Aktuelt

Det var jubileumshelg på SØSTERHJEMMET på HARALDSPLASS/Haraldsplass diakonale stiftelse 16.10.2021 (jubileet skulle vært i 2020). Jubilantene som var inviterte, startet sin 3-årige sykepleierutdanning v/Bergen Diakonissehjems sykepleierskole for 71-, 61-, 51- og 41 år siden. Jeg hadde det ærefulle oppdrag å hilse til jubilantene med noen refleksjoner over temaet: Fra begynnelsen til akkurat nå.

Les kåseriet som også har stått på trykk i Magasinet Haraldsplass nr.1/22

FRA BEGYNNELSEN TIL AKKURAT NÅ!

Å jubilere – å holde jubileumsfest, er å feire noe viktig og fint som skjedde for mange år siden. Når vi holder jubileumsfest i dag, feirer vi ikke bare det som skjedde den gang da. Nei vi feirer hele det tidsspennet som er fra det tidspunkt utdannelsen din startet, og fram til i dag. Det betyr at vi feirer dere som kom som elever/studenter ved denne institusjonen i 1951, 1961, 1971 og 1981 og den sykepleietjeneste den enkelte av dere har bidratt med i årenes løp: FØRST – de tre årene dere var her som elever/studenter. Da ble grunnkunnskapen lagt for den sykepleietjenesten dere etter hvert gikk ut i. SÅ – feirer vi all den kunnskapen og erfaringen dere har ervervet dere gjennom mange år i yrket. VIDERE– tenker jeg på alle de menneskene den enkelte av dere har vært i kontakt med gjennom årene som sykepleier. Samlet sett blir dette et stort, stort antall pasienter, pårørende, kollega og andre samarbeidspartnere. Så i dag feirer vi et gigantisk jubileum.

Tar vi et tilbakeblikk og spør:” Hva var ditt motiv for å komme til Haraldsplass for å utdanne deg til sykepleier?” Det er bare du som kan svare på hva som var din motivasjon. Jeg har vært så heldig å få være lærer for mange sykepleiestudenter, og jeg har hatt veiledningsoppdrag for mange sykepleiegrupper rundt om i ulike helseforetak. Da har jeg snakket både med studenter og med erfarne sykepleiere om hva som motiverte til utdanningen, og hva som motiverer for videre sykepleietjeneste. Her er noen felletrekk:

Sykepleiestudenter uttaler: Jeg ønsker å få arbeide for og med mennesker. Jeg ønsker å være med å gi omsorg og behandling til syke som trenger hjelp. Jeg ser at dette er et spennende yrke med mange muligheter.

Sykepleiere, ofte med lang yrkeserfaring uttaler: Det er meningsfylt å være i et yrke, der jeg kommer nær mennesker som trenger omsorg og behandling. Det er fint å oppleve gleden når pasienter blir friske og kan starte opp igjen med aktiviteter og arbeid. Det er verdifullt å få være hos og få følge med, dem som ikke kan bli frisk og som vet at døden nærmer seg.

Denne jubileumsdagen er en feiring av den forsiktige begynnelsen, da dere startet på sykepleierutdanningen her ved Haraldsplass.  Og det er en feiring av all den kunnskap, erfaring og kompetanse som bor i dere nå.

FORANDRING OG NYSKAPNING

Dere som vi feirer jubileum for i dag, er en generasjon sykepleier som har vært med på store endringsprosesser i sykepleieyrket og i samfunnets helsetjenester. Kunnskap og erfaring dere sitter inne med, er kunnskap og erfaring som er i stadig endring. Jeg pleier å si at noe av den kunnskapen jeg lærte i min sykepleierutdanning midt på 1960- tallet, betraktes som livsfarlig for syke mennesker i dag. Som f.eks.: Hjerteinfarkt pasienten skulle behandles med absolutt sengeleie – det vil si å ligge helt stille i sengen i mange dager/gjerne i 10 – 14 dager. Det samme galt nyopererte pasienter med store abdominaloperasjoner. Sykepleien handlet da om å gi hjelp og omsorg til absolutt alt pasienten trengte gjennom hele døgnet.

Store endringer har handlet om kunnskapsutvikling innenfor diagnostikk, medikamentell behandling, utvikling av teknologi og digitalisering. Helsevesenet er en del av den utviklingen som ellers har skjedd i samfunnet. På tross av alle endringene, så våger jeg å påstå: Den viktigste grunnkunnskapen i sykepleietjenesten som var gjeldende for 40, 50, 60 og 70 år siden, er fortsatt gjeldende. Det er hva som skjer i møte mellom sykepleier og pasient:

Det er Øyne som ser – Ører som hører – Håndtrykket som varmer – Stemmen som trøster og gir råd – Hjelp til å leve med sitt urolige hjerte – være sett, forstått og tatt imot av den som er der, og som ikke viker unna når livets horisont er mørk (Eivind Skeie sin observasjon i møte med medarbeidere ved Haraldsplass Diakonale sykehus 2014).

Dette er livskunst som erverves når en tar på alvor motivasjonen som var ved utdanningens begynnelse, og som får følge med når kunnskap og erfaring er i endring.

INSTITUSJONEN HARALDSPLASS HAR VÆRT OG ER I KONTINUERLIGE ENDRINGSPROSESSER Det har vært stadig nye byggeprosjekter på eiendommen Haraldsplass. Dette har skjedd som en konsekvens av at nye fagfelt har vokst framved sykehuset, og at nye etter- og videreutdanninger har sett dagens lys på sykepleierhøgskolen. Den stolte og fine bygningen som sto ferdig på Haraldsplass i 1940, har blitt rehabilitert og påbygd mange ganger. Høyskolebygget som ble reist i 1992, utvides i disse dager, og knyttes sammen med det nye sykehuset: Haraldsplass diakonale sykehus.  Her utvikles spennende samdriftprosjekter som handler om vekselvirkningen mellom teori og praksis.                                                                                                                                Så kan en spørre: Hvordan har det gått med verdigrunnlaget og den diakonale visjon som institusjonen ble tuftet på i 1918? Jeg nevner noen synlige symboltunge trekk, som viser hvordan det kristne verdigrunnlaget lever videre inn i nåtiden:                                                                                                           a) Paragraf 1 i Grunnreglene fra stiftelsesdatoen 1. mai 1918, har fortsatt følgende formulering: Haraldsplass diakonale stiftelse har som formål å fremme kristen omsorg for mannesker, gjennom å utdanne og å drive virksomheter basert på et kristent verdisyn. I tillegg har institusjonen følgende VISJON: Kompetanse med hjertevarme.                                               b) Det er ikke bare i grunnreglene de kristne verdiene formuleres. Den kristne diakonissetjenesten er bokstavelig talt nedfelt i grunnmuren i byggene som er reist på eiendommen. Grunnsteinene som høytidlig er blitt lagt ned, inneholder et skrin der det blant annet ligger et Diakonissekors. På diakonissekorset står følgene inskripsjon: AV GUDS NÅDE TIL GUDS ÆRE.                                                                                                                                              c) Den gamle tradisjonen med morgenbønn i Søsterhjemmets kapell, holdes i hevd med en kort morgenbønn hver dag kl 08.00.                                                                                                      d) Høsten 2021 ble et nytt sykehuskapell som ligger i skjæringspunktet mellom sykehuset og høyskolearenaen, vigslet av biskop Halvor Nordhaug. Her er det mulighet for stillhet, bønn og personlige samtaler om tvil og tro i en hektisk hverdag.

Med dette gratulerer jeg jubilantene som vi feirer i dag. Til Haraldsplass Diakonale Stiftelse ønsker jeg alt godt for alle oppgaver dere tar ansvar for å videreføre i en stor og viktig diakonal tjeneste.

Ønsker du å utvikle en nasjonal aktør innen ideelt barnevern? Vi søker Direktør barnevern.

Haraldsplass Diakonale Stiftelse driver Haraldsplass Barnevern, og er i ferd med å kjøpe opp Serio Ungdomssenter AS. Vi søker nå en direktør som kan utvikle det sammenslåtte selskapet til å bli en ledende nasjonal aktør innen ideelt barnevern.

Verdighetsenteret er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider for en verdig alderdom for alle. Dette gjør Verdighetsenteret gjennom etterutdanninger, kurs, fagdager og arrangementer.

Verdighetsenteret er en av Stiftelsens nyere leietakere på Haraldsplass Helsecampus. Dette er et sterkt faglig miljø med høy kompetanse, og som passer som «hånd i hanske» på Haraldsplassområdet. Det er mange som ønsker seg inn som leietakere på Haraldsplass Helsecampus, og Verdighetsenteret var en av disse som så at her er det gode muligheter for både samarbeid og samhandling i et faglig sterkt miljø.

Haraldsplass Diakonale Stiftelse er glad for at å være vertskap for Verdighetsenteret, og ønsker senteret og medarbeiderne der hjertelig velkommen til Haraldsplass Helsecampus og ser frem til et godt samarbeid og samhandling!

Etter to år med digitale konferanser og kurs, kan man endelig møtes igjen til faglig påfyll og sosialt samvær.

5. og 6. mai deltok Turid Drange (Stiftelsen Domkirkehjemmet), Anja Hellebø (Stiftelsen Domkirkehjemmet) og Ina Ottesen (Haraldsplass Diakonale Stiftelse) på Visma Community Live. To dager med flotte innlegg fra bland annet Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Øystein (Pølsa) Pettersen samt mye god produkt- og systeminformasjon fra Visma. Torsdag kveld var det duket for festmiddag med et fantastisk show og prisutdeling.

Siljuslåtten Sykehjem og Stiftelsen Domkirkehjemmet deltar i et nettverk sammen Bergen Rødekors Sykehjem AS, Landås Menighets Eldresenter, Stiftelsen Metodisthjemmet Bergen og Slettebakken Menighets Eldresenter.

Nettverket har jobbet sammen i mange år og har deltatt aktivt i utviklingen ved å ta i bruk nye moduler, alltid se etter «best practice» og stille spørsmål til Visma. Visma tildelte derfor nettverket prisen for Årets Ambassadør.

Vi gratulerer alle de dyktige og engasjerte medlemmene i nettverket. Vel fortjent!

Haraldsplass Diakonale Stiftelse har gjennom hovedstyret opprettet en ny Diakonipris. For første gang skal prisen som har fått navnet «Regine Waages pris for diakoni og frivillighet» deles ut under diakonikonferansen i Bergen høsten 2022.

Med en egen Diakonipris vil  Stiftelsen Bergen Diakonissehjems legat for Diakonal Virksomhet sette fokus på viktigheten av diakoni og frivillighet i dagens samfunn. Det blir gjort mye godt arbeid av både enkeltpersoner, men også gjennom frivillige lag og organisasjoner i Bjørgvin på dette området.

-Nå vil vi være med å anerkjenne, hedre og gi oppmuntring til noen av de som tar del i det diakonale og frivillige arbeidet, sier forstanderinne ved Haraldsplass Diakonale Stiftelse Rollaug Haugland Waaler.

I henhold til formålet skal stiftelsens netto overskudd jfr. §3c hvert år deles ut til diakonale tiltak i Bjørgvin Bispedømme.

Diakonale tiltak for barn og unge skal spesielt  tilgodesees ved tildeling. Søknader som er direkte rettet mot hjelpetrengende personer innenfor et tiltak skal prioriteres.

«Regine Waages pris for diakoni og frivillighet»  skal deles ut til diakonal innsats i Bjørgvin. Den kan gis til:

• Enkeltpersoner, institusjoner, organisasjoner, foreninger eller grupper som tilfredsstiller kriteriene.
• Diakonal innsats som vil bli prioritert skal ha preg av inkludering, omsorg, «empowerment» og gjerne nytenkning.

Prisen vil ha sin egen jury bestående av representanter fra Haraldsplass Diakonale Stiftelse, DnK Bjørgvin og fra KIA.

Prisen vil bli delt ut på Diakonikonferansen «Diakoni Bjørgvin» som arrangeres hvert annet år.

-Vi gleder oss virkelig over alle de muligheter som denne diakoniprisen vil gi bla det å synligjøre diakoni og frivillighet. Nå håper vi på mange innspill til kandidater og håper prisen kan bli et løft for diakoni og frivillighet, sier Rollaug Haugland Waaler.

«Nye Haraldsplass» var opprinnelig et byggeprosjekt som startet i 2004 i Haraldsplass Diakonale Sykehus, primært for å fornye sengepostene. Etter hvert ble prosjektet både nytt hovedbygg og rehabilitering av det gamle sykehuset, samt etablering av campus for VID vitenskapelige høgskole i Bergen.

Det siste byggetrinnet som startet i 2018 kalles gjerne for «Rehabilitering- og tilbyggsprosjektet». Dette favner både rehabilitering av gammel bygningsmasse og 2 nye bygg (Forbindelse- og mellombygget). Prosjektet har vært et komplekst og krevende byggeprosjekt. Mange aktører har vært involvert, over lang tid og flere stadier, og prosessene har vært store og omfattende for å sikre bærekraftige løsninger for alle involverte.

Det var en stor milepæl når alle de største byggeprosjektene var fullført og landet. Resultatet er blitt en spennende campus for VID vitenskapelige høgskole, tidsriktige behandlingsareal, samt nye sambruksarealer mellom Haraldsplass Diakonale Sykehus, VID og Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Stiftelsen har vært en sentral aktør som eier og byggherre. Den som har ledet prosjektet og de mange prosessene har vært programdirektør Kim Sperstad. Kim Sperstad er ansatt i Stiftelsen, og har med sin erfaring fra «Nye Haraldsplass» ledet prosjektadministrasjonen på en forbilledlig måte!

Vi har tatt en prat med Programdirektøren om rehabiliteringsprosjektet som er bygg for fremtiden!

Det første jeg må spørre om handler om hans rolle i prosjektet.

Hvordan har det vært å arbeide med «Nye Haraldsplass»?

-Jeg kom inn i Stiftelsen som Programdirektør i februar 2019, men før det var jeg ansatt på sykehuset. For meg har det vært et stort privilegium å få arbeide med dette prosjektet, både fra sykehussiden og nå de siste årene i rollen som byggherre i Stiftelsen. Det å oppleve utviklingen, se konkrete resultater og jakte de beste løsningene har vært givende!

Fortell litt om organiseringen, prosessene og medvirkningen fra partene

-Det har vært mange aktører som har tatt del i dette prosjektet, som har vært organisert i 7 delprosjekter. Delprosjektene har vært organisert innenfor fire parallelle prosjektstrukturer mot leietakerne, der alle har hatt sine egne «styrer» og sine egne finansielle rammer, budsjett og økonomi. Det har vært fire parallelle styringsorgan, der alle har hatt sine egne «styrer» og sine egne finansielle rammer, budsjett og økonomi.  Når man skal håndtere opp imot syv delprosjekt, og mange ulike entreprenører så sier det seg selv at det blir mange aktører som må samhandle! Gjennomføringen av byggeprosjektet har derfor fordret god ledelse og samarbeid og det har vært viktig med medvirkning fra alle partene! Jeg må få fremheve sykehuset vårt som gjennom denne byggetiden med mye støy og forstyrrelser har hatt full drift i alle faser av prosjektet. Det har imponert meg, og jeg vil rose sykehuset for godt samarbeid og fleksibilitet.

Programdirektør Kim Sperstad har gjennom byggeperioden sett hvor viktig det er med samhandling og samarbeid for å lykkes i et så stort og omfattende rehabiliteringsprosjekt. Mange saker skal løses underveis, og uforutsette hendelser kan oppstå. Da er det viktig å kunne snu seg fort og finne løsninger sammen.

Gode medarbeidere er avgjørende!

Hva har vært suksess faktorene i prosjektet?

-Det er mange faktorer som bidrar positivt inn i et byggeprosjekt, men jeg vil fremheve tre ting i dette prosjektet som for meg har vært viktig, sier Kim Andre Sperstad.

For det første: godt samarbeid med prosjektorganisasjonene hos leietakerne. Her vil jeg spesielt nevne Tove Zachariassen som representerer sykehuset, og Jon Solsrud ved VID vitenskapelige høgskole.

For det andre vil jeg ta frem de dyktige medarbeiderne i prosjektorganisasjonen i Stiftelsen, og de gode eksterne prosjektlederne og byggelederne.

Det tredje jeg vil ta frem som en viktig suksess faktor er satsingsviljen og den fremoverlente holdningen til Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Det har vært noen kritiske faser der vi har sett på rammene for prosjektet, nedskalering, endringer mm, men her har Stiftelsen virkelig tatt beslutninger for fremtiden. Jeg vil berømme adm.dir Jørn-Henning Theis og Stiftelsens Hovedstyre for viljen til å finne løsninger, satse og tenke offensivt. Det har vært utfordrende med økonomien, men så å si alt vi planla er blitt gjennomført, og det er takket være en ledelse og et Hovedstyre som ikke har skygget unna de vanskelige avgjørelsene!

Gjennom denne samtalen med Programdirektøren så slår det meg hvor stort og viktig dette byggeprosjektet har vært, og ikke minst at det var helt nødvendig å sikre fremtidsretta areal for alle parter. Jeg merker og opplever den gode stemningen blant ansatte, studenter og besøkende til Haraldsplass Helsecampus! Ved flere anledninger har jeg fått spørsmål om vi nå er ferdig og i mål med byggeprosjektene på Haraldsplass. Da er det betimelig å spørre Kom Andre Sperstad om nettopp det!

Er vi i mål med «Nye Haraldsplass»?

-Nei, vi er ikke helt i mål! Vi har en god del som skal gjøres også i 2022. Vi skal ferdigstille utomhus, vi skal jobbe videre med kontorprosjekt for sykehuset og en del praktiske ting som å skifte ventilasjonsaggregat til operasjonsareal for å nevne noe. Så er det jo innredningen av 4.etasje i mellombygget som pr i dag er et råbygg og som forhåpentligvis blir det neste større byggeprosjektet vi tar fatt på! Ellers har vi en stor jobb med å få laget en ny framtidsrettet reguleringsplan for hele området. Det er gjennom reguleringsplanen at vi kan legge en god struktur for en fremtidig utnyttelse og utvikling av Haraldsplass Helsecampus. Det nye bybanestoppet på området gir oss muligheter og grunnlag for å utnytte arealene bedre. Jeg tror at både helse- og utdanningssektoren vil oppleve en vekst i fremtiden, og vekst krever større arealer. Samtidig skal vi ta vare på det park preget området har, de arealene som er vernet og som vi har et ansvar for å forvalte, som bla Alleen. Det vil bli viktig å finne en god balanse mellom vern og vekst, avslutter Kim Andre Sperstad.

Haraldsplass Helsecampus hadde i dag besøk fra representanter fra Hordalandsbenken på Stortinget.

Det er alltid inspirerende å møte stortingspolitikere, og i dag var fokus på mangfoldet av virksomheter under Haraldsplass Diakonale Stiftelse.

Haraldsplass Helsecampus som ble offisielt åpnet 19.april i år fikk i dag besøk av en delegasjon fra Hordalandsbenken på Stortinget. Det er alltid hyggelig og det er viktig for oss å ha god dialog og kontakt med våre oppdragsgivere og de som gir oss rammene for de tjenestene vi gir til innbyggerne. Vi blir inspirert når stortingspolitikerne vil besøke oss og lære om oss, og vi håper vi også får gi inspirasjon og vise vårt engasjement for tjenesteutvikling, omsorg og kvalitet når vi har slike viktige besøk.

I dag på under en time fikk vi presentere mangfoldet av virksomheter i Stiftelsen, og på den måten sette fokus på ideell sektor som samfunnsaktør. Ideelle virksomheter må være både ønsket og villet fra myndighetene, og vi håper denne timen var med å belyse nettopp hva de ideelle bidrar med.

Takk for besøket, og velkommen tilbake!

Tanken om å hegne om sitt eget og lukke seg inne med sine likesinnede er en sikker vei til nedleggelse og avslutning for en virksomhet. Samarbeid, raushet og samhandling åpner opp, det gir næring og luft, og tanker og nye visjoner. Og det fører til nye handlinger, nye praksiser, med økt kvalitet, økt interesse, og bedre resultater.

Dette er ideen bak Haraldsplass Helsecampus. Åpenhet og raushet! Samhandling, ulike aktører, og etablering av nye møteplasser er mer enn bare en ide og en god tanke. Samhandling og samarbeid vil bli helt avgjørende for fremtiden for mange virksomheter.  Ikke minst her hos oss.

På Haraldsplass Helsecampus har vi selvsagt våre egne virksomheter som Haraldsplass Diakonale Sykehus, VID vitenskapelige høgskole og Haraldsplass Barnevern. At Helse Bergen, Høgskolen på Vestlandet og Universitetet i Bergen har flere lokaliseringer i og på området er unikt, og gir det beste grunnlag for samarbeid og spennende samhandling. Flere spennende aktører er nå lokalisert her på Haraldsplass: Noklus, Verdighetsenteret, Helse Bergen, Bergen kommune, Olaviken og Sykehusapotekene Vest. Og flere er på vei! Alrek Helseklynge med akkurat samme grunntanke som oss ligger rett over veien for Haraldsplass, og er en gavesom gir mange muligheter.

Styreleder i VID vitenskapelige høgskole, Torger Reve, er en nestor innenfor «klyngetenkning» i Norge. I en artikkel skriver han (sammen med Owe Hagesæther) at «det er samspillet mellom ulike aktører … som skaper en effektiv klynge. Det er nettopp dette samspillet som må til for å skape et innovativt økosystem. En klynge er med andre ord ikke et nytt næringsbygg eller et bygg til forskning og utvikling. Det er heller ikke en samling med bygg eller en campus på et universitet.» (https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2018/02/hva-naringsklynger-er/)

En klynge er ikke et bygg eller nye bygg. Haraldsplass Helsecampus er heller ikke bygg, – det er et konsept! Det er samspillet og samhandlingen som skal skape nye muligheter og nye tanker til beste for de vi er til for!

Vi som en diakonal stiftelse og diakonale virksomheter er forpliktet til å skape innovasjon, stå godt på skuldrene til de som har våget og vist mot gjennom hundre år, og videreutvikle gode og fremtidsrettede tjenester innenfor alle våre områder.

Vi tror at samarbeid og samhandling, med en utstrakt deling- og åpenhetskultur, kommer til å være det bærende i videreutviklingen av kunnskapssamfunnet. Ikke bare ønsker Haraldsplass å være en del av det, vi ønsker å bidra inn i det, stimulere til det og være en aktør gjennom samarbeid og utvikling.

Haraldsplass Helsecampus skal være en samarbeidsarena. En samhandlingsarena. En arena for innovasjon, forskning og utvikling. De ulike aktørene på området representerer dette hver for seg på viktige samfunnsområder. Nå kan vi skape noe helt nytt sammen!

Våre egne virksomheter skal bidra med både forskning, utdanning og ikke minst være nær brukere og pasienter, enten det er sykehus, barnevern, eldreomsorg, forskning og utdanning. Alt basert på vårt kristne verdisyn: At et hvert menneske er ukrenkelig og unikt. Og akkurat det bør utfordre oss til å våge, samhandle og tenke nytt hver eneste dag!

Jørn-Henning Theis

Administrerende direktør

I dag, tirsdag 19. april, innviet VID vitenskapelige høgskole Bergen sin nye campus og har nå formelt flyttet inn i Haraldsplass Helsecampus.

Den offisielle åpningen var det forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe som sto for. Til stede var også helseminister Ingvild Kjerkol og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen.

Med åpningen av Haraldsplass Helsecampus sørger VID for at studentene kan få en utdanning for fremtiden. Jeg er særlig imponert over det nye Senter for simulering og ferdighetstrening der studentene skal få trene på situasjoner de kommer til å møte i arbeidslivet, og jeg gleder meg på vegne av dagens og morgendagens studenter og pasienter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Haraldsplass Helsecampus er et samarbeid mellom Haraldsplass Diakonale Stiftelse, Haraldsplass Diakonale Sykehus og VID vitenskapelige høgskole. VID vitenskapelige høgskole sin campus på Haraldsplass i Bergen er sammensatt av nye og historiske bygninger til en moderne, fremtidsrettet høgskole som samhandler tett med Haraldsplass Diakonale Sykehus.

─ Vi ønsker å etablere et unikt kunnskaps- og innovasjonsmiljø. Vi kan allerede se at når mennesker og fagmiljø møtes, så settes ting i gang, sa Jørn-Henning Theis, administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Stiftelse under dagens åpning.

Haraldsplass Helsecampus er det nyeste tilskuddet til VIDs moderne campuser i Stavanger, Oslo og Bergen. Rektor Bård Mæland ved VID vitenskapelige høgskole fremhevet at det på Haraldsplass Helsecampus er kort vei til et moderne ferdighetssenter, sykehus og praksissted.

─ Haraldsplass Helsecampus viser nye måter å drive utdanning på. Her tilbys undervisningsrom som er utstyrt på helt nye måter for å kombinere forelesninger med mer interaktivitet, sa rektor Mæland.

Her skal det legges til rette for et godt og helsefremmende studie- og arbeidsmiljø. Studenter og ansatte både fra VID og sykehuset vil oppleve faglige utfordringer, fellesskap, arbeidsglede, lik tilgang til deltakelse og konkrete muligheter for utvikling av egen kompetanse.

Teknologi har bidratt med nye måter å jobbe på, og medfører blant annet at sykehusets ansatte bruker mer av sin tid sammen med pasienten.

─ På vårt nye sykehus har vi tatt i bruk ny teknologi som støtter opp under god pasientbehandling og høy pasientsikkerhet. Dette vil studentene møte hos oss, sa administrerende direktør Kjerstin Fyllingen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Kort om Haraldsplass Helsecampus

I mai 1918 startet den første eleven på Diakonissehjemmet som i dag er Haraldsplass. Da hadde det vært drevet sykehus og arbeid for fattige i Bergen i mange år allerede. Haraldsplass Diakonale Sykehus driver lokalsykehus for 147 000 innbyggere, som gjør oss til det 12. største akuttsykehuset i Norge, der det kommer mellom 40-50 ambulanser inn til oss hver dag.