verdifullt tilbud til en sårbar pasientgruppe. Dette betyr at driften ved Hospice Sangen fortsetter som normalt fra nyttår.
-Vedtaket er et resultat av en grundig utredning av mulighetene og en god prosess med både Lovisenberg Diakonale Sykehus og Hamar kommune, sier Jørn-Henning Theis, adm.dir. i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.
– Hospice Sangen gjør en svært viktig jobb og yter en tjeneste av høy kvalitet for mennesker i en sårbar livssituasjon. Nå ser vi fram til å bli kjent med virksomheten og til å jobbe sammen med de ansatte for å videreføre og utvikle dette tilbudet. Vi ønsker å ivareta den kompetansen og det engasjementet som allerede finnes i Hospice, Sangen og vi skal legge til rette for en trygg overgang.
-Det har vært et stort engasjement fra mange for å videreføre driften, og vi ser fram til å samarbeide med ansatte, kommunene, frivillige, lag og organisasjoner for å utvikle tilbudet videre, sier adm.dir. Jørn-Henning Theis i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass
Stiftelsen Diakonova Haraldsplass legger stor vekt på å sikre en god overgangsprosess og vil ha tett dialog med Lovisenberg Diakonale Sykehus, Hamar kommune, Hamar Sanitetsforening og andre engasjerte aktører.
Hospice Sangen holder til på Hamar og har fram til nå vært en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus. Her rettes det fokus på behandling mot lindring, og ikke mot selve sykdomsforløpet. Med slik palliativ behandling ønsker man å gi aktiv og helhetlig pleie og omsorg. Målet er å hjelpe pasienten til å leve et så godt liv som mulig, og i tillegg støtte de pårørende.
Ordfører i Bergen, Marit Warncke, åpnet konferansen, der årets tema var utenforskap og inkludering. I sin åpningstale understreket ordføreren at det er kjent at mange eldre føler seg ensomme, men at det er like viktig med fokus på alle unge som opplever det samme.
– Det har bare økt på med ungdom som isolerer seg etter koronatiden. Unge mennesker som verken er under utdanning eller i arbeid, er et stort problem, sa ordføreren.
Hun fortalte de nærmere 160 deltagerne at dette er noe vi som samfunn må gjøre noe med.
– Vi har alle en jobb å gjøre. Ingen kan løse dette alene, sa Warncke.
En som selv har følt på kroppen hvordan en fremmed person kan bidra på en måte som kan påvirke livet både på kort og lang sikt er Marco Elsafadi.
Han kom til Norge som flyktning da han var ti år gammel. Fem år tidligere hadde familien hans midlertidig oppholdstillatelse i Berlin, og der var det en postmann som skulle vise seg å gjøre en avgjørende forskjell.
– Vi var noen unger som spilte fotball i gaten. Når han kom, parkerte han bilen og leverte posten til fots for å ikke forstyrre spillet. Ofte sto han også og så på oss og heiet, sa Elsafadi.
Men postmannen nøyde seg ikke med det. Han tok kontakt med moren til Elstafadi, og argumenterte for at han og brødrene burde spille i en ordentlig klubb.
– Snart kjørte og hentet han oss til trening hver eneste uke, og det gjorde han helt til vi var store nok til å ta t-banen selv, sa foredragsholderen.
Ferdighetene og tilhørigheten til idrett skulle vise seg å bli helt avgjørende da familien kom til Norge fem år senere. Den da ti år gamle gutten kjente ingen, snakket verken norsk eller engelsk, og gruet seg til å begynne på skolen.
– Det viste seg at faren til en nabojente drev med fotball. Han ordnet så jeg kunne bli med på trening, og da første skoledagen kom satt halve laget i klassen. Jeg var ikke alene slik jeg fryktet, sa Elsafadi.
Fra scenen stilte han spørsmål ved hvordan livet ville blitt om det ikke var for postmannen i Berlin.
– Alle gjerninger kan ha stor betydning vi ikke kjenner rekkevidden av. For meg gjorde han at overgangen til et nytt liv i Norge ble så mye enklere, sa Elsafadi.
Han fortalte at postmannens handler har motivert han til å gjøre det samme. Han oppfordret også alle i salen om å bry seg mer.
– Ta på dere verv! Gå på dugnad! Gjør en forskjell, sa Elsafadi.
Også avdelingsleder for velferd, deltakelse og inkludering i NORCE, Tonje Fyn, var opptatt av inkludering på konferansen.
Hun fortalte om helseeffektene ved utenforskap, og hvordan vi nå står i en tid med flere unge i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, samtidig som det blir stadig flere eldre utenfor arbeidsfør alder med økt omsorgsbehov.
– Det er likevel slik i Norge at vi har en lav andel unge utenfor skole og arbeidsliv, sa Fyhn.
En som har vist at det er mulig å jobbe, selv med en alvorlig diagnose, er erfaringskonsulent Solveig Bartun Rob. Hun har mange års erfaring med innleggelser i psykiatrien, og selv om hun føler seg frisk nå har hun igjen garanti for at ikke angsten og depresjonen kommer tilbake.
– Jeg tror på mest mulig åpenhet om psykiske utfordringer, sa Rob som har en MB- utdanning (medarbeider med brukererfaring).
Hun fortalte at gjennom jobben som erfaringskonsulent i psykiatrien møter hun pasienter som aldri tror de kommer til å bli friske. Dette er noe hun kjenner seg igjen i. Også for henne gikk det lang tid før hun begynte å få troen på at også hun kunne bli frisk.
– Et gjennombrudd for meg var da jeg ble utfordret til å klatre. For en med høydeskrekk og angst hørtes ikke det ut som noen spesielt god ide. Jeg slet også mye med tankekjør og grubling, men da jeg klarte å klatre kjente jeg på en enorm mestringsfølelse, sa Rob.
Etter den vellykkede klatringen gikk det opp for henne at hun ikke hadde grublet en eneste gang mens hun var oppe i veggen.
– Da tenkte jeg for første gang at jeg kunne bli bedre, sa Rob.
Når hun har opplevd tilbakefall med angst har hun forsøkt å gjøre også det om til noe positivt.
– Jeg ser på det som en solid etterutdanning, og at vi blir bedre hjelpere av å ha kjent det på kroppen selv, sa Rob.
Erfaringskonsulenten understreket hvor viktig det er å komme i gang med aktiviteter så tidlig som mulig når man er innlagt, og at aktivitetene kan bli enda viktigere når man skrives ut.
– Det er også viktig at selv om fagfolk ikke kan gi garantier, så både må og skal de gi håp, sa Solveig Bartun Rob.
Den intetanende ildsjelen Brit Rebnord fra Austrheim ble klappet fram som årets vinner på Diakonikonferansen i Bergen.
73-åringen fikk prisen for sitt mangeårige, uselviske arbeid for andre. Selv visste hun ikke engang at hun var nominert.
– Jeg er på gråten og helt sjokkert, sa Rebnord til stor applaus fra de omkring 150 i salen.
Når hun får summet seg litt forteller hun etterpå at hun nesten mistet pusten da navnet hennes ble ropt opp.
– Det er helt fantastisk. Jeg sier hvert år at jeg skal roe ned, men jeg fortsetter bare, sier 73-åringen.
Juryen hadde alliert seg med datteren, Renate Rebnord Matre, som fikk jobben med å få moren i salen da prisen skulle deles ut.
– Jeg synes det er så flott at et hverdagsmenneske kan vinne en slik pris, sier datteren.
Den prisvinnende pensjonisten har i årevis vært aktiv i kommunen og soknet, der hun blant annet har vært primus motor for tilrettelagte gudstjenester. Hun er også svært aktiv i grendehuset og velforeningen på hjemplassen.
– Mamma sier aldri nei. Hun vet ikke hva det ordet er, sier den andre datteren Susanne Rebnord
Det var administrerende direktør Jørn-Henning Theis i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass som overrakte prisen til den intetanende vinneren.
– Det er en stor ære å dele ut denne prisen, som i år går til en ildsjel. Det er imponerende å se hvordan noen personer kan gjøre en stor forskjell for andre, sa Theis.
Det var Helge Dyrkolbotn, leder i Austrheim sokneråd og fellesråd som nominerte Rebnord.
– Hun er veldig aktiv i alt som skjer, om det er sommerfester eller filmkveld for eldre, sier Dyrkolbotn.
Han forteller at hun i 20 år har ledet eller vært med i Austrheim sokn sin diakoninemnd, og trekker spesielt fram at hun er et ja-menneske som i det stille kontinuerlig står på uten tanke på å kreve noe tilbake.
– Vi setter veldig pris på at noen gjør en slik jobb, år ut og år inn. Uten å få så mye annet igjen enn gleden av å hjelpe andre, sier Dyrkolbotn.
Det kan også nevnes at det var litt tilfeldigheter som gjorde at Rebnord i det hele tatt ble nominert.
– Jeg hadde helt glemt utlysningen da jeg fikk en påminning. Da tenkte jeg på henne veldig fort som en som virkelig fortjener heder og ære, sier Dyrkolbotn.
Diakonoprisen, eller «Regine Waages pris for diakoni og frivillighet» ble delt ut for første gang i 2022.
Prisen er kalt opp etter Regine Waage, som var den første forstanderinnen i stiftelsen fra 1920 til 1031.
34-åringen fra Kongo kom til Askøy og Norge som flyktning da hun var 16 år gammel. Hun hadde aldri hørt om sitt nye hjemland før hun ble vist en globus i flyktningleiren. Fra scenen fortalte hun om en stor overgang til både norske temperaturer og ikke minst kultur.
– Første gangen jeg tok bussen trodde jeg det var landesorg fordi alle satt for seg selv. Da forsøkte jeg å sørge sammen med de andre passasjerene hele veien til Bergen. Neste dag satt folk fortsatt alene, så dag forsto jeg at ingen var døde, sa tobarnsmoren.
Det var helt stille i salen. Bare avbrutt av varm latter fortalte den fargerike forfatteren og samfunnsdebattanten under tittelen «Omsorg på fremmedspråk» om hvordan det var å oppleve nye måter å omgås på, og mat som i starten framsto helt ubegripelig.
– Hvorfor mose kjøtt til kjøttdeig for voksne, og hvorfor var det bilde av hunder og katter på bokser? Det var til og med bilde av et barnehode. Jeg lurte fælt på hva dere egentlig spiste, sa hun med glimt i øyet.
I foredraget «Omsorg på fremmedspråk» la hun vekt på hvordan vi mennesker kan påvirke hverandre, og hun takket alle som har gitt henne muligheter.
– Selv om mangfold også skaper friksjon, trenger vi det for å utvikle oss. Jeg er fordi DU er, sa Irene Kinunda Ariyie.
Stiftelsen Diakonova Haraldsplass er i vekst, og det gjenspeiles i antall deltagere på den årlige lederdagen for virksomhetene. Mens det for tre år siden var 75 ledere samlet til faglig påfyll og inspirasjon, var det i år nærmere 130 i salen.
Årets tema var blant annet «Bærekraftig Helsetjeneste: Veien til fremtidsrettet kompetanse og høy kvalitet». Et spørsmål som ble stilt var hvordan vi som ideell samfunnsaktør kan bidra med fremtidens helsetjenester.
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i helse- og omsorgsdepartementet la vekt på at de ideelle aktørene er gode på å tenke nytt, og gjør at den offentlige helsetjenesten får brynt seg.
– Dere er helt rå på innovasjon. Vi får ikke til en så god helsetjeneste om vi ikke jobber godt sammen med de ideelle, sa statssekretæren.
Hun trakk spesielt fram sykehusene på Haraldsplass og Lovisenberg som ved å tenke nytt har gjort store framskritt.
– De har vist en unik evne til å hive seg rundt og finne nye og bedre løsninger, noe som for eksempel har gitt kortere ventetid, sa Rønning-Arnesen.
Hun la vekt på at det å sette mennesket i fokus er helt avgjørende for bærekraft, og at vi står foran en tid med flere eldre, flere kroniske sykdommer, større forventning hos brukerne og personellmangel.
– Velferdsstaten må fornye og bedre seg, og dere har en naturlig plass i den norske velferdsmodellen, sa statssekretæren.
Deltagerne på lederdagen fikk også høre om ny forskning fra professor Arild Wæraas og stipendiat Erika Eidslott om hva merverdien kan være i det å være ideelle.
– Vi har brutt begrepet merverdi ned i fire punkter: funksjonell, alturistisk, emosjonell og sosial, sa Wæraas.
Gjennom case-studier har det sett hvordan en stiftelses identitet, åndelighet og verdier kan bidra til både rekruttering og brukernes opplevelse av tjenestene.
– Merverdien ligger også til grunn når politikere velger blant flere aktører. Det holder ikke bare å være god. Man velger aktører som jobber verdibasert, har tillit og lang tradisjon med å jobbe for å realisere sitt formål – ikke privat rikdom, sa Eidslott.
At forskningen viser at det faktisk kan dokumenteres at finnes en ideell merverdi ble understreket av administrerende direktør Jørn-Henning Theis.
– Vi visste formålet vårt, men ikke så mye om hva det innebærer at vi er ideelle. Dette er viktig og avgjørende for vår eksistensielle berettigelse, sa Theis.
Institusjonssjef Elin Sjursen er stolt over at det har så mange nasjonaliteter blant de ansatte.
– Vi er et FN i miniatyr, sier Sjursen.
Se listen over land nederst i saken.
Hun forteller at den multinasjonale blandingen av ansatte i det store og det hele fungerer bra.
– Vi trenger mangfoldet. Det er berikende, og i tråd med strategien vår som er å gi muligheter og likt arbeid for alle, sier Sjursen.
Hun legger likevel ikke skjul på at det noen ganger er utfordringer.
– Språk er krevende i starten. Det kan være vanskelig å forstå kontekst i språknyansene, sier hun.
Hun forteller at de ikke har hatt noen store konfliktsaker, der religion eller kultur har vært årsaken.
– Jeg tror det handler om at selv om man har ulik religiøs og kulturell bakgrunn, så står vi sammen bak verdiene på Domkirkehjemmet. Det handler om menneskerettigheter, omsorg, verdighet og livskvalitet, sier Sjursen.
Hun trekker fram at når man behandler hverandre med respekt, så gir det større toleranse for andre sine ståsteder. Det mener hun de lykkes godt med og at det bidrar til at Domkirkehjemmet har liten utskifting av ansatte.
– Vi har også gitt mange en sjanse til å komme inn i arbeidslivet gjennom lønnstilskudd via NAV. Flere har tatt veldig godt vare på den muligheten og blitt betrodde medarbeidere, sier Elin Sjursen.
FOTO: Øystein Mehl Eide
Stiftelsen Diakonova Haraldsplass gjennomførte nylig et inspirerende styreseminar for alle våre virksomhetsstyrer. På agendaen sto bla historie, strategi, organisering, struktur og bærekraft, temaer som er essensielle for vårt arbeid nå og i fremtiden.
Gjennom dagen diskuterte vi hvilke historier vi har skrevet sammen og hvilke vi ønsker å skrive fremover. Hvordan kan vi best bygge videre på våre historiske røtter? Hvilken strategi vil føre oss mot våre mål? Hvordan skal vi organisere oss for å møte morgendagens utfordringer? Og hvilken struktur vil støtte vår visjon og verdier?
Hovedstyret i stiftelsen og virksomhetsstyrene gjør et viktig arbeid på vegne av samfunnet og brukerne. Det er både riktig og viktig å samle styrene til en felles styredag, og det er ikke minst givende å møtes og dele erfaringer. Vi ser frem til fortsettelsen å skrive nye historier sammen, preget av innovasjon, samarbeid og en sterk dedikasjon til våre felles mål.
FOTO/VIDEO: navn/kilde
Fagskolen Diakonova Holding AS ønsker å bidra til å sikre en fortsatt god drift og videre utvikling av Folkeuniversitetets Fagskole, inkludert dens fagmiljøer og studietilbud, ansatte og studenter.
– Folkeuniversitetets Fagskole og Fagskolen Diakonova er komplementære. En samling av disse fagmiljøene gir dagens og morgendagens studenter nye muligheter. Oppkjøpet skaper også nye muligheter for arbeidsgivere og samfunnet sier styreleder i Fagskolen Diakonova Holding AS, Ingunn Moser.
– Vi er forpliktet til å ivareta studentenes rettigheter og muligheter, samt sørge for at fagmiljøer og ansatte kan fortsette å utvikle seg. Vårt mål er å bygge videre på den sterke posisjonen fagskolen allerede har, og vi har et svært langsiktig perspektiv, sier Jørn-Henning Theis, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.
–Det er trist at Folkeuniversitetet etter nesten 160 år må legge inn årene. Så er vi likevel glade for at vi klarte å sikre selskapet Folkeuniversitetets Fagskole AS videre drift gjennom en avtale med denne nye eieren, sier Lina Vibe, styreleder i Folkeuniversitet.
Fagskolen Diakonova AS er organisert som et ideelt aksjeselskap, og eies av Stiftelsen Diakonhjemmet, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Ferd AS gjennom Fagskolen Diakonova Holding AS.
Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorg. Fagskolen har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen har en ambisiøs strategi for perioden 2024-2030 som legger grunnlaget for bærekraftig vekst og utvikling. Les mer her.
Folkeuniversitetets fagskole AS er et heleid selskap av Folkeuniversitetet.
FOTO/VIDEO: navn/kilde
FOTO: Astrid Aarhus Byrknes
Personvernerklæring
